Fotografer frykter droneforbud i Oslo

Stor-Oslo fra Liertoppen senter i sørvest til Rotnes i Nittedal i nord og Sørum i øst. Det er området der det foreslås at politiet på kort varsel skal kunne nedlegge et midlertidig forbud mot å fly droner.

Det frykter fotografer i media at skal gjøre deres arbeidshverdag vanskeligere.

– Det vil kunne ramme oss og andre profesjonelle aktører på en uforholdsmessig måte fordi det kan bli ulovlig å fly selv på steder som er langt fra det stedet som politiet ønsker å beskytte.

Det sier Aftenpostens fotojournalist Hans O. Torgersen. Han anslår at han flyr med droner i Stor-Oslo rundt en gang i uka året gjennom. Oppdragene er stort sett knyttet til å filme og fotografere byggeprosjekter og hendelsesnyheter som ulykker eller branner.

Frykter mer byråkrati

NRK Luftfoto gjennomfører opp mot 250 oppdrag med drone i Oslo-området i året. Det dreier seg om dramaproduksjoner, i valgår flys det mye mellom Stortinget og valgvakene og da Sommeråpent ble spilt inn i Oslo var det droneflygninger daglig.

NRKs Reidar Otto Johnsen frykter økt byråkrati med forslaget.

– Jeg er ikke engstelig for å bli stoppet mange steder, men for det jeg ser som unødvendig byråkrati.

For hver planlagte flygning sender han søknad til Luftfartstilsynet og flere andre offentlige etater. Johnsen fremhever NRK som en profesjonell aktør der de rundt 25 flyfotografene har gjennomgått omfattende opplæring.

– Poenget med forslaget er å hindre unge folk som flyr ulovlig. Vi profesjonelle blir rammet fordi vi er lett synlige. Det er som å sette en stopper for all biltrafikk fordi noen kjører med trimmede mopeder.

– Urimelig

Det er Luftfartstilsynet etter samråd med Oslo Politidistrikt som ønsker å opprette åtte såkalte sovende soner der droneaktivitet midlertidig kan forbys. Forslaget som nå er på høring er ment å ivareta viktige samfunnsinteresser. Eksempler på når sonene kan aktiveres er ved statsbesøk, store arrangementer og alvorlige trusselsituasjoner.

I dag kan det også innføres midlertidig flyforbud, men det krever seks måneders varslingstid. Dessuten må hensynet til media i dag vurderes ved et slikt forbud.

– Her er greia at politiet bare skal få trykke på en knapp, så er det ulovlig å fly, sier Johnsen.

Interesseorganisasjonen UAS Norway har 1.300 medlemsbedrifter som bruker droner i arbeidet. Medlemmene inkluderer selskaper innen transport, kraft og media. Daglig leder Anders Martinsen, som selv er frilansfotograf, karakteriserer forslaget som urimelig.

– Vi stiller oss undrende til hvorfor de ikke kan opprettholde dagens praksis som mange opplever som bra. Det fremstår som de vil ha sovende restriksjonsområder som gjør at de slipper å gjøre avveininger hver gang områdene skal aktiveres.

– Lettere å forstå

Presseorganisasjonene er sterkt kritisk til forslaget, som de mener er en omgåelse av kravet om at det skal vurderes om inngrepet er nødvendig. I utgangspunktet mener Presseforbundet, Journalistlaget og Redaktørforeningen at forslaget må trekkes, og at Samferdselsdepartementet må komme på banen med en mer overordnet utredning.

I det minste krever de at det åpnes for å gi dispensasjon fra forbudet for samfunnsnyttige formål, der media inkluderes.

Et slikt unntak mener også fotografene er løsningen. Reidar Otto Johnsen viser for eksempel til at det fungerte fint når NRK filmet med drone under besøket av hertugparet fra Storbritannia tidligere i år.

– Vi fikk fly etter risiko- og sikkerhetsvurderinger. Droner var en stor del av bildet. Det ble en stor suksess. Vi fløy blant annet i Holmenkollen da hertugparet lekte i barnehagen og stod på ski. Det var helt uproblematisk.

– Hvor viktig er disse bildene for journalistikken?

– Vi får mange tilbakemeldinger om at nyhetsinnslagene er lettere å forstå fordi seerne får bedre oversikt. Så får vi unike bilder som folk ikke har sett før. Så du kan fortelle på en helt annen måte. Bildene gir krydder til fortellingen som gjør det mer interessant å se på.

– Hemmelighetskremmeri

Både Johnsen og Aftenpostens Hans O. Torgersen sier at samarbeidet med politiet i dag er godt. Sistnevnte søker der det er påkrevd og ber om tillatelse fra innsatsleder under hendelsesnyheter.

Han har ikke noe anslag på hvor ofte eventuelle sovende soner kan bli aktivert.

– Det vet vi ikke, for dette er litt omgitt av hemmelighetskremmeri. Men det kan vel fort skje et titalls ganger i løpet av et år.

Muligheten til å søke unntak fra forbudet mener han er tilstrekkelig.

– For dette vil ikke skje hver dag. Men det er viktig for oss å få lov til å fly likevel hvis vi ikke er i umiddelbar nærhet av det politiet ønsker å beskytte.

Medieorganisasjonene argumenterer ut fra ytringsfrihetsbestemmelsene i Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonens (EMK) artikkel 10 for at redaksjonell virksomhet unntas fra flyforbudet.

– Det vil medføre en vesentlig begrensning i medienes muligheter for produksjon og opptak hvis de blir rammet av et så inngripende forbud, heter det i høringssvaret.

Anders Martinsen i UAS Norway sier at forslaget ikke bare rammer medievirksomhet, men også andre formål som når transportselskapet Ruter vil inspisere en buss som har havarert eller et energiselskap som vil inspisere kraftledninger.

– Dette er et av luftrommene som er mest presset i Norge. Problemet er at hvis man først innfører dette forslaget, er det vanskelig å få vekk igjen.

Både han og fotografene understreker at kritikken mot forslaget ikke må forstås som at de reiser tvil om politiets behov for det de ønsker å skjerme.