Det nye nødnettet skaper store utfordringer i kommunikasjonen mellom politiet og mediene. Foto: Politiet/Torgny Alstad/Flickr.com
Det nye nødnettet skaper store utfordringer i kommunikasjonen mellom politiet og mediene. Foto: Politiet/Torgny Alstad/Flickr.com

Mediene må nøye seg med politiets Twitter-meldinger

Nødetatene har vilje, men ikke ressurser til å gi redaksjonene mer informasjon.

Publisert Sist oppdatert

Slik oppfatter presseorganisasjonene situasjonen etter et møte mandag med Politidirektoratet, Helsedirektoratet, Direktoratet for nødskommunikasjon og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Presseorganisasjonene frykter at mediene fortsatt vil gå glipp av viktig informasjon om ulykker, branner, voldsepisoder og andre dramatiske hendelser. Twitter-meldingene som blant annet politiet sender ut når noe skjer vil aldri tilfredsstille redaksjonenes behov, slår juridisk rådgiver Kristine Foss i Norsk Presseforbund fast overfor Journalisten etter møtet mandag ettermiddag.

Les også: Dette forteller politiet ikke om

Det holder ikke med Twitter

Vil ha egen tjeneste

– Det holder ikke med Twitter. Vi har meldt inn behovet for en egen varslingstjeneste fra nødetatene til mediene. Vi må ikke komme dit at etatene opplever at de må velge mellom å redde liv eller å informere pressen når ting skjer, sier Foss.

Hun deltok sammen med NPs generalsekretær Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening og nestleder Hege Iren Frantzen i Norsk Journalistlag.

Presseorganisasjonene hadde et møte med nødetatene i fjor sommer og møttes mandag på nytt for å følge opp temaet.

 
Pressesjef i Politidirektoratet, Gase Handeland, koordinerte mandagens møte. Han bekrefter overfor Journalisten at det ikke ligger an til noen snarlig løsning på medienes behov for egne meldinger fra politiet om viktige hendelser.
 
– Vi har ingen slik teknisk løsning i dag. Dette behovet står heller ikke fremst i rekken av oppgaver i forbindelse med den pågående politireformen, som innebærer at vi går fra 27 til 12 politidistrikter. Men det er viktig at kontakten med mediene blir fulgt opp. Derfor kommer vi til å fortsette å møtes, sier Handeland.
Kristine Foss, jurist i Norsk Presseforbund, varsler at presseorganisasjonene nå vil ta saken<br>opp med Justisdepartementet. Foto: Kathrine Geard
Kristine Foss, jurist i Norsk Presseforbund, varsler at presseorganisasjonene nå vil ta saken
opp med Justisdepartementet. Foto: Kathrine Geard

Mediene etterlyser en løsning slik at de får den informasjonen som de hadde fri tilgang til tidligere, blant annet gjenom politiradio og telefonkontakt med politiet. Før møtet mandag håpet organisasjonene på en enighet om å få på plass en egen varslingskanal fra nødetatene.

Har ikke ressurser

Vi ønsker en elektronisk, automatisert varslings-funksjon

– Det var et konstruktivt møte. Vi var alle enige om at ting kan og bør bli bedre, men etatene sier at de ikke har ressurser til å etablere en egen teknisk løsning for mediene. Det krever et utviklingarbeid som heller ikke vi har kompetanse til. Men det er ikke nødvendigvis nødetatene som må komme med en løsning for varsling. Hvis det er noen som sitter på gode løsninger så er jo det selvfølgelig interessant, sier Foss.

Presseorganisasjonene mener det er nødvendig å vurdere behovet for en egen informasjonskanal i forbindelse med det pågående arbeidet med politireformen. Ifølge Foss vil et naturlig neste skritt være å ta saken opp med Justisdepartementet, som har det overordnede ansvaret for beredskapsarbeidet i Norge.

– Vi har en jobb å gjøre med å sikre ressurser til dette informasjonsarbeidet. Vi trenger faste rutiner som bestemmes sentralt, ikke av det enkelte politikammer. Dette må ses i et større perspektiv enn enkelthendelser.

LUKKET NØDNETT

• Etter den etappevise innfasingen av det nye, lukkede nødnettet fra 2013 av opplever medier over hele landet at informasjonsflyten fra politiet og andre nødetater ikke er god nok.

• Derfor er redaksjonene i større grad avhengig av det politiet og andre nødetater sender ut av informasjon på Twitter eller gjennom pressemeldinger.

• Presseorganisasjonene krever en gjennomgang av regelverket og en ny løsning for å informere mediene.

Ikke nok med Twitter

Mediene ønsker med andre ord sentrale føringer for informasjonsvirksomheten ved alvorlige hendelser. Samtidig blir det en utfordring å finne en teknisk løsning som ikke koster for mye.

– Uansett hvor bra Twitter blir, så vil en slik meldingstjeneste aldri bli god nok for mediene. Det er også andre publisistiske hensyn å ta med bare Twitter som kilde. Det er medienes jobb å foreta slike etiske vurderinger, poengterer Foss.

Presseforbundet betegner det som et reelt problem at informasjonsflyten fra nødetatene til mediene - over hele landet  - ikke fungerer godt nok. En rekke redaksjoner, blant dem Telemarksavisa nå i sommer, har kartlagt situasjonen og erfart at politiet ikke informerer om viktige saker. Dermed havner etaten i en uheldig redaktørrolle, mener NP.

Lærdom å hente

Foss oppfatter at nødetatene i utgangspunktet betraktet Twitter som en avlastning i forbindelse med pågangen fra pressen. Erfaringene skal ifølge Foss ha vist at dette systemet faktisk har generert flere henvendelser, fordi redaksjonene ringer i tillegg til å lese Twitter-meldingene.

Under mandagens møte ble det kjent at politiet brukte 280 minutter bare på å håndtere pressen da det oppstod mistanke om en mulig bombeepisode på Blindern i Oslo i sommer. Foss mener dette demonstrerer at en automatisert informasjonsløsning vil avlaste politiet i stor grad.

– Nødetatene må, i samarbeid med departementet, se på hvordan informasjonsansvaret skal ivaretas, slik at mediene kan utføre sin informasjonsoppgave, sier hun.

Vil høre om erfaringer

Handeland understreker at politiet er avhengig av å høre innspill fra redaksjoner og journalister om hvordan situasjonen oppfattes i dag. I tillegg til det som ikke fungerer, ønsker politiet tips om hvilke politidistrikt som løser oppgavene i forhold til mediene raskt og godt, slik at etaten kan trekke lærdom av deres erfaringer.

Vi vil tilstrebe en mest mulig enhetlig praksis

– Det vil være flott om vi får rede på dette, slik at vi kan lage en best mulig praksis basert på det vi er gode på. Kompetansen ved operasjonssentralene er ulik når det det gjelder kommunikasjonen med mediene. Vi vil tilstrebe størst mulig bevissthet og en mest mulig enhetlig praksis når det gjelder samarbeidet med redaksjonene, sier Handeland.

– Langt vanskeligere

I en kronikk i sommer skrev presseorgansasjonene blant annet at overgangen til et lukket nødnett har gjort det langt vanskeligere for mediene å følge og ettergå nødetatenes virksomhet.

«Politiets kommunikasjon på Twitter fungerer ikke tilfredsstillende i slike sammenhenger. Samtidig er oppbevaring og arkivering av lydlogger fra nødetatene og tilgang til disse blitt svært aktuelt i flere saker den siste tiden, for eksempel i NOKAS-saken og 22. juli-saken,» heter det i kronikken.

Les presseorganisasjonenes budskap om beredskapsarbeidet i Norge

Powered by Labrador CMS