Hege Storhaug betegnes som islamkritiker. Bør mediene ta hardere i? Foto: Tore Sætre/Wikimedia Commons
Hege Storhaug betegnes som islamkritiker. Bør mediene ta hardere i? Foto: Tore Sætre/Wikimedia Commons

Aftenposten: Har ikke grunnlag for å si at Hege Storhaug hater muslimer

Aftenpostens nyhetsredaktør Håkon Borud og andre redaksjonelle ledere svarer på utfordringen i oppropet som etterlyser en saklig islamdebatt.

Published   Updated

Tirsdag publiserte Journalisten.no et opprop, underskrevet av 21 personer og organisasjoner. Budskapet var en utfordring til norske journalister og redaktører om å være mer bevisst i bruken av begreper som islamkritikk, islamfiendtlig og muslimhat.

Les oppropet her: Krever svar fra redaktører og journalister

Underskriverne mener at medienes bruken av et nøytralt uttrykk som “islamkritisk”, når det handler om personer som vitterlig kommer med hatefulle og fiendtlige uttalelser om islam og muslimer, er en uheldig og feil karakterisering som ødelegger seriøsiteten i en ellers viktig og nødvendig debatt om islam.

Oppropet er blitt lest av mange på Journalisten.no og har resultert i en livlig debatt i vårt kommentarfelt. Journalisten har sendt utfordringen i oppropet videre til en rekke redaksjonelle ledere, som er bedt om å svare på følgende to spørsmål:

– Har de som stiller seg bak oppropet et poeng, når det gjelder manglende grensesetting i mediene mellom begrepene islamkritikk og hat/fiendtlighet mot islam og muslimer?

– Hvordan kan din redaksjon eventuelt imøtekomme utfordringen i oppropet?

– Språk- og begrepsbruk må vi alltid være bevisste på, sier<br>Håkon Borud. Foto: Martin Huseby Jensen
– Språk- og begrepsbruk må vi alltid være bevisste på, sier
Håkon Borud. Foto: Martin Huseby Jensen

Forsiktig med hat-stempel

Aftenposten er en av redaksjonene som kritiseres i oppropet, for å ha karakterisert Hege Storhaug i Human Rights Service som islamkritiker. Underskriverne viser til intervjuet med Storhaug i Aftenposten 22. februar, der hun lanserte en rekke omstridte og omdiskuterte tiltak for å stoppe ekstrem islam.

Nyhetsredaktør Håkon Borud sier at Aftenposten ikke har grunnlag for å si at Storhaug er en muslimhater.

– Språk- og begrepsbruk må vi alltid være bevisste på, og kanskje ekstra mye i en så polarisert debatt som dette. Det er imidlertid ikke gitt at en person eller gruppe som er kritiske til islam, eller deler av det muslimske miljøet, hater islam og muslimer. Jeg ser at Aftenpostens intervju med Hege Storhaug trekkes fram. Men selv om Storhaug er svært kritisk, har ikke vi grunnlag for å si at hun hater muslimer.

Vi har ikke grunnlag for
å si at hun hater muslimer

Borud oppfatter at oppropet ønsker å bidra til en seriøs debatt, og han er åpen for innspill på hvilke ord eller begrepsbruk man ser for seg at norske medier skal bruke.

Men det kan ikke være meningen at vi skal kalle alle kritikere for hatefulle, poengterer han.

Interessert i medienyheter? Lik Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

 

Vil følge opp

Etter Oslo har Drammen den største innvandrerandelen i Norge, regnet i prosent av befolkningen. Ansvarlig redaktør Kristin Monstad i Drammens Tidende slår fast at hennes redaksjon vil følge opp problemstillingen som reises i oppropet.

– Vi kan garantert bli mer bevisste på vår begrepsbruk. Vi vil ta dette opp og diskutere det internt. Politisk redaktør Karianne Braathen følger opp dette hos oss, sier Monstad.

Nyhetsredaktør Kirsti Husby i Adresseavisen sier at hennes redaksjon sjelden bruker den typen begreper som underskriverne av oppropet er opptatt av.

– Jeg kan bare svare for Adresseavisen. Når det gjelder uttrykk som islamkritikk og islamkritisk, er det uttrykk som i svært liten grad er brukt hos oss. Vi er mer opptatt av å få fram hva folk mener enn å sette en merkelapp på det, og finner bare begrepene brukt noen få ganger i artikler skrevet av våre journalister det siste året.

Husby svarer slik på det andre spørsmålet vi stilte de redaksjonelle lederne:

– Språk er makt, og derfor forsøker vi å være bevisste på hvilke ord vi bruker. Generelt kan vi legge til at hat er et sterkt ord, og bør brukes med varsomhet.

Ikke mange reaksjoner

NRK forsøker å være bevisst i sin begrepsbruk og skille mellom religionskritikk og direkte hatefulle ytringer, sier etikkredaktør Per Arne Kalbakk.

Vi skal ikke stemple legitime
religionskritiske ytringer
som hatefulle

– Jeg kjenner ikke til at det har kommet mange reaksjoner mot NRKs begrepsbruk på dette området, bortsett fra saken underskriverne nevner i sitt opprop. Generelt er jeg helt enig i at mediene har et ansvar for å ikke legitimere fiendtlige ytringer ved å gi dem nøytrale merkelapper. Men vi skal heller ikke stemple legitime religionskritiske ytringer som hatefulle eller fiendtlige. Det viktigste er at vi er så presise som mulig når vi først bruker slike begreper.

Kalbakk sier at han oppfatter oppropet som en oppfordring til mediene om å være presise og ikke bagatellisere fiendtlige eller hatefulle ytringer.

– Det er mange redaksjoner i NRK som jobber med journalistikk på dette området, og konstruktive innspill som dette bidrar forhåpentligvis til å gjøre oss enda mer bevisste om språk og begrepsbruk.

Nettavisen enig og uenig

Nettavisen har skrevet leder om oppropet. I lederen heter det blant annet:

“Men friheten til å ytre seg negativt om en religion er en rettighet vi aldri kan gi fra oss. (…) Ytringsfriheten og menneskerettighetene gir oss vern til å mene og ytre hva vi ønsker om en religion. Men den gir oss ingen rett til å bringe hatefulle ytringer mot personer”.

I lederen heter det videre at problemet oppstår når underskriverne av oppropet forsøker å dirigere mediene og andre i hva som er akseptabel og hva som er uakseptabel islamkritikk, eller det underskriverne kaller “islamfiendtlighet”.

Skarp kritikk av islam
kan ikke rettferdiggjøre hat

Nettavisen mener at sosiolog Kjetil Rolness har et godt poeng når han gir underskriverne svar på tiltale. Han skriver blant annet i et Facebook-innlegg at “vi blant undertegnerne finner noen av verstingene når det gjelder å stemple rasjonell og rimelig islamkritikk som muslimhets, fremmedhat og rasisme”.

I lederen sier Nettavisen seg enig i at skarp kritikk av islam ikke kan rettferdiggjøre hat mot muslimer.

“Men det betyr ikke at det er rimelig å kalle de skarpeste kritikerne for «fiendtlige» med mindre de selv velger den karakteristikken.”