– Vi hadde en meget grundig diskusjon om denne saken for noen uker siden og bestemte oss for å trykke tegningen sammen med en artikkel om saken, sier sjefredaktør Einar Hålien i Bergens Tidende.
Bergens Tidende var ikke blant de norske mediene som gjenga de danske Muhammed-tegningene forrige gang, men denne gangen valgte de altså å trykke. Kunstneren Lars Vilks er for øvrig professor II på Kunsthøgskolen i Bergen og godt kjent i byen.
Nå er det utlovet en belønning på 150.000 dollar til den som tar livet av Vilks på samme måte som man slakter en sau. Tilsvarende er det utlovet 50.000 dollar for å ta livet av sjefredaktøren i Örebro-avisen Nerikes Allehanda som trykte tegningen.
BT: – Ikke provoserende
– Det var tre forhold som veide tungt for vår avgjørelse, sier Hålien, og viser spesielt til at svenske muslimer selv har gått aktivt ut og forsvart Lars Vilks.
Ellers peker Hålien på at tegningen etter deres oppfatning ikke er provoserende, og at muslimer i Norge og Sverige denne gang er mer forberedt og innstilt på at denne type karikaturtegninger er dagligdags i mediene.
Også Stavanger Aftenblad trykte tegningen forrige lørdag som illustrasjon til Sven Egil Omdals mediekommentar. Aftenbladet trykte da faksimile av hele avissiden i Nerikes Allehanda, der tegningen er gjengitt.
Dagbladet: «Utelukkende provoserende»
Dagbladet har imidlertid ikke trykt tegningene ennå. Det samme gjelder VG og Adresseavisen.
Sjefredaktør i Dagbladet, Anne Aasheim, sier at de vurderer saken fortløpende, men slik situasjonen er nå, ser hun ingen grunn til at de skal publisere det.
– Det vil utelukkende få karakter av å skulle provosere. Tegningene har vært tilgjengelige lenge. Jeg så dem selv for en tid siden, men synes ikke de er gode nok kvalitativt sett.
Aasheim understreker imidlertid at hun ikke vil la seg styre av trusler i forhold til hva avisen skal sette på trykk.
Sjefredaktør Helge Simonnes i Vårt Land har delvis sammenfallende syn med Aasheim.
– Vi har ikke til hensikt å provosere til ytterligere strid på dette området. Det handler ikke om å tviholde på ytringsfriheten, men å se hele konteksten, sier Simonnes til egen avis.
Adressa har døren åpen
Heller ikke sjefredaktør Arne Blix i Adresseavisen har trykt tegningene hittil.
– Denne saken har ikke hatt noe. spesiell plass hos oss og vi har ikke vurdert det ennå, sier han.
Blix tror likevel at dersom de har en bred artikkel om saken, så vil det kanskje være aktuelt å trykke tegningen så leserne får se hva saken handler om.
– Men nå er det en så opphetet stemning, at man må tenke over om timingen og sammenhengen er slik at det er fornuftig å trykke den. Man skal ikke trykke tegningen bare for å ha trykt den heller, sier Arne Blix.
Nyheten er truslene
I VG har det hittil ikke vært noen aktuell problemstilling om Lars Vilks-tegningen skal trykkes eller ikke.
Nyhetsredaktør Helje Solberg sier at hun er usikker på om tegningen har krav på en slik oppmerksomhet.
– Nyheten nå er jo reaksjonen på tegningen, truslene mot tegneren og redaktøren, sier Solberg.
Hun ser at det kan argumenteres for at tegningen bør trykkes som en dokumentasjon på hva stridens utgangspunkt er, men sier at man på den annen side skal være meget varsom med å trykke tegninger av en karakter som gjør at de kan oppfattes som krenkende.
– Jeg synes Vilks’ tegninger er av en slik karakter, sier Solberg.
Må ta egne valg
Assisterende generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening har ikke noe råd å gi norske redaktører om de skal trykke Muhammed-tegninger eller ikke.
– Jeg synes ikke det vil være unaturlig å vise leserne hva striden dreier seg om. Det gjør vi jo i alle andre sammenhenger. Men hovedpoenget mitt er at mediene skal ledes av publisistiske og journalistiske hensyn. Vi må ikke la oss true eller skremme til å trykke eller unnlate å trykke ting, sier Jensen.
