– Hvordan får vi gode ideer? Jo, ved å lytte, søke, observere, overhøre, leke, lagre, systematisere, og via sosiale medier.
Det sier Pål Plassen, programleder i Norgesglasset på NRK P1. Radioprogrammet er blant de mest hørte i Norge, og redaksjonen har en helt egen måte å jobbe med nyheter og aktualiteter på.
Mens andre forteller hva som skjer, prøver de å vri litt om på det, forklare på litt andre måter og gå litt andre veier, ifølge Plassen. Han snakket om denne «Norgesglasset-metoden» under konferansen Radiodager på fredag.
Undringer
Hvordan klappe riktig på konsert? Saken ble til fordi to av reporterne i Norgesglasset syntes at alle klappet så rart en gang de var på konsert sammen.
Hvor dypt kan Siv gå? Noen i redaksjonen hadde lagt merke til at Siv Jensens stemmeleie hadde forandret seg, og gikk tilbake i NRK-arkivet for å klippe sammen en sak om Jensens stemmeutvikling.
Hvorfor snakker vi om sommerfugler i magen? Da andre medier skrev om skolestart overhørte en av reporterne noen snakke om dette på bussen. Det ble en sak der det kom fram at det nærmest er et medisinsk begrep.
Mange av de beste sakene i Norgesglasset har kommet ut av at noen i redaksjonen har undret seg over et eller annet. Plassen anbefaler å skrive ned alle rare spørsmål, undringer, og merkelige, små ideer som kan bli til mesterverk senere.
– Et morsomt press
Norgesglasset-redaksjonen har lagt opp til at alle må ha minst tre ideer på blokka når de setter seg rundt møtebordet om morgenen, og de skal være gjennomførbare.
– Noen vil sikkert tenke «oi, så skrekkelig, for et utrolig press». Det er jo et press, men det er en morsomt press.
Å lytte til andres samtaler kan hjelpe. En gang på treningssenteret overhørte Pål Plassen to eldre menn snakke sammen. En av dem sa han var flau over å ha jobbet så lenge i samme bedrift. Det ble en sak om status i jobb, fra at man tidligere fikk heder og ære for å være lenge på samme arbeidsplass, mens det nå har endra seg.
Mens noen legger ut hva de spiser til middag hver dag, deler andre små, rare historier fra livet sitt i sosiale medier. Plassen tar vare på disse i nyhetsstrømmen sin.
Ei venninne delte at hun skulle stemme ved stortingsvalget, og klarte å slippe førerkortet ned i urna sammen med stemmeseddelen. En telefon til myndighetene avslørte at de finner både førerkort, bankkort, ringer, pass og mange andre ting sammen med stemmesedlene, som ble en morsom sak.
Systematisert jobbing med ideer er vel så viktig som å spisse ører, undre seg og lese Facebook-statuser, mener Plassen. Han har en rad med lenker i nettleseren som han kaller «verdens beste lenkeloft». Disse går han gjennom hver morgen. Dessuten kjører redaksjonen ofte en «hurtig-drodling»: på ett kvarter prøver de sammen å komme opp med flest assosiasjoner til et tema. Evaluering av sakene fører også til nye saker: hvor burde vi gått, finnes det nye vrier, hva bør vi følge opp?
De som har lyst kan komme med ideer, men det er også lov til å holde kjeft. Det ble en magisk fin symbiose.
Niklas Baarli om idéjobbing i Radio 1
Uferdig gull
Under Radiodager fikk Plassen selskap på scenen av Niklas Baarli fra Radio 1 og Randi Lillealtern, som er redaksjonssjef i produksjonsselskapet Munck studios i Norge.
Baarli jobbet i NRK fra 2010 til 2017. Da han kom til Radio 1 fikk han være med på å bygge opp en idékultur fra starten. Den er ganske langt fra hvordan Norgesglasset jobber.
– Vi er alle forskjellige, og derfor fant vi ut at alle kan være seg selv, rett og slett. Flere av de andre er vilt gode på ideer, mens jeg er mest spontan. De som har lyst kan komme med ideer, men det er også lov til å holde kjeft. Det har blitt en magisk fin symbiose.
Lillealtern jobbet også lenge i NRK, blant annet i P3 og mange år i Språkteigen i P2. Hun mener den beste idékulturen var i P3. Det var et usagt krav om å komme med egne ideer, men de trengte ikke vær helt klare.
– Det er viktig å kunne slenge fram uferdige ideer også. Kanskje får naboen en kjempegod idé av din middels gode idé. Jeg har drevet med for mye selvsensur av egne ideer.
Lillealtern har mange folk hun bare ringer for å slå av en prat, høre hva som er nytt og om de har noen tips. Hun skriver mange lister for å ta vare på ideene. Baarli har et veldig langt notat med ideer på telefonen, men det aller meste husker han ikke hva er. Han mener den aller beste stedene å finne ideer er på fest.
–Jeg er mye ute og drikker. Da møter jeg veldig mange spennende folk. Det anbefales! Jeg har blitt ekstremt mye bedre på smalltalk, selv om jeg egentlig ikke interesserer meg for andre mennesker.
SLIK BLIR DU GOD PÅ IDEER
- Observer. Lytt til det andre snakker om på bussen, butikken og på gata. Se deg rundt, les plakater, vær påskrudd ute blant folk.
- Undre deg. Vær nysgjerrig, still spørsmål ved selvfølgeligheter og tenk på ting på nye måter.
- Snakk med folk. Gå ut og møt folk, si hei til folk, ring folk. Husk å spørre «og ellers da?» i slutten av intervjuer.
- Skriv ned rare undringer, og ting du stusser over, de kan bli til gode saker. Lurer du på noe, har sikkert andre lurt på det samme!
- Ta også med uferdige ideer. Ikke vær redd for å slenge alt på bordet. Din halvgode idé kan gi en kollega en veldig god idé.
- Lag lister. En idé som ikke kan brukes nå, kan du ganske sikkert få bruk for en gang senere.
- Ha rutiner før morgenmøtet. Ha for eksempel faste nettsider du sjekker med jevne mellomrom – slike du vet du ofte finner gode ideer på.
- Kjør «hurtig-drodlinger» i redaksjonen, enten for å starte en idéprosess, eller når du står fast arbeidet.
- Evaluer saker. Hva kunne vært gjort annerledes, hva bør følges opp, og hva mer kan man lage?
- Skap en idékultur som funker for deres redaksjon, om det er faste krav eller mer løssluppent.
