Som liten drømte Magne Ove Varsi om å leve av reindrift. Han maste på bestefaren om å få lære, men bestefar hadde en annen plan:
– Du, min sønn, skal gå skoler. Du skal ikke ha et liv i slit og fattigdom som meg.
Og Magne Ove Varsi gikk skoler. Han hatet skolen, der de samiske internatbarna satt bakerst i klasserommet. Foran dem satt de fastboende elevene og fremst satt de skoleflinke ungene til militærfolk som ikke var fra Finnmark. Magne Ove provoserte lærerne. Hvor langt kan jeg gå før de slår meg ned? Det endte med både kilevink og neseblod – sikkert fortjent, sier Magne Ove Varsi i dag.
Nå er han selv lærer – midlertidig ansatt som høgskolelektor ved samisk journalistutdanning ved Sámi allaskuvla i Guovdageaidnu, på norsk Samisk høgskole i Kautokeino.
– Han er guruen vår. Det mener vi jo alle. Han er journalistfaglig veldig sterk, sier student Marit Elin Kemi. Til sommeren går hun ut etter tre år på prøvekullet på samisk journalistutdanning.
– Jeg er like umoden som alle andre. Jeg er ikke guru i det hele tatt, sier han selv.
Fra Magne Ove, som styremedlem i Karasjok sameungdomslag, tigget penger for å starte avisa Sámi Aigi har han jobbet for et skikkelig medietilbud på samisk.
– Det er min grunnleggende oppfatning at samene selv må bygge opp de institusjonene vi trenger. Så enkelt og så vanskelig er det, sier Magne Ove Varsi.
– Han er en slags pioner. Han har gjort alt før andre har tenkt det, sier journaliststudent Marja Saijets fra Finland om læreren sin.
Når ett høydedrag er vunnet, er det alltid et nytt å kjempe for. Magne Ove tror ikke han vil oppleve å se visjonene virkeliggjort: At det samiske folket har samme rettigheter til informasjon, samme utdanningstilbud og medietilbud som alle andre. Vet jeg at medietilbudet på sørsamisk, et språk som kjemper for livet, er radio to ganger i uken?
Han ønsker at samer skal ha 24 timer radio og like mye tv som nordmenn har. En eller helst flere samiske dagsaviser og et godt nett-tilbud. Nok dyktige journalister og folk som behersker teknikken. En samisk journalistutdanning basert på forskning ved en samisk institusjon som tilbyr bachelor-, master- og doktorgradstudium i journalistikk og medievitenskap med spesialisering i urfolk.
Egen samisk journalistpris. Et samisk presseforbund med medlemmer fra Norge, Sverige og Finland, og etiske retningslinjer som fungerer over landegrensene. Han mener det er prinsipielt uheldig at Sameradioen er en del av NRK, der ingen same sitter i styret. Hvorfor kan ikke det samiske radio- og tv-tilbudet i Norge, Sverige og Finland slås sammen, og være samisk eid og styrt?
– Nei, jeg ønsker meg ingen egen samisk stat. Vi skal integrere oss i storsamfunnet og samtidig skille oss ut som et eget folk, sier Magne Ove.
Varsis siste hjertebarn, samisk journalistutdanning, er ennå lite og kanskje ikke levedyktig. Styret ved Samisk høgskole har sagt ja til å gjøre utdanningen permanent. Utdannings- og forskningsdepartementet ga positive signaler i januar, men så snudde vinden. Mens høgskolen og departementet diskuterer penger, renner tiden ut for engasjementsstillingene til de fire ansatte på journalistutdanningen.
Ideen om en samisk journalistutdanning fikk Magne Ove da han sluttførte journaliststudiet i Oslo i 1983. Fra 1989 begynte han å arbeide mot målet. Underveis har han sett andre jobber dra forbi, for eksempel da P2 i Sverige i 1992 ville ha ham i en sjefsstilling i den svenske sameradioen.
Magne Ove innrømmer at han er trøtt etter ti år med korttidsengasjement og at idealismen er noe slitt:
– Jeg kunne tenkt meg å høre «Fløtt deg, Varsi», og se yngre idealister storme fremover.
Nå teller han på knappene – skal han vente og tro at journalistutdanningen fortsetter eller skal han skrinlegge to viktig mål: Å bidra videre i profesjonaliseringen av samisk journalistikk og i utbyggingen av samiske medietilbud?
I storfamilien med besteforeldre, to ugifte onkler, mor, søster og to søster-kusiner vokste Magne Ove opp på Cudiidgurra. Familiestedet ved Tanaelva har navn etter skaret, der samer ifølge gamle fortellinger drepte tsjuder. Mor og bestemor drev småbruket, mens mennene holdt på med reindrift og laksefiske med stengsel og drivgarn.
Da han var 12 år måtte Magne Ove forlate barndomshjemmet og bo på skoleinternat i Seida. Båndene til samisk tradisjonell opplæring ble kuttet, noe han har savnet. Sist sommer tok han jegerkurs som en nostalgisk handling for å knytte båndene bakover.
Bestefaren var Magne Oves fjellkamerat. De fisket i fjellvann og på Tanaelva; på samisk den store floden: Deatnu. Det var bestefaren som lærte Magne Ove å kjenne nyansene i det samiske språket.
– Han forklarte meg hva ord betydde og hva de kom av. Det er jeg veldig takknemlig for, sier Magne Ove.
– Språket er nøkkelen. De unge må trene seg i det samiske journalistspråket for å fungere som samiske journalister. De må ha kunnskap om det samiske samfunnet i storsamfunnet og om det samiske folket som et urfolk og som borgere av Norge. Det er så mye de må vite om, og som vi er nødt til å ha på studieplanen. Vi kan ikke forvente at andre skal gjøre det for oss, så vi må gjøre det sjøl, mener Magne Ove.
Så får heller andre kalle ham separatistisk, sier han. Det gjør de da også.
– Jeg er redd for hvordan det skal gå med journalistutdanningen. Men det er skolens ansvar, et samfunnsansvar, og ikke mitt personlige prosjekt. Jeg har journalistutdanning og jeg har hatt nok problemer med skolegang. Jeg trenger ingen karriere i å undervise. Det var ikke det jeg ønsket meg i livet, sier Magne Ove.
Når han ikke drømte om et liv med reindrift, ville Magne Ove bli kunstner. Han likte å skrive og tegne. Han har oversatt, bearbeidet og skrevet teatermanus for Beaivvás Sámi Teáther. For tre uker siden laget han og teatersjef Harriet Nordlund persongalleri til et teaterstykke de vil skrive om livet på skoleinternatene.
– Magne Ove kan tre ting som er viktige for å være midt i den samiske kulturen: Han er en veldig god forteller. Han er en god joiker og han er en god imitator, forteller barndomsvennen Ande Somby på telefon fra Arizona i USA.
Deres humorinnslag i «Nattravnene» på NRK Sámi Radio fra 80-tallet er blitt klassikere. Selv sier de at programmene var repetisjon av internatlivet. Ingen av dem hadde gjort hjemmeleksen, der de møttes på T-banen i Oslo på vei til Marienlyst. De tok en rask brainstorming. Den kvinnelige teknikeren i NRK spurte om de hadde en kjøreplan. Hva er det for noe? undret kameratene.
Folk sier Magne Ove er lynende intelligent i journalistikk og i mediepolitikk. Når han er engasjert er ingen oppgave for liten. Å be moren og venner overtale en som lurte på om hun skulle søke på de fem plassene for samiske studenter ved journalistutdanningen i Bodø, er nyttig. Som det er nyttig å bygge allianser, ringe samepolitikerne og dytte på dem, lobbe i det samiske samfunnet og mot storsamfunnet.
Magne Ove er kjent for å se det alvorlige og det humoristiske i ting. Her vi sitter på hotellet i Kautokeino blir det mest alvorsprat. Journalistikken. Det samiske. Alt han brenner for.
– Du skulle ikke tro at jeg egentlig er en lystig fyr, kommenterer han. – Barndomsvennen min pleier å si at når vi er ute og jeg møter en student, så holder jeg en alvorlig tale på nøyaktig 12 minutter om hvor viktige det er å fullføre studiene. Men sier han, når jeg er ferdig med talen, så blir jeg helt useriøs igjen.
Mens Magne Ove snakker, er hendene hans intenst opptatt av å fikle med to teskjeer i plast. Ikke at de klirrer, når han slår dem sammen. Ikke for å brekke dem i småbiter. De rastløse hendene må bare ha noe å holde i.
Noen anklager Magne Ove for å dra i gang prosjekter og hoppe raskt videre. Noen sier at hans største prosjekt heter Magne Ove Varsi. Andre synes det er flott at han får hjulene i gang, før han fosser videre med nye tanker. Som den guttungen han er, har han et konsentrasjonsproblem, sier han selv.
Har han fri, så jobber han – om ikke annet så for å klare å sove. Men når prosjekter begynner å bli dagligdagse, så lengter han etter å slippe. Det verste han vet er møter. Da sitter han og gjesper og ønsker seg bort.
– Jeg sier med Johan Turi at samen klarer ikke å tenke i et innelukket rom. Han må kjenne vinden mot nesa, sier Magne Ove.
Han innrømmer at han er rastløs, men familielivet med samboeren Asta Balto, stesønnen Piera André og datteren Aila Márge er godt og stabilt.
– Asta er enkel å elske. Det er hele tiden noe nytt med henne – hun er et menneske som engasjerer seg, sier Magne Ove.
Forrige uke joiket de sammen i Athen da de åpnet en utstilling med bilder av nordlyset. Første gang Magne Ove opptrådte offentlig med joik var i Bethel i Alaska. Med vidåpne øyne reiste 21-åringen med Fritt ord-stipend til Alaska sammen med fire andre samiske studenter. På et eldresenter med etterkommere av samer joiket Magne Ove, mens beboerne mintes og gråt.
– Magne Ove har vært med og startet det meste av den samiske journalistikken vi kan se i dag, sier Mona Solbakk, nylig avgått leder i Samisk Journalistlag. Varsi var initiativtaker og første leder av foreningen.
Tidligere kolleger i NRK Sámi Radio sier at Magne Ove hadde evnene og muligheten til å gjøre karriere i storsamfunnet. At han vendte hjem til Finnmark etter journalistutdanning, universitetsstudier og NRK-jobbing i Oslo var et bevisst valg.
– Han lærte oss at journalistikk var mer enn å stikke mikrofonen under nesa på folk, sier én. Andre forteller hvordan den 25-årige vaktsjefen snakket om kritisk journalistikk, om roller og om integritet.
– Jeg var bare en guttunge som hadde journalistutdanning. Vi fikk ros for at vi var på hugget og at det var en tydelig utvikling i nyhetsdekninga utover dagen. Men jeg var ikke flink til å hanskes med folk. Kanskje skjønte jeg ikke at andre måtte få tid til å gå gjennom en prosess, som jeg gjorde og lærte mye av da jeg gikk på journalistutdanningen? Jeg håper at jeg ikke er like heftig som jeg var den gangen, sier han.
– Men du vil fortsatt ha det siste ordet i en diskusjon?
– Ja, kanskje. Jeg er opptatt av å få sagt mitt i saker jeg virkelig engasjerer meg i.
Da snakker eller skriver han tydelig og ofte krast, forteller de som har argumentert mot ham. Til tider har det vært harde tak for begge parter. Magne Ove har lurt på hvorfor han bryr seg, hvorfor gjøre seg upopulær? Så snur han situasjonen til noe positivt: Diskusjon hjelper ham å skjerpe argumentene.
Han er kjent for å være ordrapp både på samisk og norsk. Også i niende klasse hadde Magne Ove replikken på plass.
Han og kameraten Ande hadde en venn som for første gang skulle ligge med en jente. Det skulle skje i spisefrikvarteret, og Magne Ove og Ande var hyret inn som vakter og moralsk støtte. Det tok lengre tid enn storefri varte, og da de tre var på vei mot klasserommet ville ingen gå først inn døra. Stadig skjøv de hverandre fremst. Magne Ove tumlet inn som førstemann.
– Nå gutter, hvorfor er dere så sene? spurte lærerinnen. Magne Ove satte et fast, blått blikk i henne og sa:
– Vi har vært ute i et viktig ærend.
– Ja, hvis det var viktig, så, sier lærerinnen.
– Ja, det var et meget viktig ærend, svarer unggutten.
Etter vaktsjefjobben ble Magne Ove reporter i Sameradioen. Tv-programmet om analfabetisme blant samer engasjerte ham sterkt. Der intervjuet han eldre mennesker som fortalte hvordan de kaldsvettet og ikke klarte skrive ett ord på et stykke papir.
– Lydteknikeren fra Oslo, som i utgangspunktet ikke var interessert, ble så forbitret over historiene at han sa: «Gir du opp, så skal jeg lage programmet selv». Sånn er journalistikken: Den ene dagen gråter du med folk du intervjuer. Den neste ser du Cher gå på scenen i gjennomsiktig kjole. Å dekke Oscar-utdelingen, da «Veiviseren» var nominert som beste utenlandske film, var en ti dagers surrealistiske opplevelse.
Da han skulle være programleder for «Norge rundt» tonet Magne Ove flagg: Han ville snakke samisk, men fikk beskjed om at «til nordmenn snakker du norsk.»
– Jeg ringte Nils Johan Heatta (sjefen i Sámi Radio) og sa jeg ikke orket å slåss alene. Så jobbet vi i tospann, forteller Magne Ove. – Til slutt sa tv-sjefen, Tor Strand, at jeg kunne prøve meg.
Magne Ove var den første programlederen på fjernsynet som snakket samisk og ble tekstet til norsk. Han hadde en skjønn, sjamanistisk mannlighet, der han fylte tv-ruta, husker en kvinnelig seer.
Å flytte grenser har han holdt på med siden han var liten, da han argumenterte og slåss seg gjennom skolen. Utfordringer trigger ham til å sprenge grenser – og påvirke andre til å gjøre det samme.
I barndommens somrer lekte Magne Ove cowboy og indianer eller den hemmelige, samiske armeen med fetterne Jon og Lars Rønningen. Magne Ove hvisket noen ord i øret på OL-mesteren i bryting, før Jon tok på seg kofte og fortalte at han var både samisk og norsk.
I et tett samfunn som det samiske er det ekstra viktig å være nøye med hvilke hatter en har på, Sier Magne Ove. Andre spør hvordan det var med habiliteten da samboeren Asta var direktør for samisk utdanningsråd og han arbeidet for en samisk journalistutdanning?
– Hun hadde ingenting med journalistutdanningen å gjøre. Det kunne vært mer problematisk, da Asta var rektor på samisk høgskole. Hun var nøye på å følge habilitetsreglene, og hadde aldri noe med meg som ansatt å gjøre. Hun hadde ikke vedtatt at skolen skulle jobbe for en samisk journalistutdanning. Alternativet var selvsagt at jeg stoppet jobbingen med journalistutdanningen, mens hun var rektor, svarer han. Men det gjorde han ikke.
Nå kan det likevel være slutt. Magne Ove har fått tilbud om å bygge opp og lede Kompetansesenter for urfolksrettigheter som skal opprettes i Kautokeino. Tar han jobben skal han ikke lenger jobbe med profesjonalisering av samisk journalistikk. Da skal han arbeide med sitt tredje hovedmål: Å bidra til bedre informasjon og større kunnskap om det samiske samfunnet og om urfolk.
– Men hadde det kommet rekende en mesterkokk og bedt meg følge med til en god kokkeskole, så hadde jeg forlatt alt, sier Magne Ove Varsi. Stadig rastløs og alltid underveis.
