NRKJs leder Richard Aune (med rødt slips) sammen med advokat Knut Skaslien i Norsk Journalistlag (til høyre). Foto: Glenn Slydal Johansen
NRKJs leder Richard Aune (med rødt slips) sammen med advokat Knut Skaslien i Norsk Journalistlag (til høyre). Foto: Glenn Slydal Johansen

– Har man en utdannelse som er mer enn fem år gammel, så er det ut

Rajan Chelliah ble sagt opp med bakgrunn i en nedbemanningsprosess Journalistlaget mener var i havn åtte måneder tidligere.

Publisert   Sist oppdatert

Mandag startet arbeidsrettssaken mellom NRKs arbeidsgiverforening Spekter og Norsk Journalistlag (NJ) om to oppsigelser som sistnevnte mener er ugyldig.

Sakene handler om den 56 år gamle journalisten Rajan Chelliah og 54 år gamle Simona Halle, som jobber som grafiker og bidrar til journalistisk produksjon. Førstnevnte har jobbet i NRK siden 1999, sistnevnte har ansiennitet tilbake til 2002.

Chelliahs sak ble kjent under NRK-streiken i mai som et eksempel på oppsigelse som følge av manglende kompetanse.

Mener Oslo må vurderes samlet

Journalistlaget har stevnet NRK for Oslo tingrett i begge sakene. Men de er stilt i bero i påvente av avgjørelsen fra Arbeidsretten, som formelt skal ta stilling til om oppsigelsene er i strid med hovedavtalens paragraf 36 om det er mulig å se bort fra ansiennitet i oppsigelsessaker.

Et spørsmål i Arbeidsretten handler om det var riktig av NRK å behandle Østlandssendingen som en egen såkalt utvalgskrets, som er en innsnevring av det antallet ansatte de kunne velge å si opp i nedbemanningen. Kuttrunden i Østlandssendingen, som har egne lokaler på Sagene i Oslo, startet i fjor vinter.

NRK mener at nedbemanningen måtte skje innenfor distriktskontoret som krets. Under arbeidsrettssaken mandag kom det fram at dette området, altså listen med navn, bestod av 63 personer. Det kom også fram at Journalistlaget mener kretsen burde bestått av alle relevante ansatte, altså journalister, innenfor hele Oslo, altså både Marienlyst og Østlandssendingen.

– Det er ingen tvil om at utgangspunktet er hele bedriften, men hadde man tatt med Østlandssendingen og Marienlyst ville det blitt så mange arbeidstagere at det hadde blitt en reell utvelgelse slik at det ville blitt akseptert, sa NJs advokat Knut Skaslien under sitt innledningsforedrag.

Det er arbeidsgiversiden uenig i. Advokat Tarjei Thorkildsen fra BAHR, som representerer Spekter, sa at NRK er en bedrift i betydelig omstilling der Østlandssendingen var en av mange nedbemanningsprosesser.

– Det er cirka 1.000 journalister i Oslo. Så er det ulike funksjoner for en journalist. Man kan si at en journalist ikke er en journalist. Det er ikke håndterbart med en krets på 1.000 personer i Oslo. Det ville være en helt uoverkommelig oppgave om kretsen skulle være så stor, sa Thorkildsen.

Skaslien viste til at ulike nedbemanninger i NRK har tatt utgangspunkt i både avdeling og geografi. I Finnmark ble ulike lokalkontorer egne kretser, mens avdelingen Arkiv og research, som er både i Trondheim og Oslo, ble sett som én krets.

At Østlandssendingen ligger en fem minutters biltur unna Marienlyst tegnet han som et bilde på hvorfor Oslo må telles som en geografisk krets.

Journalistlaget mener problemet med nedbemanningen i Østlandssendingen har vært at de to berørte ikke har fått en reell vurdering av ansienniteten sin.

Spekters advokat Tarjei Thorkildsen fra advokatfirmaet BAHR. Foto: Glenn Slydal Johansen
Spekters advokat Tarjei Thorkildsen fra advokatfirmaet BAHR. Foto: Glenn Slydal Johansen

Nullsumspill

NJs advokat gjorde dessuten et poeng av at både programproduksjon og kompetanse i NRK flyter mellom de ulike divisjonene. Distriktsdivisjonen produserer lokalt, men leverer også til rikssendinger. Og Chelliah har selv vært på utlån til redaksjoner på Marienlyst.

– Medarbeidere utsettes for kontinuerlige bemanningsbevegelser og endring av funksjon, sa Skaslien om beskrivelser fra internt i Marienlystdivisjonen i Oslo.

NRK opererer med en medievisjon som bestiller programmer internt (og eksternt) i selskapet. Skaslien sa at de kan bestemme at et program skal legges ned, og erstatte det med et annet program produsert et annet sted i organisasjonen.

Journalistlaget mener at allmennkringkasteren internt derfor utløser et nedbemanningsbehov et sted, men at det samtidig skaper et oppbemanningsbehov et annet sted.

– Det er et nullsumspill internt i NRK.

NJs advokat tegnet også et bilde av at NRK er en bedrift som verken er i økonomisk krise eller som står i store nedbemanninger. Han viste til tall på antall årsverk fra årsregnskapet. De viser at det er mange som har sluttet de siste årene, men at antallet ansatte i NRK ikke har gått vesentlig ned.

– Uansett hvordan man snur og vender på det er det ikke en systematisk nedbemanning av vesentlig betydning i NRK. Det er utskifting av arbeidskraft.

Manglet folk i juli

Nedbemanningsprossen i Østlandssendingen begynte i februar i fjor da det ifølge NRK først var et behov for å kutte 10 årsverk. To uker senere var behovet ifølge Skaslien definert av NRK til å være 4,7 årsverk. Når det kom til oppsigelse var behovet nede i 1,7, hvorav en sak senere løste seg og Halle var den andre berørte. Skaslien stilte mange spørsmål ved sakligheten i denne utviklingen.

Rajan Chelliah var tilstede i Arbeidsretten mandag. Foran NJs nestleder Dag Idar Tryggestad, NJs leder Hege Iren Frantzen og NRKJs nestleder Hege Fagerheim. Foto: Glenn Slydal Johansen
Rajan Chelliah var tilstede i Arbeidsretten mandag. Foran NJs nestleder Dag Idar Tryggestad, NJs leder Hege Iren Frantzen og NRKJs nestleder Hege Fagerheim. Foto: Glenn Slydal Johansen

Samtidig viste han til at NRK i mai lyste ut etter digitale journalister til Nyhetsdivisjonen på Marienlyst. Skaslien mener det kunne ha blitt vurdert om de berørte kunne fylle disse.

– Spørsmålet er hvordan man kan rokkere på en stab før man kan konkluderer.

Dette svarte imidlertid motparten senere var fordi ingen hadde denne nødvendige kompetansen.

– Når man leser fra en utlysning om digital journalister er det fordi heller ikke journalister på Marienlyst hadde den aktuelle kompetansen. Utviklingen går rasende fort og det krever høy grad av spesialisering for å være i verdensklasse, sa Thorkildsen.

Skaslien slo i retten fast at Østlandssendingens nedbemanningsbehov var løst i mai:

– Da ble det klart at nedbemanningen man hadde initiert i februar var oppnådd.

Samtidig fortsatte prosessen med Chelliah.

I juni kom distriktskontoret ifølge advokaten i en situasjon der de var underbemannet. Avdelingen måtte utover høsten si nei til utlån av journalister til Marienlyst fram til jul.

– I juni forteller man sine ansatte at man må søke etter journalister. Chelliah er på dette tidspunktet ikke sagt opp. Kunne man løst dette på en annen måte?

I juli søkte Østlandssendingen ifølge NJ eksternt etter fire journalister.

– Det var en situasjon hvor det ikke lenger er et nedbemmaningsbehov. Likevel fortsetter man prosessen med Chelliah med et annet mål, nemlig å bli kvitt ham. Man gjenbruker utvalgskretsen etter at nedbemanningen er oppnådd og fortsetter å holde møter med Chelliah.

Motparten avbrøt NJs advokat med spørsmål om ikke temaet på personnivå er noe som hører mer hjemme i tingretten enn i Arbeidsretten. Men Skaslien svarte at opplysningene er relevante for spørsmål om hva som er en saklig utvalgskrets og for NJs subsidiære anførsler.

Ifølge Skaslien fikk Chelliah mulighet til å skape sin egen arbeidsplass ved å pitche programideer. Da det ikke førte frem, ble han ifølge NJ sagt opp blant annet fordi han hadde en utdannelse som lå mer enn fem år tilbake i tid og fordi NRK mente kompetansen ikke senere var oppdatert.

– Altså har man en utdannelse som er mer enn fem år, så er det ut. For å være kompetent ble det vurdert at du må ha en utdannelse som er nyere enn fem år. Det vil være sånn at folk med lang ansiennitet har en eldre utdannelse.

Advokaten mente dette illustrerte at det ble laget en krets der Chelliah i praksis ikke fikk en reell vurdering av sin ansiennitet på 19 år.

Det er planlagt at Chelliah skal vitne i Arbeidsretten onsdag.

Opphav på 1990-tallet

På jussnivå er partene egentlig sterkt uenige om spørsmålet om utvalgskrets er noe som overhodet omfattes av hovedavtalen mellom Spekter og NJ.

– Utvalgskrets var aldri noe tema. Det har aldri vært noen av partenes hensikt å regulere utvalgskrets i denne hovedavtalen, sa Thorkildsen om avtalen som ble etablert på 1990-tallet.

Han sa at man har arbeidsmiljøloven til å regulere det.

– I NRK foreligger det ingen avtale om å bruke utvalgskrets. Tvert i mot, de ansatte har bestridt at det skal brukes, sa Skaslien, som sa at han ikke kjenner til eksempler på oppsigelser ved bruk av slik krets før i 2015.

Det var noe han sa NJ den gang bestred, men saken ble den gang løst uten at det gikk til retten.

Spekters advokat begynte på sin innledning på tampen mandag, og fortsetter tirsdag. Det er satt av fire dager til saken med rettsfri torsdag. Vitneførsel skjer tirsdag og onsdag.