Tori Aarseth har vært redaktør i RadiOrakel siden mai. Sammen med daglig leder får hun i motsettning til alle de andre som jobber her litt lønn hver måned.
RadiOrakel 35 år: – Radioen er noe av det viktigste som har skjedd meg i livet. På lik linje med å få unger, liksom
REPORTASJE: I 35 år har RadiOrakel herjet på FM-båndet. Det har de tenkt å fortsette med.
Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
– Vi er en slags realityserie som foregår i et parallelt univers, forklarer Harald Fossberg entusiastisk.
Sammen med programkollega Rune Breck har han akkurat snublet inn døra i tredje etasje på Blitz-huset. De to leder «Stupet», radiokanalens lengstlevende program. 30 år, to menn, én time, hver lørdag. De to gubbene beskriver programmet som «ikke typisk RadiOrakel» – de er tross alt ikke kvinner. Og så drikker de øl i studio mens de formidler «fake news, helt på ekte».
– Radioen er noe av det viktigste som har skjedd meg i livet, på linje med å få unger liksom. Det er her jeg har møtt nesten alle vennene mine, forteller Breck ivrig før han lukker studiodøren stille bak seg.
Rune Breck og Harald Fossberg tar seg en skål under opptakene til «Stupet». Til vanlig jobber Breck som medialærer mens Fossberg er journalist i Aftenposten.
Åpent for alle som vil på lufta
Det hele startet i 1982, fem år før Breck og Fossberg gikk opp de nedtaggede trappene for aller første gang. Norske myndigheter hadde akkurat åpnet for lokalradiodrift da en gruppe damer begynte innsamlingen for å starte verdens første kvinneradio. Reglene var enkle: To tredeler av medlemmene skulle være kvinner eller minoritetskjønn (transkvinner og transmenn) og musikken som spiltes skulle i hovedsak være laget av kvinner, transpersoner eller skeive. Her skulle lokale artister få komme på lufta, og i den slitte stolen på redaktørkontoret med med en manns privilegier kommer mannsvar tagget i rødt, skulle bare kvinner eller en transperson sitte.
– Ellers skal det være et lavterskeltilbud der det er høyt under taket. Her skal man komme å prøve seg frem og drite seg ut, forklarer redaktør Tori Aarseth.
RadiOrakel er nemlig stasjonen for kvinnen (og mannen) i gata som har en radiodrøm i magen. Fire ganger i året arrangeres det todagers journalistkurs hvor man får en rask innføring i Vær varsom-plakaten og hvordan man jobber i et studio. I tillegg holdes det egne teknikerkurs for dem som ikke har et like stort behov for å bli hørt. Kursene er det som skal til for å bli medlem og dermed kunne begynne å jobbe her oppe på loftet.
I motsetning til de fleste andre radiostasjoner vil RadiOrakel fortsette å sende på FM-nettet.
– Opplegget gjør jo at det er ganske stor variasjon mellom dem som jobber her. Det er ikke så strømlinjeforma som andre radiostasjoner. Her gjør folk det har lyst til å gjøre, opplyser Aarseth.
Og variert er det. Syv nye serier er på gang, blant annet en om japansk homokamp og en annen om samiske kvinner. I tillegg fylles sendetiden av programmer som «Doom di Doom», «Barrikaderock», «Bakrommet» og «Abstinens». Alle ledet av programledere som jobber her gratis.
Annonse
Holder seg til FM 99.3
Et spøkelse har hengt over RadiOrakel siste par årene. I stortingsvedtaket om radiodigitalisering fra 2011 står det at «digitalisering av radio ikke kan skje uten at FM-nettet avvikles» og at en «dobbeltdistribusjon kun vil finne sted i overgangsperioden». Men er man idealist så er man idealist, og selvsagt viste det seg å være mulig å endre definisjonene for hva som var mulig. I siste liten fikk kanalen tromma sammen de andre idealistiske radiostasjonene i Oslo, opprettet et samvirke og tatt over driften av Telenor sin FM-antenne på Brannfjell.
– Nå har vi utvidet sendetiden ganske betydelig, fordi både RadioNova og Radio Tamil – som vi delte frekvens med tidligere – har gått over til DAB. Bortsett fra «Voice of Oslo» som sender noen timer i uka har vi hatt frekvensen 99,3 for oss selv 24/7 fra slutten av september, sier Aarseth.
Vil redde punk og rock
Inne på teknikkrommet sitter Ciaà Klavested (42) og Eirik Gallefoss (28) lent over en datamaskin. Hun er programleder, han er tekniker som forsøker å lære bort et nytt programsystem.
– Han er ooo-store guru når det kommer til det tekniske, skryter Klavestad.
Gallefoss smiler litt sjenert. Begge har jobbet frivillig her oppe i flere år.
Hvordan det er å være mann i en kvinneradio har Eirik Gallefoss ikke tenkt noe særlig på. – Det stilles jo krav til folk her som alle andre steder, du må jo oppføre seg, sier han.
Klavestad beskriver RadiOrakel som «the love of my life» og seg selv med «et hjerte som blør for artistene». Hun forklarer at hun føler et ansvar for å få nye artister opp og frem.
– Når skal kunsten få den cred-en den er verd, de spiller jo for knapper og glansbilder! Og hva hadde verden vært uten musikk? Jeg tror de fleste hadde gått på sjøen fordi det hadde blitt så ubehagelig stille, konstater hun.
– Hva er det du jobber med i RadiOrakel?
– Jeg har et program som heter «Obey Propaganda» som skal redde punken og rocken, svarer Klavestad bestemt.
– Funker det?
– Jævla dårlig ass. Hva skal jeg si? Det er en tung båt å ro, konstaterer hun.
