Tirsdag behandlet Pressens Faglige Utvalg (PFU) Ap-politiker og eiendomsutvikler Rune Olsøs klage mot Adresseavisen for blant annet omtaler av en opsjonsavtale til en tomt han hadde inngått på Være øst i Trondheim.
Sekretariatet innstilte på at Adresseavisen har brutt god presseskikk på VVPs punkter 4.4 og 4.17:
– PFU har likevel forståelse for at klager reagerer på hvordan formuleringen stod i en tittel på Facebook; det stod at klager «skjulte» tomteavtalen. Utvalget mener at Adresseavisen ikke hadde grunnlag for å skrive dette, og viser til punkt 4.4, som slår fast at overskrifter ikke skal gå lenger enn det er dekning for i stoffet. Avisen manglet dekning for at Olsø aktivt har gått inn for å skjule den omtalte tomteavtalen, het det i innstillingen om 4.4-bruddet, og fortsetter slik om 4-17-bruddet:
– Når det gjelder leserkommentarene som stod på Adresseavisens nettsider og på Facebook, understreker utvalget at disse omfattes av Vær Varsom-plakaten. Kommentarer som bryter med god presseskikk, skal fjernes så raskt som mulig, jf. punkt 4.17. I flere kommentarfelt ble klager anklaget for korrupsjon og misbruk av sin politiske stilling. Utvalget mener at klager hadde krav på samtidig imøtegåelse av disse beskyldningene. I en av artiklene var kommentarfeltet preget av flere negative utsagn om klagers karakter, så vel som sterke beskyldninger av faktisk art. En av meldingene hadde dessuten et innhold som kunne leses som oppfordring til skadeverk og trakassering. Vær Varsom-plakaten sier at mediene skal vektlegge saklighet og omtanke i det som publiseres, og PFU mener at både enkeltkommentarer og kommentarene samlet sett var i strid med dette. PFU merker seg at Adresseavisen fjernet alle kommentarene da klager tok kontakt rundt to måneder etter publisering. Dette var imidlertid for sent. Flere av kommentarene burde vært fjernet etter kort tid.
– Adresseavisen brutt god presseskikk på punkt 4.17 og opptrådt kritikkverdig på punkt 4.4. Det må kunne stå i en oppsummerende uttalelse, konkluderte PFUs leder Alf Bjarne Johnsen etter over to timers diskusjon.
Den endelige uttalelsen fra PFU foreligger etter at utvalget og sekretariatet har endret den i tråd med utvalgets diskusjon.
Språkdiskusjon
Utvalget brukte lang tid på hovedsakelig å diskutere i hvilken grad Adresseavisen kunne omtale Rune Olsøs opsjonsavtale til en tomt som skjult eller om han aktivt skjulte den. Adressa skrev blant annet i en tittel på Facebook at “Ap-topp skjulte tomteavtale”.
Olsø informerte eget parti om avtalen i 2015, og 13. september 2016 bekreftet han overfor Adresseavisen avtalens eksistens. På trykk i avisen var magasinoverskriften “Ap-Olsøs skjulte tomteavtale”.
Allmennhetens representanter Øystein Stray Spetalen og Eva Sannum sa at de mente det ikke er grunnlag for å si at Olsø skjulte opsjonsavtalen på tomta.
– Adresseavisen har ikke belegg for å si at det er skjult. Det er flere her som kan kritiseres for manglende infromasjon om denne tomteavtalen. Det er partiet selv.
Det stilte PFU-leder Johnsen spørsmål ved.
– Vi kan slå fast at den avtalen ikke var allment kjent blant de som skulle ta den beslutningen. Noe av det problematiske her er at klager har flere hatter her. Han vandrer inn og ut av det politiske miljøet, sa Johnsen.
– Jeg er enig med sekretariatet at dette er brudd. Jeg forstår at klager mener dette er vesentlig fordi det handler om forsett. Og jeg har ikke noe mot at de skriver at avtalen var skjult.
Olsø var synlig engasjert fra sidelinjen der han satt og ristet på hodet og tydelig snakket uhørlig fra sidelinjen.
Vanskelig å konkludere
Stein Bjøntegård var i tvil om hvordan man skal konkludere.
– Jeg er usikker på hvem som burde ha informert om dette, men noen burde ha informert mye bredere om en sånn inhabilitet mener jeg. Så er det vanskelig å argumentere for å bruke ”å skjule” i tittelen, sa Bjøntegård.
– Det er jo også kritikk mot systemet at en politiker har skjult det, det er ikke tinglyst. Det er skjult for noen. At Ap-topp skjulte avtale er et brudd, det står jeg ved. Tittelen ”Ap-Olsøs skjulte tomteavtale” kan vi felle fordi det uansett ikke er dekning for den, oppsummerte Eva Sannum.
Johnsen åpnet for at deler av utvalget kan gå inn for dissens.
– I stedet for å melde seg inhabil, meldte han forfall fordi han var i utlandet. Så er det vanskelig å påstå at det var med overlegg. Det er strengt, men jeg syns det er vanskelig å argumentere for det ordet ”skjulte”, for det klarer ikke Adressa en gang å gjøre, sa Bjøntegård.
– Det koker ned til om Adressa haddde dekning for å skrive at han skjulte, og kunne dokumentere det, skal Adressa gå fri. Hvis avisen ikke klarer å dokumentere det, skal de felles eller kritiseres, oppsummerte Johnsen.
Utvalget hadde svært store problemer med å konkludere i saken. På et punkt tok sekretariatet opp magasinsaken og hele utvalget gikk gjennom den i fellesskap for å se om avisen hadde dekning for det de skrev.
Men selv etter gjennomgangen var det ingen klar konklusjon fra utvalget. Flere medlemmer på et møte i januar 2016 som Adresseavisen beskrev som startskuddet for regulering av såkalt grønn strek i Trondheim. På møtet skal Olsø ha vært sint over at området, som han selv altså hadde en opsjonsavtale knyttet til, var utsatt for å havne innenfor grønn strek som ville innebære at området ikke kunne bebygges med oboliger.
– Det er på vei ut av det møte at en KrF-politiker oppdager at han har en interesse i dette. Noen få i den forsamlingen vet at han har en økonomisk interesse som kan utløse en gevinst av diskusjonen, sa Johnsen.
– Det er det som er en sak for Adressa, om det kunne være en direkte eller indirekte økonomisk interesse allerede den gangen. Nå ble jeg og litt i tvil.
Liv Ekeberg sa at utvalget snart må konkludere, og at hun mente at Adresseavisen har dekning for det avisen publiserte.
Til slutt ble medlemmer som Bjøntegård og Sannum “tvunget” av lederen til å konkludere på at Adresseavisen ikke hadde dekning for å hevde at avtalen aktivt ble skjult av Olsø, men at den ble skjult for en større offentlighet, som deltagerne på januarmøtet. Flere andre som Nina Fjeldheim og Anne Weider Aasen tok til orde for kritikk.
– Jeg tenker at kritikk er et sted å lande dette, forsøkte Johnsen å avrunde.
Flere medlemmer sluttet seg til det, med unntak for Spetalen.
– Han har opplyst om det, og da mener jeg det er brudd.
Utvalget landet på å mildne innstillingen på dette punktet fra brudd til kritikk.
Leserkommentarer
Når det gjelder innklagede leserkommentarer, som etter klagen er fjernet av Adresseavisen, var utvalgsmedlemmene enige om at det var brudd.
– Også her mener jeg det skal være høy takhøyde for hva leserne kan mene om hvordan en av de mektigste aktørene i Trondheim forvalter sin posisjon. Men det er noen som går over streken, sa Aasen, og viste til en kommentar om at “noen må ringe på døra med en påtent brunpose”.
– Det syns jeg Adressa burde ha fjernet. Der er ikke Adressas svar troverdig. Det har en truende art over seg.
Utvalget bestemte seg for å felle Adresseavisen for brudd på god presseskikk for VVPs 4.17 om leserkommentarer.
