Sjefredaktør Erik H. Sønstelie i Oppland Arbeiderblad leder Norsk Presseforbunds utvalg som skal vurdere endringer i Vær varsom-plakatens punkt 4.9, om selvmord.
Sjefredaktør Erik H. Sønstelie i Oppland Arbeiderblad leder Norsk Presseforbunds utvalg som skal vurdere endringer i Vær varsom-plakatens punkt 4.9, om selvmord.

DEBATT:

Selvmordsomtale: Frykten for «smitteeffekt» er utbredt

Norsk Presseforbund setter medienes selvmordsomtale under lupen til uken.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

De siste to ukene har redaktørstyrte medier satt søkelyset på selvmordsutviklingen i norske fengsler og i noen av våre innlandsregioner. Men å omtale selvmord i media er omdiskutert.

Frykten for smitteeffekt er sterk. Samtidig har medievirkeligheten endret seg enormt de siste årene. Er det på tide med større åpenhet rundt selvmord?

Flere sier ja

Fakta om 4.9-utvalget

4.9-utvalget er nedsatt av Norsk Presseforbund og består av:

  • Erik H. Sønstelie, Oppland Arbeiderblad, leder
  • Annemarte Moland, Aftenposten
  • Anders Lie Brenna, EnergyWatch
  • Trond Idås, Norsk Journalistlag
  • Reidun Kjelling Nybø, Norsk Redaktørforening
  • Per-Arne Kalbakk, NRK
  • Ann-Inger Borstad, Adresseavisen
  • NP-sekretariatet: Trude Hansen

TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække har ment det. En redaktørkollega av henne som selv opplevde å miste en sønn i selvmord, Anders Lie Brenna, har gitt uttrykk for det samme.

Det har også generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, gjort. Hun har jobbet tett med temaet i mange år og var også med da dagens punkt 4.9 ble utredet i 2005.

En gruppe Aftenposten-journalister tok dessuten opp spørsmålet i en Skup-rapport de innleverte i fjor. Journalistene fant det utfordrende å granske samfunnsproblemet på en pressefaglig forsvarlig måte uten å komme på kant med den såkalte selvmordsparagrafen i Vær varsom-plakaten.

I punkt 4.9 i pressens etiske rammeverk heter det i dag: «Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.»

Advarer mot endringer

Selv om det også finnes leger, psykologer og forskere på selvmord og selvmordsforebygging som mener at pressen mer åpent bør omtale selvmord, er det også fagmiljøer og personlig berørte som sterkt advarer mot å fjerne eller «lette» på «selvmordspunktet».

Frykten går gjerne på at en større åpning i Vær varsom-plakaten vil føre til økt belastning, flere sensasjonshistorier og en fare for økning i antall selvmord på grunn av «smitteeffekt».

Internasjonal forskning har vist en sammenheng mellom sensasjonell medieomtale og selvmordsfrekvens. Men det har lenge vært bred enighet om at selvmord som samfunnsproblem må omtales i mediene. I dag tar 600-700 mennesker livet sitt årlig i Norge. Det er langt flere enn de som hvert år dør i trafikken.

Vurdere endring

Utvalget som Norsk Presseforbund i fjor høst nedsatte for å vurdere om det er behov for endringer i Vær varsom-plakatens punkt 4.9, har de siste månedene deltatt i debatter om selvmordsdekningen i redaksjoner og på konferanser. Nå ønsker vi å vite enda mer om hva journalister og redaktører mener om dette temaet.

Denne uken sender utvalget ut en spørreundersøkelse til alle norske redaktører og journalister. Målet er å få et tydeligere bilde av hvordan punktet i Vær varsom-plakaten faktisk oppleves og om hvilket behov det er for justeringer i pressens etiske regelverk.

Mandag 23. og tirsdag 24. januar skal utvalget også arrangere en innspillskonferanse. Over to dager vil utvalget få innspill fra nærmere 20 overlevende, etterlatte, representanter for helsevesenet, forskere - og redaktørstyrte medier.

Blant dem som kommer til arrangementet i Pressens hus i Oslo er Fredrik Walbye fra Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, Tormod Stangeland, tidligere leder av ungdomspsykiatri-avdelingen på Ahus, Marit Råbu, psykolog ved UiO og Else Kåss Furuseth, NRK-profilen som både har opplevd selvmord i nær familie og skrevet bok om det.

Det kommer også representanter for etterlatte og pårørende, tidligere klagere til PFU og også representanter fra politiet og organisasjoner som arbeider med tematikken.

Ønsker innspill

Innspillsmøtene strømmes, slik at alle som er interessert i presseetikk og spørsmål knyttet til selvmordsomtale, vil kunne følge med på det som blir sagt, både via Norsk Presseforbunds nettside og organisasjonens Facebook-side.

I tillegg til alle de som aktivt inviteres til å komme med synspunkter til utvalget, så er det selvfølgelig rom for å spille inn synspunkter direkte til oss – via utvalgets egen epostadresse [email protected], eller via å kontakte en av oss som sitter i utvalget.

Målet vårt er å kunne få best mulig og solid grunnlag for de vurderinger som skal gjøres og som skal føre frem til forslaget som utvalget tar sikte på skal overleveres Norsk Presseforbund til sommeren.

Powered by Labrador CMS