Per-Ivar Nikolaisen og Lucas H. Weldeghebriel startet mediebedriften Shifter. Foto: Marte Vike Arnesen
Per-Ivar Nikolaisen og Lucas H. Weldeghebriel startet mediebedriften Shifter. Foto: Marte Vike Arnesen

Sluttet i faste jobber for å satse på gründerdrømmen

Mange går nok med en drøm om å starte for seg selv, men de færreste tør å slutte i faste trygge mediejobber for å satse på gründerdrømmen. Her er historien om fire mennesker som tok sats.  

Publisert   Sist oppdatert

Lucas H. Weldeghebriel og Per-Ivar Nikolaisen satt begge i trygge jobber for to år siden. Sammen så de et behov i markedet for journalistikk som dekket de nye teknologibedriftene og innovasjon i Norge. Begge sluttet i hver sin jobb, drømmen om å starte opp noe eget ble til virkelighet og Shifter så dagens lys.

Per-Ivar nikolaisen og Lucas Weldeghebriel startet Shifter i 2016. Foto: Marte Vike Arnesen
Per-Ivar nikolaisen og Lucas Weldeghebriel startet Shifter i 2016. Foto: Marte Vike Arnesen

– Alle de store papiravisene dekker temaet, men de gjør det litt med vestrehånda. Vi tenkte her kan vi skape en nisje vi kan ta eierskap i og stoff vi personlig synes er interessant, sier Weldeghebriel.

– Det handler også om at vi ønsker å bidra til en omstilling, der Norge må innovere og bygge nye selskap basert på ny teknologi, i stedet for ensidig å satse på olje og fisk. Vi mener at de små oppstartselskapene kan bli morgendagens kjemper, legger han til.

Ta styringen

Nikolaisen trivdes egentlig godt, og Teknisk Ukeblad var et sted der det var mye nyskaping, men tre sluttpakkerunder satte han på tanken om at det var på tide å starte noe eget. Han tok selv sluttpakke og gikk med en plan om å starte en nettavis. Til andre som frykter livet utenfor de etablerte mediene, har han følgende budskap:

– Det er generelt en større risiko å sitte i et etablert medium og vente på at skipet skal gå på grunn enn å selv ta styringen på skipet. Hvorfor ikke bare gjøre det du selv tenker er riktig for deg? For meg var det viktig å bygge noe, men også bidra til en positiv samfunnsendring. Det å ta ansvar og kontroll over et helt produkt og være med på å utvikle det gir deg et voldsomt kick.

Weldeghebriel hadde fast stilling i VG, men ville gjerne skape noe eget. Han sa opp i avisen etter å ha fått avslag på en søknad om permisjon for å teste ut et prosjekt.

Jeg har alltid hatt en tanke om å starte noe for meg selv, men visste ikke helt hva det skulle være.

Lucas Weldeghebriel

– Jeg har alltid hatt et ønske om å starte noe for meg selv, men visste ikke helt hva det skulle være. Jeg behersker journalistikk tålelig greit, så jeg måtte finne på noe innenfor det, men det var mange andre ideer som også svirret rundt i hodet mitt da. Jeg burde strengt tatt ha ventet ett år, for da hadde jeg fått sluttpakke, legger han til.

Gründerne mener det er enkelt å etablere nettaviser nå, men konkurransen er tøff. Det er en kamp om oppmerksomhet. For å skille seg ut blant alle de andre nettavisene mener de det er viktig å skape noe unikt, samtidig som de har satt av mye tid til nettverksbygging og kildepleie.

– Det er ekstremt viktig når man starter et nytt medium. De blir supporterne dine. Hyppighet på sakene er også viktig. Du kan ikke bare sitte og lage lange featuresaker. Det handler om å forstå hvorfor en irrelevant sak for deg selv kan ha stor relevans for de du skriver for, mener Nikolaisen.

– Å bygge et slags mikrosamfunn av de du interagerer med og de som er i målgruppa di er viktig. Det er også viktig at avstanden mellom de som produserer og de som leser er liten. Men det skal likevel være uavhengig og troverdig journalistikk.

Å bygge et selskap

Det har ikke bare vært en dans på roser å starte for seg selv. Weldeghebriel mener det vanskeligste har vært selve selskapsbyggingen. Å skulle sette seg inn aspekter ved både det kommersielle, men også det journalistiske, ting de ikke hadde så mye erfaring med fra før, har vært krevende.

– Vi har hentet inn penger, fått investeringer. I en liten fase nå har vi sluppet å tenke på hvor pengene skal komme fra, sier Weldeghebriel

LES OGSÅ: Harald Strømme inn på eiersiden i Shifter

–Nå har vi fått inn en siviløkonom som er superflink, som hjelper oss med å bygge selskapet videre. Det har vært en befrielse og berikelse å få inn henne. Det redaksjonelle har også vært mer krevende enn jeg kunne forestilt meg. Når nettavisen gjenspeiler deg selv og du har mye av identiteten din knyttet til den, føler du på et stort press. Du legger forventninger på deg selv og du må hele tiden toppe det du gjorde i går. Det er et sabla press. Vi sitter i høstferier, juleferier, morgener og sene kvelder, og føler på akkurat det. Det første året jobber du til alle døgnets tider. Kommer du deg gjennom det, er det viktig å gjøre prosjektet bærekraftig, og få det inn i ordnede forhold. Får bedriften flere ansatte er du plutselig en arbeidsplass med ansvar for et godt arbeidsmiljø. Man er ikke lenger to fyrer pårundt 40 som durer rundt på et adrenalinrush. legger Nikolaisen til.

Får bedriften flere ansatte er du plutselig en arbeidsplass med ansvar for et godt arbeidsmiljø. Man er ikke lenger to fyrer pårundt 40 som durer rundt på et adrenalinrush

Per-Ivar Nikolaisen

Å kunne balansere jobb og famile er vanskelig for de fleste, men å balansere en nyopprettet bedrift med små barn hjemme kan være utfordrendre.

– Vi har begge familer og barn. Det er krevende. Man har tankene om jobb med seg hele tiden. Jeg prøver å aktivt gå ut av jobben når jeg er sammen med barna. Det er det viktig å være bevisst på når man starter for seg selv. Vi har ofret en del, men føler vi nå er på startstreken. Det er nå det handler om å bevise. Å klare å opprettholde et godt redaksjonelt produkt samtidig er krevende. Hadde vi visst at det hadde så mange dimensjoner, er det lett å blir skremt, sier Weldeghebriel.

Forbi landegrenser

Framtiden ser lys ut for den lille bedriften. I dag er de tre ansatte, men har planer om å styrke redaksjonen ytterligere og jakter i disse dager på nye medarbeidere. Å jobbe innenfor en bestemt nisje kan jo være begrensende, men gründerparet mener kjernen i deres nisje, som handler om startups og gründerskap, finnes det mye de gjerne vil skrive mer om.

– Det kommer nye folk inn i bransjen hver måned. Alle delene av samfunnet som er opptatt av innovasjon og digitalisering vokser seg større. For oss er det et økosystem, mellom store og små bedrifter, der vi skriver for alle som har det vi på godt norsk kaller et «innovativt mindset». Vi ser også på Shifter som en del av noe større enn bare Norge. Vi må ha noen planer og noen mål, og samtidig være opportunistiske på veien. Det har vi vært, både redaksjonelt og kommersielt, og når mulighetene byr seg gjelder det å være klar til å hoppe på, sier Nikolaisen.

– Vi har prøvd mange ting og funnet ut hva som funker og hva som ikke funker. Fordelen med å være en liten bedrift, er at vi kan snu oss raskt rundt dersom noe ikke fungerer. Du kan ikke bli mediegründer bare fordi du vil skrive om akkurat det du vil. Du må se etter forretningsmodeller, og sørge for å tjene penger på det, for å få det til å gå rundt og vokse. Man kan jo leve på stipender og støtte en stund, men det kommer en dag da de kommersielle kravene melder seg. Det er riktig at tech er en pengesterk nisje. Men det er også den nisjen som kommer til å skape største endringer i samfunnet i årene som kommer. Vil du være en journalist med påvirkning og jobbe i kjernen av samfunnsoppdraget finnes det ikke et bedre sted å være, avslutter Nikolaisen.

Samfunnsbroen

For Hilde Sandvik var det ønsket om å lage et samfunn, ikke nok et monologisk medium, som fikk henne til å starte nettsiden Broen.xyz, en møteplass der folk i Norden kan møtes og snakke på tvers av landegrenser og generasjoner. Hun hadde jobbet i BT i ti år, og oppnådd mye av det hun hadde satt seg fore. Blant annet å vise at det var mulig å sette nasjonal dagsorden fra Bergen. Nå ville hun vise at det var mulig å sette nordisk dagsorden fra en by på Vestlandet.

LES OGSÅ: Hilde Sandvik slutter i BT

 

Hilde Sandvik grunnlegger og sjefredaktør i Broen.xyz. Arkivfoto: Eirik Brekke. 
Hilde Sandvik grunnlegger og sjefredaktør i Broen.xyz. Arkivfoto: Eirik Brekke. 

– Etter å ha jobbet lenge i mediebransjen på et mellomledernivå, ville jeg også ha ansvaret for det hele, teste ideene jeg har hatt fullt ut. Jeg ville jeg se om jeg klarte å bygge noe eget fra scratch, sier Sandvik og fortsetter: – Dette setter jeg nå ut i livet sammen med et svensk meget interessant selskap. Vi prøver å nytenke hva et medium er. I stedet for å gi fra seg samtalen til sosiale medier som tradisjonelle mediehus i en stor grad gjør tenkte jeg; hva om vi gjør omvendt? Nemlig bygger et medium med kommunikasjonen eller samtalen som driver.

På nyåret lanserer Sandvik en ny plattform, med en enda spissere profil. Ettersom hun er en enkvinnesbedrift er nettsidens innholdsproduksjon blitt satt på vent så lenge.

LES OGSÅ: Frykter at digitale plattformer ødelegger kultur­journalistikken

– Den nye plattformen vil være et av de viktigste virkemidlene til å drive frem ny samfunnsorientert kulturjournalistikk og -kritikk. Det overordede målet er å være den viktigste agendasetteren i Norden innen 2020 - og det stedet man går for å diskutere. Jeg har blant annet knyttet til meg Fadime Turan, en av Danmarks mest interessante stemmer, som skal lage podkast fra København med “Det nye Norden” som utgangspunkt. Dette har vi også fått penger til fra Fritt Ord.

En felles nordisk offentlighet

Sandvik forteller at lanseringen av nettstedet Broen.xyz viste at det er et behov for, og interesse for, en nordisk offentlighet. Siden starten i 2016 har bare blitt større. Å være på stadig investorjakt, og bruke tid på å finansiere opp bedriften mener Sandvik har vært krevende.

– Jeg sitter nå i flere styrer og ekspertråd. Samtidig som jeg bygger opp dette er jeg mye rundt i Norge og Norden, jeg leder debatter, konferanser og holder foredrag - og slik utvides også nettverket for hver uke. Jeg har mulighet til å tjene penger ved siden av, derfor har jeg tålmodighet, men jeg har også skyhøye mål. Det er selvsagt også skummelt, men først og fremst utfordrende, lærerikt og givende sier, Sandvik.

– For hvert

Jeg skulle gjerne hatt mulighet til å ha et par ansatte som bistod meg, sånn at jeg kunne jobbe konsentrert både med innhold og profil, men jeg har innfunnet meg med at det er sånn nå.

Hilde Sandvik

avslag man får, blir imidlertid prosjektene også bedre. Det er den gode siden. Den mindre gode er at det tar veldig mye tid. Jeg skulle gjerne hatt mulighet til å ha et par ansatte som bistod meg, sånn at jeg kunne jobbe konsentrert både med innhold og profil, men jeg har avfunnet meg med at det er sånn nå. Jeg er heldig som har svært mange gode rådgivere rundt meg, som ønsker at prosjektet skal lykkes, sier Sandvik til Journalisten. 

Kjøkkenbordjournalisten

Kjetil Kolsrud driver det nyeetablerte nettstedet Rett24, en nettavis med jurister som målgruppe. Kolsrud er selv jurist og har jobbet som reporter med temaet gjennom sine mer enn 16 år i Aftenposten. Han sa opp en trygg jobb som avdelingsdirektør i NHO i sommer og fikk med seg en kompis som er god på HTML. Sammen bygget de siden opp fra bunnen av. Alt er gjort selv hjemme på kjøkkenbordet.

Ansvarlig redaktør og daglig leder i Rett24 Kjetil Kolsrud. Foto: Marte Vike Arnesen
Ansvarlig redaktør og daglig leder i Rett24 Kjetil Kolsrud. Foto: Marte Vike Arnesen

–Jeg har lenge tenkt på konseptet, men det var først i fjor høst jeg for alvor begynte å tenke at det kanskje kunne gå. Enn så lenge er jeg den eneste skrivende journalisten, og det er begrenset hvor mange saker jeg kan skrive hver dag. Det er viktig å holde fokuset tett på målgruppa så får målet bli å utvide både siden og målgruppa etterhvert. Det har vært overraskende enkelt så langt, så enkelt at jeg lurer på hvorfor jeg ikke har gjort dette før, sier Kolsrud.

– Det er veldig godt å bestemme alt selv. Jeg har jobbet i store konserner i hele karrieren. Der må du tilpasse deg omgivelsene. Det slipper jeg nå. Men det enormt mye jobb nå. Helger og ferier finnes ikke når man er en enmannsbedrift. Jeg skal ta meg litt juleferie, men reiser ingensteder uten PCen, forteller Kolsrud. 

24 timer med nyheter

I seks uker har han skrevet saker, ofte til langt på natt. Planen var å sette igang med skrivingen, og få lesere, før han kunne håpe på å få inn annonser. 

– Siden har vært på lufta i seks uker nå. Da jeg skrudde på første november hadde jeg ikke regnet med å få lesere før jul, men trafikken har kommet fort, sist uke hadde jeg 9.459 unike brukere og 22.056 sidevisninger totalt. Omtrent halvparten av trafikken er så langt fra sosiale medier. Det er morro for en liten bedrift å se sakene spre seg, to hele VG-ledere har vært basert på artikler fra Rett24, sier han stolt. 

Navnet på nettavisen er ikke tilfeldig. Kolsrud forteller at det var umulig å finne et noenlunde fornuftig domene som var ledig, derfor måtte navnet ha med et tall.

– Tallet 24 har de siste ti-femten årene utviklet seg til å bli et nesten universelt kallesignal for kjappe nettnyheter, legger han til.

Planene er klare for den lille mediebedriften. Innen 2020 skal han utvide bedriften med flere ansatte. Inntektene håper han annonsesalget skal stå for, enn så lenge er det lite å tjene på nettavisen. 

– Det vanskelige er å skulle gå uten inntekt, det kan jo bli krevende i lengden, sier han.