Styret i Norsk Presseforbund skal rydde opp i sitatstrek-striden mellom PFU-leder Alf Bjarne Johnsen og Norsk Redaktørforening, som har potestert mot de nye signalene fra PFU. Foto: Bjørn Åge Mossin
Styret i Norsk Presseforbund skal rydde opp i sitatstrek-striden mellom PFU-leder Alf Bjarne Johnsen og Norsk Redaktørforening, som har potestert mot de nye signalene fra PFU. Foto: Bjørn Åge Mossin

Sitatstrek-striden: PFU-lederen får ikke viljen sin

Arbeidsgruppe anbefaler at dagens praksis skal videreføres. Ser ikke behov for å stramme inn kravene ved bruk av sitatstrek.

Publisert Sist oppdatert

På sitt møte 17. juni avgjør styret i Norsk Presseforbund (NP) dragkampen mellom Pressens Faglige Utvalg (PFU) og Norsk Redaktørforening (NR), om hva som kan stå etter en sitatstrek. Fredag ble innstillingen fra en nedsatt arbeidsgruppe kjent, og den anbefaler kort fortalt en videreføring av dagens praksis for bruk av sitatstrek.

Saken handler om en faglig tolkningsstrid mellom PFU og NR. Krangelen startet etter at PFU på sitt møte 17. desember i fjor tok opp bruken av sitatstrek, som utvalget mener har glidd ut i norske medier.

Redaktørforeningen reagerte på PFU-uttalelsene i to klagesaker fra møtet. PFU valgte å innskjerpe kravene til bruk av sitatstrek, spesielt i overskrifter. Budskapet fra PFU er presisering av Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 3.7 om bruk av sitatstrek og krav til presis sitering.

I et intervju med Journalisten i etterkant av møtet begrunnet PFU-leder Alf Bjarne Johnsen innskjerpingen. Les intervjuet her:

PFU krever økt respekt for sitatstreken

Uenigheten gjør at mange redaksjoner nå spør seg hva som skal være gjeldende praksis for bruk av sitatstrek i titler og artikkeltekst.

Nyttig, men…

En arbeidsgruppe har gjennomgått dagens praksis for sitatstreken, Vær Varsom-plakatens formuleringer og vurdert om det er behov for en prinsipputtalelse eller endringer av formuleringer i plakaten.

Gruppen mener det har vært nyttig med en bevisstgjørende debatt om sitatstrekens funksjon, men at dagens forståelse av VVP punkt 3.7 er godt innarbeidet, og at det ikke er grunnlag for å gjøre endringer i dagens tekst.

NP-styret besluttet 1. april å utrede og avklare de ulike tolkningene. En representativ arbeidsgruppe ble nedsatt av NP og har gjennomgått temaet. Gruppen har bestått av Norsk Journalistlags leder Thomas Spence, NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud, generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening, Karianne Braathen (NR) og generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund.

Les også: Presseforbundet må rydde opp i sitatkrangel mellom redaktørene og PFU

Den nedsatte gruppa som har utredet bruken av sitatstrek har nå levert sin innstilling til NP-styret, om hva som skal være gjeldende sitatpraksis.

Ser ikke behov for endring

Sitatstreken er gjengivelse av meningsinnhold. NP-gruppen ser altså ikke behov for å endre reglene eller den praksisen som er innarbeidet. Budskapet er at PFU ikke må komme med uttalelser som kan føre til slike endringer. I innstillingen ligger det imidlertid et handlingsrom for PFU til å vurdere gjengivelsen av intervjuobjekters meninger.

Gruppen viser til at det har utviklet seg en tradisjon der intervjuobjektets uttalelser gjengis på to måter: sitatstrek eller anførselstegn.

“Ved bruk av anførselstegn er prinsippet enkelt, og presist beskrevet i VVP 3.7: «Direkte sitater skal gjengis presist». Det vil i praksis innebære at sitatet skal være en ordrett gjengivelse av hva intervjuobjektet har uttalt. Ved bruk av sitatstrek skal journalisten gjengi meningsinnholdet i intervjuobjektets uttalelser”, heter det i innstillingen.

Samtidig får PFU-leder Johnsen en viss anerkjennelse for å ha tatt opp temaet. Gruppen understreker at det tilligger PFUs å tolke den til enhver tid gjeldende Vær Varsom-plakaten, med utgangspunkt i plakatens tekst, forarbeider, PFUs egen praksis og utvalgets prinsipputtalelser.

“Det gir rom for en viss dynamikk i tolkning og utmeisling av de enkelte uttalelser og for at etikken kan utvikle seg med journalistikken. Samtidig er det viktig å understreke at utvalget ikke gjennom enkeltuttalelser kan endre innarbeidede prinsipper eller hovedregler med praktiske konsekvenser for den daglige utøvelsen av journalistfaget eller de publisistiske valg den enkelte redaksjon må gjøre”, skriver gruppen i sin innstilling.

Må opptre “lojalt”

Det er enighet i gruppen om at dagens praksis bygger på en plikt for mediene til å opptrå «lojalt» overfor intervjuobjekter, i den forstand at man skal søke å gjengi det intervjuobjektet faktisk mener. Det gjelder uavhengig av i hvilken form intervjuobjektets uttalelser gjengis, påpekes det.

Gruppen mener dagens sitatpraksis er godt innarbeidet, og at det generelt er en god forståelse blant journalister og redaktører om hvordan kravet til gjengivelse av intervjuobjekter skal praktiseres.

Et søk i PFU-basen viser at det de siste 20 årene har vært til sammen 29 klager på punkt 3.7. Fra 2001 og fram til i fjor har det vært 13 fellelser på dette punktet, altså færre enn én fellelse per år. Samtidig mener gruppen at “det er viktig at PFU er tydelig med å slå ned på saker der presisjonsnivået er for lavt, for eksempel at sitatet ikke formidler hovedinnholdet i et utsagn eller at uttalelser blir tatt ut av sin sammenheng slik at de blir misvisende i forhold til det intervjuobjektet står for”.

Gruppen har kommet til at dagens formulering i VVP punkt 3.7 gir det handlingsrommet PFU trenger for å kunne holde redigerte medier innenfor den nøyaktighet og presisjon som er presseetisk ønskelig.

– Helt greit

PFU-leder Johnsen sier i en kommentar til NP-gruppens innstlling at PFU ikke har bedt om noen presisering i Vær Varsom-plakaten.

– Vi har forsøkt å presisere en praksis når det gjelder tittelsetting. Det ble til en større diskusjon om sitatet i journalistikken i stort. Utvalget ønsker å videreføre dagens praksis, og det er helt greit.

Johnsen viser til at PFU samtidig ønsket en skjerping av praktiseringen av VVP 4.4, om at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.

– Hva har PFU oppnådd med sitt initiativ?

– Vi har oppnådd en større bevissthet rundt sitatet, og ikke minst dette med tittelsetting. Det skal være et meningsinnhold bak en sitatstrek. Det var det PFU ønsket med sine presiseringer i de to klagesakene. Bemerkningene fra PFU hadde for øvrig ikke betydning for utfallet av de to sakene.

– PFU la vel opp til at det bør være ganske ordrett gjengivelse ved bruk av sitatstrek. Der får du ikke viljen din?

– PFU ønsket å påpeke at innholdet i en overskrift med sitatstrek skal gjenfinnes i teksten, at det er samsvar og dekning. Men det sier utvalget verken ja eller nei til. Så på det punktet får jeg ikke viljen min. Men innstillingen til NP-styret sier at PFU har handlingsrom til å slå ned på det som måtte være unøyaktig bruk av sitater, at et sitat i tittelen går utenfor menijngsinnholdet i intervjuet. Det får vi være fornøyd med.