John Arne Markussen fikk telefon om han kunne komme på Hellkonferansen fredag morgen. Han stilte selvsagt opp. Foto: Angelica Hagen
John Arne Markussen fikk telefon om han kunne komme på Hellkonferansen fredag morgen. Han stilte selvsagt opp. Foto: Angelica Hagen

John Arne Markussen forklarer hvorfor Dagbladet vinner Skup-prisen år etter år

HELL (Journalisten): – Alle kan grave, og alle kan vinne, sier sjefredaktøren.

Publisert   Sist oppdatert

Fra 2000 til 2013 ble Dagbladet felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) 42 ganger og vant ingen Skup-pris.

Så tok sjefredaktør John Arne Markussen grep. Blant annet ved å rydde opp i presseetikken og ved å heve det journalistiske. 

Fra 2013 til 2016 ble Dagbladet felt to ganger i PFU og vant Skup-prisen tre ganger.

2016: Dobbeltseier til “Våtdraktmysteriet”

2015: Skup-prisen til Dagbladet for Nigeria-båtene

2014: Null CTRL til topps i Tønsberg

Slik gjør dem det

Markussen forteller at de har brukt tid på å bygge en kultur for graving i redaksjonen. De må sette av tid og ressurser til store prosjekter - og ha finansiering til det.

Han trekker frem Dagbladets Stiftelse som avgjørende og tett dialog med NJ-klubben for å få vikarer til å ta seg av en del av den daglige produksjonen.

Sjefredaktøren har integrert gravegruppa som en del av redaksjonen. De har bygget en lagånd der alle heier på hverandre. Og de passer på at gravalvoret ikke tar dem - godt humør er svært viktig, mener Markussen.

I tillegg bruker Dagbladet graveprosjektene som laboratorium for redaksjonell utvikling.

Avisen har som hovedregel at den som har ideen til en gravesak alltid får være med å jobbe med den. 

 – Alle kan grave, og alle kan vinne, sier han. 

Slik jobber Dagbladet med Skup: 

  • Legger vekt på kildebredde, nye arbeidsformer og kildekritisk sans. 
  • Har rapport-faddere. 
  • Handler ikke om hva du gjorde, men hvordan du gjorde det. 

    Markussen mener at det stort sett handler om å prioritere gravende journalistikk. Dagbladet gjør ofte et forprosjekt før de setter skikkelig i gang med gravingen. Han mener det er viktig å ha mot til å stanse ting og ikke bare si ja hele tiden. 

    John Arne Markussen dagen derpå på Hellkonferansen. Foto: Angelica Hagen
    John Arne Markussen dagen derpå på Hellkonferansen. Foto: Angelica Hagen

    Kritisk mot kongehuset 

    I tillegg til å rose prosjektene som har vunnet Skup-pris, trekker sjefredaktøren frem flere Dagbladet-prosjekter som ikke har vært like tidkrevende som for eksempel Våtdraktmysteriet, men som likevel er et god journalistisk arbeid. 

    For eksempel peker han på dekningen av kongehuset. Prosjektet skulle vare i tre måneder. Nå har det gått over ett år og Dagbladet har publisert bortimot 60 saker om temaet. 

    Markussen forteller på Hellkonferansen at avisen selvsagt skal fortsette med koseintervjuer av kongefamilien, men at det også er viktig å dekke monarkiet som den maktistitusjonen den er.

     – Det er selvfølgelig ikke populært å utfordre makta. Vi vinner ikke omdømmepriser av denne typen journalistikk, men dette er også viktig, sier han. 

    Les også: VGs Leif Welhaven vil begrave begrepet «sportsjournalist»

    God ledelse 

    Markussen forklarer at om man skal grave er det viktig å ha en god reportasjeleder. Han trekker frem Dagbladets Arve Bartnes som et kroneksempel. Det  var Bartnes som fant en notis i Lister24, som senere ble saken om Våtdraktmysteriet

    Han mener en god reportasjeleder må ha alle Bartnes’ egenskaper: kompetanse, respekt, gode etiske reflekser og godt humør. 

     – Men hvordan får man den refleksen at man kan se at det ligger noe mye mer bak en liten notis? Har du den? spør Ingeborg Volan

     – Ikke alltid. Det hender jeg finner noen gullkorn. Men vi som journalister er nysgjerrige og jeg tror vi alle har den refleksen, svarer Markussen. 

    Les alle Journalistens saker fra Hellkonferansen her.

    Ingeborg Volan intervjuet John Arne Markussen fra scenen. Foto: Angelica Hagen
    Ingeborg Volan intervjuet John Arne Markussen fra scenen. Foto: Angelica Hagen