Kommenterte kommentatorene

Dette var en av konklusjonene da en kritisk statsviter møtte NRKs politiske redaktør og kommentator Kyrre Nakkim på Skup-konferansens andre dag. Nakkim ble utfordret om de politiske kommentatorenes plass i journalistikken og politikken.

Mediesosiolog og valgforsker ved NTNU, Toril Aalberg, var enig i at kommentatorene har en rolle å fylle, men at rollen er problematisk på flere måter.

– Det er blitt mer vanlig at journalister intervjuer hverandre i den politiske mediedekningen. Det er problematisk, rent metodemessig innen faget. Dessuten stenger man da ute andre kommentatorer, for eksempel fra akademia, noe som går ut over mangfoldet, sa Aalberg.

Kjappe konklusjoner

Hun kritiserte de politiske kommentatorene for å konsentrere seg mer om kjappe konklusjoner og det politiske spillet, enn om bakgrunn og analyse.

– Fokuset på spillet handler om at journalister har mye bakgrunnsinformasjon om hva de politiske partiene mener. Men flertallet i folket er ikke så interessert i politikk som kommentatorene, framholdt Aalberg.

Kyrre Nakkim innrømmet at det var grunnlag for mye av hennes kritikk. Han understreket at evnen til formidling alltid har vært sentral for kommentatorer.

– Det er behov for oss, for det er viktig at folk forstår det som blir sagt. Det er også viktig at vi ikke har enerett på rollen, men at andre slipper til, sa Nakkim.

Fortelle og analysere

Han argumenterte med at også det politiske spillet handler om politikk, i form av en maktkamp mellom ulike interesser.

– Det må vi fortelle om og analysere. Jeg skal være den første til å beklage hvis folk oppfatter at vi journalister og kommentatorer snakker til hverandre. Vår oppgave er å rydde opp og forklare, sa Nakkim.

NRK-kommentatoren understreket at han er ekspert på å forstå politikk, og ikke på alle andre områder. Derfor ser NRK et behov for å hente inn andre typer eksperter til å kommentere nyhetssaker.

– Forbausende taust

Men på ett område er det ifølge Nakkim svært vanskelig å få forskere og akademikere til å stille opp: Innen politikken.

– Vi kan nok gjøre mer for å skaffe flere til å kommentere politikk. Men det er forbausende taust fra forskere innen politikk og statsvitenskap. Det er et problem å få dem til å være en del av den politiske debatten. Eksempelvis ville ingen av medlemmene i Maktutredningen stille opp da vi spurte dem om å delta i NRK radios Politisk kvarter.

Nakkim, som fikk støtte fra salen i påstanden om at det er vanskelig å få forskere til å kommentere politikk, antok at frykten for å ta feil kan være en viktig årsak til akademikernes vegring.

Aalberg var enig i dette, men repliserte at det uansett finnes en god del forskere som kan brukes som politiske kommentatorer. Blant annet eksperter på partipolitikk.

– Men de må kanskje bearbeides litt, for å venne seg til å snakke kortfattet, poengterte hun.

Kritikk av hverandre

Nakkim påpekte at han selv også kommer med feilaktige konklusjoner og mente at det var et behov for at kommentatorene kritiserer hverandre mer. Nakkim og kommentatorkollega Magnus Takvam i NRK gikk nylig ut og tok et oppgjør med VGs påstand om at regjeringen hadde sagt ja tilbruk av hijab i politiet.

– Det mente vi, ut fra våre kildenettverk, ikke stemte. Jeg tror vi kommer til å gjøre tilsvarende oftere i framtiden, spådde Nakkim.

Ordstyrer Kathrine Aspaas benyttet anledningen til å komme medfølgende erklæring:

– Vi journalister er redde for å kritisere hverandre, fordi vi er redde for å bli upopulære blant andre journalister og blant framtidige arbeidsgivere.