Åndalsnes Avis ble klaget inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) for en artikkel om lav bemanning ved et lokalt kirkekontor. Artikkelen skrev blant annet om at en navngitt kirkeverge var sykemeldt.
Klager er den nevnte kirkevergen som reagerte på at avisen omtalte henne med navn, og samtidig opplyste om sykemeldingens varighet. Klager mente at omtalen var stigmatiserende og unødig belastende, og krevde større varsomhet ved publisering.
Et enstemmig utvalg brukte kun et par minutter av dagens møte på å lande på at Åndalsnes Avis ikke har brutt god presseskikk i saken.
De konkluderte med at avisen måtte kunne vise til at en navngitt kirkeverge var sykemeldt, da avisen omtalte lav bemanning ved et lokalt kirkekontor.
Halden Arbeiderblad (HA) ble klaget inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) for en artikkel som omtalte en skole der en lærer var blitt dømt for personforfølgelse.
Saken handlet om at læreren fikk fortsette å undervise på skolen til tross for dommen, noe foreldrene ved skolen reagerte på.
Klager er Halden kommune som klager med samtykke fra undervisningsdirektør Kent Arne Andreassen. Klager mener premissene var uklare før publisering og at Andreassen ikke fikk god nok informasjon om hva saken dreide seg om da han ble intervjuet.
Klager mener også at kommunen burde fått mulighet til å forsvare seg mot kritikken før publisering.
Etter en del diskusjoner landet utvalget på at HA ikke hadde brutt god presseskikk i denne saken.
PFU mente at det kom tydelig frem i artikkelen at undervisningsdirektøren uttalte seg på generelt grunnlag, og at premisset for besvarelsen derfor var klar for leseren.
Utvalget påpekte at enkelte av formuleringene i saken ligger i grenseland, men at det faller ned på at det i dette tilfellet er snakk om karakteristikker. Utvalget mente kommunikasjonen mellom HA og kommunen var noe uklar og at det var noe å lære av saken.
Folkebladet ble klaget inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) for artikkelen om en kvinne som hadde gått til sak mot kommunen fordi hun mente at hun ikke hadde fått nødvendig hjelp i oppveksten. I artikkelen ble det rettet beskyldninger mot kvinnens stefar.
Klager er datteren til den omtalte mannen. Hun klager på vegne av seg selv og faren som døde i 2013.
Klager mener blant annet at Folkebladet hadde begått et overtramp både mot henne og den døde faren, og mente at avisa, ved å publisere sterke og feilaktige påstander, hadde ødelagt farens ettermæle.
Klager reagerte også på at hverken hun eller andre som kunne ha talt farens sak, ikke ble kontaktet før publisering.
Utvalget landet på at Folkebladet hadde brutt god presseskikk i Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.2 om å være kritisk i valg av kilder.
Flere av utvalgets medlemmer hadde forståelse for at klager opplever saken som belastende. De mente Folkebladet skulle tatt større forbehold da avisen videreformidlet sterke anklager mot en avdød person, noe som rammet både den avdødes ettermæle og hans etterlatte.
– Det er viktig å få sånne historier fram og jeg forstår hvordan Folkebladet har tenkt, men de burde åpenbart ha kontaktet klager i saken. De kunne godt ha tatt flere forbehold, sa utvalgsmedlem på vegne av redaktørene, Eivind Ljøstad.
Tønsbergs Blad ble klaget inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) av Sondre Wold som reagerte på at avisas utsendte journalist fotograferte og dekket en kommunal befaring på eiendommen hans.
Wold mener avisas journalist ikke hadde rett til å oppholde seg på eiendommen, det til tross for at møtet var i offentlig regi. Han mener samtidig at journalisten burde ha informert om sin tilstedeværelse og spurt om tillatelse til å fotografere.
Et samsvart utvalg mente det ikke finnes grunnlag i presseetikken som skulle tilsi at journalisten måtte orientere klager om sin tilstedeværelse. De slo fast at avisens journalist hadde rett til å være til stede under en befaring på en privat eiendom som gjaldt en kommunal byggesak.
Document ble klaget inn til Pressens Faglige Utvalg av Karim Tahir, etter artikkel med tittel «Olavsfest i Trondheim hyrer muslimer i styre og stell».
Artikkelen tok opp at Tahir ble ansatt som mangfolds- og integreringsrådgiver for festivalen, og omtalte ham blant annet som en som «har det med å feriere» i landet han flyktet fra.
Klager mener artikkelen inneholder hatefulle og diskriminerende ytringer som går langt utover hva som kan anses som saklig kritikk. Document svarte på sin side at klager brukte «vage, upresise insinuasjoner som maktinstrument».
PFU diskuterte om en forhåndsgodkjent kommentar i artikkelens kommentarfelt skulle føre til fellelse på Vær varsom-plakatens punkt 4.3 om respekt for menneskers egenart og bruk av stigmatiserende begreper.
PFU-sekretariatet, som foreslo fellelse, mente artikkelen i seg selv «traff 4.3 på mange punkter», og at kommentarfeltet dro saken det siste stykket til fellelse, forklarte en rådgiver under behandlingen.
Til slutt ble resultatet frifinnelse. Utvalgsleder Anne Weider Aasen var blant dem som anså saken som helt i grenseland, men tok ikke dissens.
Klassekampen ble klaget til Pressens Faglige Utvalg av Legatum forlag, etter publisering av en tekst der skribent Stefan Sundström skriver om et besøk på Hamsundagene.
I teksten beskrives møte med «to smånazister» fra «noe nasjonalkonservativt som gir ut Knut Hamsun som lydbok».
I teksten står det også at «kokken på restauranten vil banke dem opp, men blir stanset». Det ble senere presisert fra skribenten at dette var en «poetisk frihet» som ble tatt.
PFU gikk ikke for fellelse på formuleringene om «smånazister», og mente konteksten gjorde at det fremsto som harselas, samtidig som klager hadde kommet godt til orde i ettertid.
Men utvalget reagerte på publiseringen av den erkjente fiktive faktapåstanden om kokken, og landet der på fellelse for brudd på Vær varsom-plakatens 3.2 om kildebruk og kontroll av fakta.
I tillegg til å mene at samtidig imøtegåelse ikke er ivaretatt, mener klager at Wulff er inhabil i artiklenes tematikk, siden redaktøren er vitne i en annen rettssak knyttet til samme sakskompleks.
Ságat har svart med å avvise at Wulff har overtrådt presseetiske krav til habilitet og uavhengighet, og påpekt at han gjorde oppmerksom på sine roller i den ene innklagede kommentaren.
Utvalget landet til slutt på fellelse på Vær varsom-plakatens punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse, på grunn av påstander i kommentarartiklene. Også punkt 2.2 om uavhengighet og habilitet ble grundig diskutert, og flere medlemmer var kritiske til at redaktøren kommenterte tematikken. Men utvalget endte ikke med fellelse på dette punktet.
Dagens andre Ságat-klage kom fra Stiftelsen Narviksenteret, etter en lederartikkel med tittel «Rasisme mot Alta bataljon».
Stiftelsen mener det rettes lite tilslørte rasismeanklager mot dem, og klager blant annet på VVPs punkter 4.14 om imøtegåelse og 3.2 om opplysningskontroll.
Sekretariatet foreslo fellelse på 4.14 i sin innstilling, men utvalget landet til slutt, etter en viss tvil, på frifinnelse.
