- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Etter å ha vært underlagt offentlighetsloven siden 2009, har NRK «plutselig» oppdaget hva lovens klageordning innebærer for dem: At de, som en klar hovedregel, må sende fra seg hemmeligstemplede dokumenter til klageinstansen. Det er nødvendig for en reell og uavhengig kontroll av om hemmeligholdet har hjemmel i lov.
I kjølvannet av en uttalelse fra Sivilombudet som slår fast nettopp dette fundamentale utgangspunktet, har NRK lykkes med å piske opp stemningen. Det har de greid ved å fortelle en historie med et enkelt, men effektivt, budskap om at kildevernet og NRKs redaksjonelle uavhengighet nå skal være under angrep.
Flere har gått rett på limpinnen. Til og med Norsk Redaktørforening, som i alle år har vært en forkjemper for borgernes innsynsrettigheter, lobber nå for et spesialunntak for NRK.
«Ingen, verken eiere, Sivilombudet, politi eller andre kan kreve å få utlevert kildesensitivt materiale». Det skrev nylig generalsekretæren i Norsk redaktørforening i et Facebook-innlegg.
Besnærende argumentasjon, som helt sikkert går hjem hos mange journalister. Å tvinge NRK til å bryte kildevernet, eller å opptre på en måte som kan forringe journalisters mulighet til å få informasjon fra kilder? Dette er instinktivt noe enhver journalist vil motsette seg. Problemet er bare at premissene er fordreide.
Ingen, verken Sivilombudet eller Kulturdepartementet, har krevd at NRK skal fremlegge kildesensitivt materiale. NRK har tvert imot selv klargjort at reiseregningene som Sivilombudet har uttalt seg om, ikke inneholder opplysninger som kan røpe en kilde.
Sivilombudet har heller ikke uttalt at NRK for fremtiden vil måtte forberede seg på å utlevere kildesensitivt materiale. Dette beskriver ombudet som et «uavklart» spørsmål, som ikke kom på spissen i denne saken.
Spørsmålet som Sivilombudets uttalelse åpner for diskusjon om, er om, og i hvilken utstrekning klageinstansen må få tilgang til dokumenter som befinner seg i randsonen av NRK-unntaket, for å avgjøre om NRK-unntaket kommer til anvendelse i konkrete klagesaker. Er dette spørsmålet så komplisert som NRK vil ha det til?
Jeg mener nei. Kildevernet er absolutt. NRK kan ikke pålegges å utlevere dokumenter til klageinstansen, i større utstrekning enn journalister har plikt til å vitne i retten.
I konkrete saker der noen etterspør informasjon om journalisters kildekontakt, eller der dokumentene faktisk inneholder slik informasjon, kan NRK forholde seg på samme måte som vi gjorde, da jeg jobbet som gravejournalist i nyhetsdivisjonen:
Man svarer på generelt grunnlag aldri på slike forespørsler. Slik skaper man et effektivt forsvarsverk mot alle forsøk på å røpe kilder, inkludert «gjettelek». Alle, inkludert sensitive kilder, vet også at det er slik seriøse journalister jobber. Det er nødvendig for å motvirke en nedkjølende effekt.
På akkurat samme måte kan selvsagt NRK forholde seg i møte med klageinstansens krav om utlevering av reiseregninger.
NRK kan sladde regningene for detaljerte opplysninger om dato og sted for reisen. De kan til og med sladde navnet på reisens deltakere før dokumentet sendes til klageinstansen. Dokumentet man da står igjen med, inneholder ikke opplysninger om kildekontakt. Man sitter kun igjen med opplysninger om hvor mye penger NRK har brukt på reisen, og hva de har brukt pengene på.
Slik kan også klageinstansen få gjort jobben sin med å kontrollere om dokumentene virkelig er tilknyttet NRKs redaksjonsvirksomhet. Som jo er forutsetningen for at hemmeligholdet har hjemmel i lov.
Det man da står igjen med, er spørsmålet om oversendelsen av dette sladdede dokumentet representerer et inngrep i NRKs redaksjonelle uavhengighet. Sivilombudet argumenterer godt for at det fremstår tvilsomt. Men at NRK uansett må tåle det, fordi inngrepet i klagerens rett å få innsynsklagen behandlet av en uavhengig instans er større. Det er nemlig også en rett som må tolkes i lys av Grunnloven og Tromsø-konvensjonen.
Forvirret? Husk da på, at denne spissfindige juridiske diskusjonen egentlig bare gjelder en forsvinnende liten andel av NRKs dokumenter, som uansett ikke er omfattet av offentlighetsloven. Det du derfor må spørre deg, er om du mener håndteringen av denne lille gruppen dokumenter bør avgjøre hvilke rettigheter vi journalister skal ha, når vi ber om innsyn i dokumenter hos NRK som faktisk er omfattet av offentlighetsloven?
Denne gylne muligheten til å unndra seg offentlighetsloven ved sivil ulydighet, kommer til å spre seg som ild i tørt gress
For det er dette NRK nå prøver å oppnå: De vil skaffe seg myndigheten til selv å avgjøre hvilke dokumenter som skal oversendes til klageinstansen. Med både reiseregningsskandaler og pendlerbolig-saker friskt i minne, synes jeg dette høres ut som et fryktelig dårlig forslag, som åpenbart vil svekke journalisters mulighet til å ettergå hvordan NRK hvert år benytter 6 milliarder statlige kroner.
Vi må heller ikke glemme personen som faktisk har fått medhold. I at NRK, for å ivareta hans lovfestede rett til en rettferdig klagebehandling, må oversende reiseregningene til klageinstansen. Når NRK likevel nekter dette, til tross for en lovlig fattet beslutning med støtte fra Sivilombudet, er det bare én instans igjen som kan sikre klagerens rettigheter. Domstolen.
Sivilombudet har mulighet til å hjelpe klageren i reiseregningssaken med et søksmål, slik at han slipper å måtte risikere hundretusener i saksomkostninger. Den muligheten håper jeg ombudet griper. For hvis ikke har NRK, godt hjulpet av Norsk redaktørforening, lykkes med å etablere en ny og svært uheldig praksis:
Det er bare å ignorere klageinstansens vedtak. Det får ingen konsekvenser. Det koster rundt en halv million kroner med tre runder i rettsvesenet. Noe de færreste som ber om innsyn har råd til, om noen. Dette vet selvsagt NRK.
Og tro meg. Denne gylne muligheten til å unndra seg offentlighetsloven ved sivil ulydighet, kommer til å spre seg som ild i tørt gress, blant alle andre offentlige virksomheter som er underlagt offentlighetsloven. Dem er det hundrevis, hvis ikke tusenvis av.
Da kan man virkelig begynne å snakke om å skape negative, og undergravende, ringvirkninger på pressens rammevilkår for kritisk og undersøkende journalistikk.
Rettelse: I en tidligere versjon sto det at NRK får seks millioner kroner. Det riktige er milliarder.
