Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Arbeidet med «Gåten i Isdalen» startet våren 2015. NRK ville lage en true crime-serie med tre uløste saker. De var i dialog med politiet om hvordan å få til dette, men konkluderte med at det ble vanskelig å få innsyn.
Derfor valgte nrk.no i samarbeid med Brennpunkt å se nærmere på bare en av sakene; «Isdalskvinnen». Kvinnen som i 1970 ble funnet død og sterkt brannskadet i Isdalen i Bergen. Politiet brukte store ressurser på saken, men klarte aldri å finne ut hvem hun var.
– Isdalssaken er en stor sak alle kjenner til. Den er historiemessig god fordi det er mange gåter og ubesvarte spørsmål og teorier. Samtidig er det en enkel sak å forstå, sier prosjektleder Ståle Hansen i NRKs redaksjon for undersøkende journalistikk på nett og mobile enheter.
Siden de fleste saksdokumentene var flyttet til statsarkivet ble det lettere for NRK å nøste i mysteriet fra 1970.
Ville åpne graven
Høsten 2015 fikk NRK innsyn i de 140 hemmelige dokumentene fra Overvåkingspolitiet (POT). Det var først etter å ha sett etterforskningsmaterialet at de satte i gang arbeidet med å finne DNA-spor. Dokumentene fra overvåkingspolitiets etterforskning av Isdalskvinnen har vært stemplet hemmelig i 46 år. Nå er hele mappen avgradert.
Siden i sommer har de fire journalistene Øyvind Bye Skille, Marit Higraff, Ellen Borge Kristoffersen og Eirin Aardal jobbet fulltid med saken, sammen med prosjektlederen og fotograf Kjetil Solhøi. De har også fått hjelp av utvikler Espen Andersen.
Det NRK-journalistene ønsket å gjøre var å åpne graven til kvinnen. Det har lenge vært spekulert i om man kan finne DNA-materiale der. De to journalistene Øyvind Bye Skille og Marit Higraff fant ut at for å få graven vurdert åpnet, må de ha prøvd alle andre muligheter først.
Disse har jobbet med prosjektet. Ellen Borge Kristoffersen og Eirin Aardal er ikke på bildet.Fra venstre: Ståle Hansen, Espen Andersen (utvikler), Marit Higraff og Øyvind Bye Skille. Foto: Kjersti Apenes i NRK.
Da fant NRK sammen med rettsmedisiner Inge Morild biologisk materiale på sykehuset i Bergen. Dette materialet kunne de DNA-teste. Redaksjonen tok så igjen kontakt med Vest politidistrikt som eier saken. Deretter startet samarbeidet med ID-gruppa i Kripos.
Hansen forteller at det har gått mye tid til å analysere politidokumenter. Det har vært en utfordring for NRK å spore opp de som var involvert i etterforskningen. Mange er døde, og de som er i live var så unge på den tiden at de ikke var sentrale i etterforskningen.
– Det startet som en god etterforskning i 1970, men så skjedde det noen rare ting, sier han.
– Er det vanskelig å stille kritiske spørsmål ved etterforskningen når dere samarbeider så tett med politiet?
– Nei. Vi har hatt flere saker tidligere på ting politiet ikke gjorde bra. Og det er lettere nå som det er så lenge siden. Ingen føler de har ansvar lenger. Og jeg opplever at politiet er enige i at det det er flere ting i etterforskningen som kunne vært bedre.
Gir seg ikke
NRK sporet også opp vitner ved hjelp av saksdokumenter og avisklipp. Disse vitnene har bidratt til å lage en ny fantomtegning. Samtidig var det en hjelp for NRK at de hadde saksdokumentene med politiavhør og kunne sammenligne utsagnene fra vitnene da og nå.
– Nå håper vi tennene kan gi oss et geografisk område. Om vi finner ut hvor hun kom fra har vi kommet et langt steg videre. Om vi finner ut hvem hun var, har vi jo på mange måter løst saken – og det er jo det ultimate målet, sier Hansen.
– Men hvor lenge skal dere holde på? Hvordan vet dere at det er på tide å avslutte?
– Føler vi at det går framover og vi kan teste ut nye ting, holder vi på. Vi har ingen deadline, og kjører på så lenge vi føler det går framover i arbeidet.
NRK er med på undersøkelsene av tennene til Isdalskvinnen, som nå er i gang. Kjetil Solhøi til venstre, Knut Endre Sjaastad fra Kripos og Sigrid Kvaal fra Institutt for klinisk odontologi ved UiO. Foto: Øyvind Bye Skille, NRK.
Hansen forteller at den største utfordringen i arbeidet med «Gåten i Isdalen» har vært publiseringsmetoden. Det å fortelle historier på nettvideo. Brukerne ønsker helst å få historier via tekst på nett.
De nøyaktige seertallene for videoene har ikke Hansen ennå, men han vet at seingen er fem ganger høyere enn vanlig. Videosnuttene varierer fra 2-8 minutter. Dette er ikke tilfeldig.
– Det må være kort på nett. Seerne er i en helt annen modus enn når de skal se en dokumentar. Det er også viktig at det er forståelig og teknisk godt utført, sier han.
Dette er første gang NRK bruker en publiseringsmetode der de lager en nettvideo-serie, samt har artikler på nett.
Oversetter saken
Totalt har nettsakene foreløpig 1,5 millioner sidevisninger. NRK har fått flere tilbakemeldinger, tips og innspill fra publikum.
Mye tyder på at mange leser «Gåten i Isdalen» via Google Translate. NRK har fått mange henvendelser fra utlandet og har derfor besluttet å oversette saken både til engelsk og tysk.
Saken vil publiseres på språkene allerede i slutten av denne uken. Det er ikke uvanlig at NRK oversetter nyhetssaker de tror kan ha internasjonal interesse til engelsk. Hansen er usikker på hvor vanlig det er for NRK å oversette til tysk - noe de gjør i denne saken fordi mye tyder på at «Isdalskvinnen» var tysktalende.
Hansen legger til at de sikkert også kunne oversatt saken til fransk og spansk, men at det blir engelsk og tysk nå i første omgang.
– Det er tydelig at dette er en internasjonal sak. Vi har fått gode tips fra utlandet for å følge saken videre. Svaret på mysteriet ligger der.
