Stiftelsen Tinius vurderer søksmål mot staten

I en pressemelding fredag skriver Stiftelsen Tinius at de delene av loven som vil tillate etterretningstjenesten å overvåke store deler av befolkningens daglige bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester, bør domstolsprøves.

Det samme gjelder lovendringen som vil gi PST adgang til å registrere og lagre i inntil 15 år alt hva folk publiserer på internett.

Disse lovendringene utfordrer både personvernet og ytringsfriheten etter Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), fastslår stiftelsen.

– Vi frykter at denne loven uthuler ytringsfriheten og undergraver kildevernet – og derfor vanskeliggjør pressens arbeid, sier styreleder i Stiftelsen Tinius, Ole Jacob Sunde, i pressemeldingen.

Stiftelsen Tinius kontrollerer den største eierposten i Schibsted ASA, som blant annet eier VG og Aftenposten.

– Må følge menneskerettighetene

Han understreker at stiftelsen forstår behovet for å trygge landet med digitale verktøy og mot digitale angrep. Sunde påpeker likevel at disse lovendringene er så hardt kritisert fra så mange hold, og at de derfor bør etterprøves rettslig.

– Også i den digitale tid må vi følge menneskerettighetene. Det er derfor vi ønsker å teste loven, slik mange har uttrykt ønske om, sier han.

Stiftelsen Tinius viser i pressemeldingen til høringsrundene og debatten i etterkant, der pressens organisasjoner er blant dem som har reagert negativt:

• Norsk Presseforbund mener at den tilrettelagte innhentingen, lagring og søk som loven legger opp til «er så problematisk opp mot ytringsfriheten og kildevernet, at det ikke bør vedtas».
• Norsk Redaktørforening hevder at loven innebærer innføring av «et overvåkingsregime av en karakter vi aldri har sett maken til».
• Norsk Journalistlag har påpekt at loven er i strid EMK artikkel 10 sitt vern av anonyme kilder.

Prege pressens arbeid

– Denne loven legger til rette for et grunnleggende annerledes forhold mellom folk og myndigheter enn det vi har i dag. Samtidig vil denne etterretningen være så usynlig og ukjent for oss, sier daglig leder i Stiftelsen Tinius, Kjersti Løken Stavrum.

– Alt dette vil prege pressens arbeid og kvaliteten på journalistikken som kan produseres. Av hensyn til ytringsfriheten og personvernet, som er avgjørende for pressens arbeid, mener vi derfor at det er viktig for alle at de aktuelle delene av denne lovgivningen blir prøvd rettslig av domstolene.

Advokatfirmaet Lund & Co ved advokat Jon Wessel-Aas, som også er medlem av styret i stiftelsen, vil bli engasjert som prosessfullmektig.

– Stiftelsen Tinius vil iverksette arbeidet med å utrede grunnlaget for og utformingen av et søksmål som legger til rette for den nødvendige rettslige prøvingen, sier Wessel-Aas.

– En slik rettslig prøving vil dreie seg om hvorvidt den aktuelle lovgivningen er forenlig med ytringsfriheten og personvernet etter Grunnloven § 100 og § 102 og EMK artikkel 8 og artikkel 10.

Wessel Aas fortsetter:

– Slike søksmål har med hell vært anlagt mot andre staters tilsvarende lovgivning, med endelige avgjørelser i Den europeiske menneskerettsdomstol og i EU-domstolen.

Han viser til at dommene i flere av disse sakene viser at det er riktig å gjøre tilsvarende i Norge.

– Vi vil sette sammen et kompetent lag, der vi også vil søke bistand fra og samarbeid med blant annet dyktige teknologer, avslutter han.

Støtter Tinius

Norsk Redaktørforening støtter et mulig søksmål.

– Det er positivt at dette nye lovverket blir prøvd rettslig. I en demokratisk rettsstat er det borgerne som skal overvåke myndighetene – ikke omvendt. Jeg skjønner godt at mange – med dette nye overvåkingsregimet – får en følelse av at dette sentrale demokratiske prinsippet er snudd på hodet, skriver generalsekretær Reidun K. Nybø i en epost til Journalisten.

– Vi er særlig bekymret for kildevernet når overvåkingen fra myndighetene blir så massiv, men dette er noe som bør bekymre langt flere enn pressen.

Hun trekker fram at det er et paradoks at samtidig som Høyesterett de siste årene har styrket kildevernet, har myndighetenes metodebruk blitt utvidet på en slik måte at det kan undergrave kildevernet.

– Faren med dette er at det vil kunne ha en nedkjølende effekt, at kilder har grunn til å tro at opplysninger om deres kontakt med journalister vil bli samlet inn.

Norsk Journalistlag er også positive til tiltaket.

– Initiativet fra Stiftelsen Tinius er godt, og understreker alvoret i at myndigheten får stadige videre fullmakter til å innhente og lagre informasjon om innbyggerne, sier NJ-leder Dag Idar Tryggestad til Journalisten.

– Vi er bekymret for at de utvidede fullmaktene skal ha en nedkjølende effekt på det offentlige ordskiftet og borgernes vilje til å varsle kritikkverdige forhold.

LES OGSÅ:

Sterke reaksjoner: Morgenbladet legger ned «Kebbelife»