Ethik, ethics, etica

Yrkesetikk er ikke det samme på alle språk: I New York Times risikerer du jobben hvis du kjører rundt med «No war»-stikker i bakruten. I det tyske Axel Springer-forlaget står det i ansettelsesbevisene at journalistene er forpliktet til solidaritet med USA.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

De strengeste etiske regler finnes sannsynligvis i amerikanske aviser. Det finnes nok tvilsom journalistetikk i USA også, men hvor i verden må musikk- og bokanmeldere levere CD-er og bøker til byens bibliotek når de er ferdig med anmelderjobben? Det må de i Philadelphia Enquirer.

New York Times har nettopp fått nye husregler, samlet i et 53 siders hefte. Reglene gjelder ikke bare fast ansatte, men også frilansere. Petter Nome ville ikke hatt en snøballs sjanse i helvete til å få jobbe der:

Times-medarbeidere kan verken gå i protesttog mot krig i Irak eller klebe en stikker med «Nei til atombomber» på bilens bakrute. Forbudet mot å påta seg politiske verv er blitt strukket så langt at det også omfatter lokale verv i skolestyre og foreldreråd. Det vil man lempe litt på i tiden framover.

Forbud mot gratisreiser

Utmerkelser, gaver og priser fra næringslivet, som ofte omfatter betydelige pengebeløp, er som hovedregel forbudt og det er utarbeidet et eget avslagsbrev for slikt. Grensen settes ved 25 dollar. Det er også strenge regler for reiser, bil, mat og drikke. Biljournalistene skal betale for leiebil ved biltester. Det eneste unntaket er racerbiler og militære kjøretøyer.

Times-journalister skal i prinsippet alltid betale for seg selv og eventuelle intervjuobjekter. I husreglene heter det at «a simple buffet of muffins and coffee» kan anses som «harmless», men man skal ikke delta på pressefrokoster eller presselunsjer med mindre det er mulig for The Times å betale måltidet for sin medarbeider.

Det er ikke bare forbud mot å motta gratisreiser eller rabatter, men reisejournalister er også pålagt ikke å røpe at de arbeider for avisen. De skal ikke ha noen form for spesialbehandling, men oppleve reisene som andre turister. Medarbeidere som skriver restaurant-spalten oppfordres til å bestille bord under falskt navn for at ikke restaurantene skal vite hvem de er.

Nei til Hollywood

Redaktør William Schmidt blir alltid konsultert i etiske tvilstilfeller. For eksempel da Hollywood ville lage filmen «Traffic» basert på en av avisens artikler. Filmselskapet ville hyre artikkelforfatteren som «konsulent». Det ble det ikke noe av. Ikke fordi avisen ville nekte journalisten et konsulenthonorar på si, men fordi selskapet ville ha innsyn i journalistens bakgrunnsmateriale og notater.

– Sånt viser vi ikke engang til en embetsmann, sier Schmidt.

Det 53 sider lange regelverket er i stor grad «common sense», som mange i avisen sier. Times-journalister kan ikke holde foredrag på oppdrag for næringslivet uten godkjenning, og hvis det tillates, skal avisen betale reisen og journalisten får ikke motta honorar. Kulturjournalister må oppgi hva de har av malerier på veggene hjemme i stua.

Enhver kontakt med kilder og informanter krever «dømmekraft» og «selvdisiplin», og ethvert romantisk forhold til en kilde må rapporteres til ledelsen. Journalister som innleder forhold til eller er gift med en person innen sitt arbeidsfelt, må ikke nødvendigvis skille seg eller slutte i The Times, men blir gjerne omplassert og satt til å dekke andre oppgaver.

Journalist og politiker

I tyske medier har man en mer «gelassen» holdning til etikk, man ser litt stort på tingene.

I Springer-forlaget, et av Europas største mediehus, kreves det at journalistene er politisk engasjert: For tysk enhet og den tyske rettsstat, for en forsoning mellom tyskere og jøder, herunder støtte til den israelske stat, for NATO og USA, imot alle totalitære regimer og for den frie markedsøkonomi.

Det første punktet er allerede gjennomført i og med Murens fall og tysk samling, men det tredje punktet fortjener mer oppmerksomhet. Her forplikter man seg til «støtte til den transatlantiske allianse og for solidaritet med frihets- og verdifellesskapet med Amerikas Forente Stater.» Etter 11. september 2001, er dette tatt inn som eget punkt i ansettelseskontraktene, får Journalisten opplyst i Springer-forlaget.

Ved siste forbundsdagsvalg var leder for Brüsselkontoret til den tyske tv-stasjonen ZDF, en av kandidatene til det kristeligdemokratiske partiet CDU. Reinhard Grindel opplyser til Journalisten at han rett etter nominasjonen informerte ZDF-ledelsen, og ikke lenger viste seg på skjermen. Det eneste han produserte i denne tiden var en reportasje om den belgiske kongefamilien. De siste fem månedene før valget tok han permisjon uten lønn fra ZDF, men fikk da samtidig «valgkamplønn» fra Forbundsdagen.

Biler og reiser

Det tyske presserådet har en egen Pressekodex i 16 punkter, der etiske spørsmål behandles i generelle vendinger. Brudd på yrkesetikken kan innrapporteres til Presserådet, som i en viss grad tilsvarer PFU.

Men fortsatt kan folk med pressekort kjøpe det meste med rabatter som andre mennesker ikke får, på nettstedet journalistenrabatt.de. Dette nettstedet har riktignok ikke noe med tyske presseorganisasjoner å gjøre.

Mer enn 430 firmaer tilbyr rabatt, og nettstedet har over 4.000 abonnenter på et sitt newsletter – nesten dobbelt så mange som den tyske medielisten, som tilsvarer vårt Normedia. Her tilbys fotoapparater, pc’er og annet som journalister trenger. Listene utvides stadig, og blant de siste tilbudene er 11 prosent på flyreiser med Aero Lloyd og 35 prosent på bøker fra forlaget Ernst Probst. De fleste bilmerker kan kjøpes med mellom 10 (Audi) og 19,5 prosent (Ford) rabatt. Alle typer Mercedes kan kjøpes med 15 prosent, men man kan bare kjøpe to nybiler per kalenderår!

Uavhengighet fra staten

Et eget «Charta» vedtatt i 1993 av de to store journalistorganisasjonene regulerer journalistenes rolle og oppgaver i Italia. Men nå er det først og fremst kampen for uavhengig journalistikk (les: uavhengighet fra staten og Berlusconi) som står på dagsordenen.

Den statlige radio- og tv-stasjonen RAI har tradisjonelt vært et underbruk av den til enhver tid sittende president, men nåværende president og mediemogul Silvio Berlusconi ser ut til å ville kjøre stasjonen i grøfta til fordel for sitt eget medieimperium Mediaset. Et flertall i styret har trukket seg, og tilbake sitter bare Berlusconis menn. RAIs tre tv-kanaler vanskjøttes, seertallene går tilbake og for tiden løper hele 2.500 arbeidsrettssaker mot selskapet.

Berlusconi profitterer på dette. I midten av februar hadde Mediaset daglige seerkvoter på mellom 45 og 50 prosent, mens RAI nå svinger mellom 38 og 44 prosent.

Berlusconi har også forsøkt å kneble den tradisjonsrike Corriere della Sera i Milano, men foreløpig uten hell. I tillegg til det offisielle «Charta» har avisen siden 1973 hatt et eget sett husregler. Et hovedpunkt er at avisens oppdragsgiver er leseren, og at avisen og dens medarbeidere aldri må alliere seg med spesielle interesser. Også her legges det stor vekt på at journalistene ikke mottar noen former for ytelser som setter deres integritet i fare. Journalistene har rett til å foreslå sjefredaktør, og utgiverne garanterer «absolutt respekt» for journalistenes frie og uavhengige stilling.

Strengt i Skandinavia

Alle de tre skandinaviske landene har meget strenge, men nokså likelydende regler og praksis når det gjelder yrkesetikk. Svenskene har normalt vært ansett som de strengeste, med nordmennene i midten. For dansker og nordmenn kan det da være greit å vite at den nye lederen i svenske Yrkesetiska Nämnden (YEN), Bertil Guslen i Göteborgsposten, selv har fått påpakning (prikker) for å ha deltatt i en sponset reportasjetur til Irland.

Powered by Labrador CMS