Medietilsynet står fast på fusjons-nei

Etter flere forsinkelser offentliggjorde Medietilsynet mandag sin endelige beslutning om å gripe inn og stanse Media Norge-fusjonen. Dermed står tilsynet fast på sitt tidligere varsel.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Budskapet fra Medietilsynet er at Schibsted vil få en for betydelig eierstilling i det norske mediemarkedet, dersom fusjonen gjennomføres. Det var ikke nok for tilsynet at Schibsted har sagt seg villig til å selge seg ned i Adresseavisen og Harstad Tidende Gruppen. På den måten ville Schibsted havnet klart under medieeierskapslovens grense på 33,3 prosent av dagspresseopplaget i Norge.

«Schibsted vil med etableringen av Media Norge ASA få en andel på over en tredjedel av avismarkedet i Norge og vil derved ligge over normalgrensen for inngrep etter medieeierskapsloven. Medietilsynet finner ikke at det foreligger grunner som gjør at ervervet likevel bør tillates. Medietilsynet mener videre at det ikke er grunnlag for en minnelig løsning», heter det i Medietilsynets begrunnelse.

– Inngrep-krav oppfylt

Medietilsynet kan bare gripe inn mot erverv som er i strid med lovens formål om å fremme ytringsfriheten, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud, i tråd med medieeierskapslovens paragraf 9.

«Dette ble ansett som oppfylt i det foreliggende tilfellet. Medietilsynet fant heller ikke grunn til likevel å tillate ervervet», skriver tilsynet.

Medietilsynet la avgjørende vekt på Schibsteds dominerende posisjon innenfor elektroniske medier, særlig avisenes nettutgaver. Tilsynet oppgir at det betrakter papiraviser og nettutgaver som samme avis i overordnet forstand, selv om det kan være til dels betydelige forskjeller i publisert materiale.

Tilsynet tilla også sammensetningen av Schibsteds avisportefølje stor vekt. Konsernet eier i det vesentlige store og innflytelsesrike aviser som er viktige for den nasjonale dagsorden og opinionsdanning.

Ville selge seg ned

Schibsted har i samtaler med Medietilsynet om minnelig løsning blant annet tilbudt å selge seg helt ut av Adresseavisen samt ned til 40 prosent i Harstad Tidende Gruppen, hvilket ville bety at markedsandelen ble redusert til 31,8 prosent av det nasjonale dagspresseopplaget (i følge opplagstallene for 2006). Medietilsynet har ikke funnet å kunne godta en minnelig ordning basert på de foreslåtte nedsalgene, selv om Schibsted da ville falle under normalgrensen på en tredjedel i medieeierskapsloven.

Medietilsynet begrunner dette med Schibsteds markedsposisjon for sine nettavisutgaver, hvor Schibsted har en stilling som er betydelig sterkere enn på papir. I tillegg har tilsynet lagt avgjørende vekt på at Schibsted, etter et eventuelt salg av aksjene i Adresseavisen og nedsalg i Harstad Tidende Gruppen, fortsatt ville kontrollere seks av de ti største avisene i Norge (VG, Aftenposten, Aften, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen).

Schibsted fremmet også et forslag om redusert eierandel til knapt under 50 prosent av aksjene i Media Norge. Medietilsynet mener at dette ikke er nok til å konstatere at Schibsted ikke vil ha kontroll i selskapet, og kunne derved ikke akseptere dette.

Forsøk strandet

Alle forsøk på å finne en minnelig løsning mellom Medietilsynet og Media Norge-partnerne har altså strandet. Fusjonskameratene, med Schibsted i spissen, har på sin side varslet at et inngrep fra Medietilsynets side vil bli anket inn for klagenemnda for eierskap i mediene. Det er ventet at en avgjørelse i nemnda vil ta flere måneder.

Dersom ankenemnda opprettholder avgjørelsen om inngrep, kan Media Norge eventuelt gå rettens vei for å få en endelig avklaring. Det eneste eksempelet på noe tilsvarende er A-pressens rettstvist mot ankenemnda, etter at nemnda opprettholdt Medietilsynets inngrep mot A-pressens oppkjøp av Lofot-Tidende i 1999. Saken endte med nederlag for nemnda i Høyesterett i 2005.

Forsinkelser

Medietilsynet hadde store problemer med å få offentliggjort sin konklusjon. Den skulle egentlig vært ute innen utgangen av juni, det vil si seinest fredag. Allerede tidlig på dagen varslet områdeleder Gudbrand Guthus at det kunne bli en utsettelse. Mot slutten av dagen spøkte Guthus med at det var for seint å belemre journalister med et så tungt materiale når de stod klare til å ta helg.

Ny frist ble satt til mandag kl. 13. En halv time på overtid sa Medietilsynets direktør, Tom Thoresen, til Journalisten at den nye forsinkelsen skyldtes «redigering av det omfattende materialet». Klokka 14 brøt nettsidene til Medietilsynet sammen. De var på lufta igjen et kvarter seinere, men først klokka 15.15 var avgjørelsen ute.

Powered by Labrador CMS