Mandag kunne Journalisten fortelle om Jon Hustad som kom, skrev og forsvant igjen fra Twitter. I intervjuet forteller Hustad at sjefen hans i Dag og Tid hadde fått henvendelse fra utenforstående om twitringen.
Hustad selv presiserer i intervjuet at det han skrev på Twitter, ikke ville funnet veien til en kommentarartikkel i en avis.
Ansvarlig redaktør i Dag og Tid Svein Gjerdåker forteller at han selv ikke er på Twitter og derfor ikke vet hva Hustad skriver.
– Men grunnholdningen min er at jeg er positiv til dette. Aktiviteten fram til nå øker jo bare interessen for både Hustad og Dag og Tid, sier Gjerdåker.
Han legger til at Hustad først og fremst må skrive gode artikler i Dag og Tid, da er redaktøren fornøyd.
Fin kontakt
Etter gårsdagens artikkel fikk Journalisten forslag om å beskrive medienes retningslinjer for journalisters opptreden i sosiale medier.
– Vi har ikke noen formelle retningslinjer, men vi har kommunisert at Dagbladet er en åpen avis, så vi synes det er bare fint om våre reportere bruker også Twitter til å holde kontakt med leserne, sier nyhetsredaktør Morten Øverbye i Dagbladet.
Øverbye sier samtidig at journalistene må være forsiktig med å uttale seg eller skrive noe som kan få konsekvenser for saker de arbeider med.
– De bør ikke gi uttrykk for personlige meninger i saker de dekker, sier han.
Privat eller …
Heller ikke i Bergens Tidende er det utarbeidet retningslinjer for bruk av kanaler som Twitter. Sjefredaktør Trine Eilertsen forteller at de, som de fleste andre, er i en utprøvningsfase, og at det derfor handler om å ha passe høyde under taket.
– Er du journalist i BT, så er du alltid journalist i BT. Nyhetsjournalister hos oss skal ikke kommentere saker de dekker, det skal ikke på trykk, og jeg vil heller ikke ha det ut i verden. Det handler om habiliteten og friheten deres når de arbeider. Dessuten er det er grenser for hvor mye privatperson du er når du er på slike arenaer, sier Eilertsen.
Redaktør Ole-Morten Fadnes i DN.no forteller at heller ikke de har retningslinjer. Han mener det er bra at journalistene er til stede, i hvert fall så lenge de gjør ting som bygger oppunder nettstedet og merkevaren.
– Jeg er til stede på Twitter, men jeg er nok ikke mer aktiv der enn jeg var på Elixia, sier redaktør Fadnes.
12 punkter
I TV 2 har flere av de profilerte journalistene i kanalen fått mange følgesvenner på Twitter. Nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther forteller at medarbeiderne i vår ble oppfordret til å bruke Twitter, også i arbeidstiden.
– Men da med en del klare regler om hvordan de skulle opptre, sier Jan Ove Årsæther. De ansatte i TV 2 har 12 punkter de skal forholde seg til når de benytter seg av de 140 tegnene på Twitter.
– Vi er fullstendig klar over at det er fort gjort å gå over streken i forhold til å kommentere saker man dekker journalistisk, og veien fra tasting til publisering er veldig kort, men jeg synes at det i all hovedsak har gått greit.
Fagbladet
Heller ikke i Journalisten er det utarbeidet retningslinjer. Vaktsjef Espen Moe og undertegnede har lagt inn et utsnitt av logoen til Journalisten på våre profilbilder, mens redaktør Helge Øgrim er blant de mest fulgte på Twitter.
@Journalisten figurerer også høyt oppe på topplisten over norske twitrere med nesten 2500 som følger informasjonen vi sender ut.
– Det er klart vi burde ha kjøreregler. Vi er bare ikke kommet så langt, sier Øgrim. Han mener det er nyttig å eksperimentere ganske frimodig med nye medier, men innrømmer at det da samtidig oppstår en risiko for å gjøre valg som kan vise seg problematiske for arbeidsgiver eller merkevare.
10 punkter
Tidligere journalist og informasjonsrådgiver Jarle Aabø forsøkte seg også på Twitter, men forsvant tidlig på sommeren ut fra nettsamfunnet.
– Da dagbladets samfunnsredaktør Martine Aurdal på død og liv skulle fortelle dem som fulgte henne at hun ikke kunne fatte og begripe hvorfor regnfrakken hennes ikke hadde innerlommer fikk jeg nok, sier Aabø.
Aabø har laget en tipunkts liste med hvorfor han mener Twitter ikke fungerer for journalister eller informasjonsrådgivere.
1) En lite målrettet kanal for informasjon
2) Åpner for og delvis betinger det jeg vil kalle private «betroelser».
3) Kortformen krever et unyansert språk som lett blir for konstaterende.
4) Kortformen åpner døren på vidt gap for misforståelser
5) Effektiv bruk krever mye tid og tar fokus bort fra «det som er viktig» for meg som informasjonsrådgiver eller journalist
6) Krasjer med rollen som rådgiver eller journalist
7) Avhengighetsskapende
8) Skaper irritasjon fra omgivelsene
9) Løpende overhengende fare for «å dumme seg ut».
10) Kan føre til presseomtale og twittermeldinger i VG ser sjelden særlig smart ut.
