Haave ber PFU skrote klage

Det er vrient å oppdage spor av ekte kjærlighet i forholdet mellom Se og Hør og etikkparet Carl-Erik Grimstad/Gunnar Bodahl-Johansen. Slik Harald Haave besvarer deres klage på betalingsjournalistikk i saken om Tora Uppstrøm Berg og eksforlovede Jonas Bergström, skulle man heller tro partene mislikte hverandre. Men under svingslagene er viktige prinsipper i spill.

Polemikk

Grimstad og Bodahl-Johansen klaget tidligere i måneden Se og Hør til Pressens Faglige Utvalg, trass i at de to ikke er part i saken. Den dreier seg ifølge klagerne om at kjendisbladet kan ha krysset Vær Varsom-plakatens grenser for betalingsjournalistikk. Og siden dette dreier seg om et forhold mellom leserne og mediene, blir det ifølge de to mediekjennerne uråd å forfølge overtramp hvis ikke andre enn de direkte involverte får klage.

Se og Hørs redaktør legger ikke fingrene imellom når han karakteriserer klagerne og klagen deres:

«Mer karakter av å være et PR-stunt enn en seriøst ment intervensjon …»

«Utelukkende ment å sette klagerne i fokus»

«To middelaldrende herrer som her utviser et sterkt markeringsbehov i kombinasjon med presseetisk sveiseblindhet»

– Var du sint da du skrev svaret, Haave?

– Jeg skriver veldig sjelden i affekt. Men polemikk har godt av en viss temperatur, det vet jeg at også PFU mener.

Trenger ikke hjelp

Haaves anliggende er likevel mer alvorlig. Han mener for det første at Grimstad og Bodahl-Johansen bør avvises som ikke klageberettigede. Redaktøren viser til regelen om at tredjepart normalt må innhente samtykke fra de involverte.

«Ingen av dem synes å være i et akutt behov av uanmodet bistand eller intervensjon», heter det i svaret. Haave peker også på at Jonas Bergström tilhører et av Nordens største advokatfirmaer, med egen avdeling for medierett.

De to klagerne har besvart denne innvendingen med at «betalingsjournalistikk» knapt vil bli behandlet i PFU dersom man legger en streng tolkning av klageadgang til grunn, og viser samtidig til at utvalget har akseptert klage på tekstreklame fra utenforstående.

Forskjellsbehandling?

Se og Hør reagerer også på at Presseforbundets generalsekretær Per Edgar Kokkvold ber utvalget selv bedømme om klagen har rett avsender. Haave mener Kokkvold måtte benyttet sin egen initiativrett, dersom han vil ha saken prøvet uten en klage fra noen som er direkte berørt.

– Hva er det ved denne saken og beløpet som berettiger en Lex Grimstad, spør Haave. Og svarer at svaret må være Se og Hør.

Sjefredaktøren sier det ikke fins andre eksempler på at PFU har behandlet en klage slik man nå gjør. Nå avventer han utfallet av møtet førstkommende torsdag i Fredrikstad, som han vil ta til etterretning.

Misforstår

Kokkvold mener denne innvendingen må bero på en misforståelse.

– På nesten hvert møte overlater sekretariatet til utvalget å avgjøre om en sak kan behandles.

Han forteller at det som regel gjelder usikkerhet om klagefrister kan fravikes, om det foreligger tilstrekkelig samtykke eller om medies som klages er innenfor PFUs mandatområde.

Selv mener Kokkvold at det ikke er grunnlag for å behandle klagen fra Grimstad og Bodahl-Johansen. Det skyldes at verken Tora Uppstrøm Berg eller Jonas Bergström har gitt samtykke.

– Da blir det vel vanskelig å få PFU-drøftet betalingsjournalistikk?

– Klagerne har opplagt et poeng der, og det er en av grunnene til at vi ber utvalget vurdere klagen opp mot vedtektene. Men bestemmelsen om samtykke fra berørte parter skyldes at de ikke skal belastes med offentlig omtale en gang til. Det kreves ikke at de stiller seg bak klagen, men de kan ikke ha sterke innvendinger.

Verken Haave eller klagerne kan ha forstått disse sidene fullt ut, mener Presseforbundets generalsekretær.