Oppdatert med kommentarer fra NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud.
Norge har krenket artikkel 10 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, fastslår domstolen, som er enstemmig i sin avgjørelse.
«Jeg er helhjertet enig i at artikkel 10 er blitt krenket i denne saken», skriver dommer Nona Tsotsoria.
Artikkel 10 sikrer ytringsfriheten – og retten til fritt å motta og videreformidle informasjon.
Her kan du lese dommen
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen beordrer nå Norge til å tilbakebetale boten på 30.000 kroner som Cecilie Langum Becker er blitt ilagt for å ha nektet å oppgi sine kilder.
LES OGSÅ: 30.000 i bot til DN-journalist
Avgjørelsen gjelder en sak der Becker ble innkalt som vitne i en økonomisk straffesak mot en sentral investor i selskapet DNO. Bakteppet var en artikkel hun hadde skrevet for DN.no i 2007.
Domstolen ville vite hvem Becker hadde snakket med. Men Becker nektet å forklare seg og viste til kildevernet.
LES OGSÅ: DN Nye Medier avviser dom fra Høyesterett
Veldig glade
Både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett slo fast at journalisten hadde vitneplikt. Saken ble også anket videre til Høyesterett, men ble der avvist.
– Vi er ikke overrasket. Vi var helt sikre på at vi skulle vinne, sier Becker til NTB.
– Men vi er selvfølgelig veldig glade. Det har vært en lang sak for oss og for meg, sier hun.
Til Journalisten sier Becker at hun hele tiden var sikker i sin sak. Det var aldri noen tvil hos henne om hun skulle vitne eller ei.
– Dette er utrolig bra for kildevernet som nå står enda sterkere enn før. Siden dette begynte er kildevernet styrket ytterligere takket være denne dommen.
Hun forteller at hun er veldig glad for at dommen gikk i deres favør. Becker forteller at hun hele tiden har hatt full støtte hos arbeidsgiver og fra advokat Vidar Strømme.
– Jeg var en relativt ung reporter som den gang måtte stå i retten og ble intervjuet om ting jeg ikke kunne uttale meg om på grunnlag av kildevernet, sier Becker. Hun forteller at hun opplevde press fra Økokrim om å uttale seg. Både i avhør og over telefonen. – De ville veldig gjerne at jeg skulle si noe jeg ikke kunne.
LES OGSÅ: DN-journalist må vitne
– En riktig og viktig dom for kildevernet. Hvis dommen i Norge hadde blitt stående ville det vært å uthule kildevernet. Vi har aldri kommentert hvilke kilder vi hadde i den saken, og denne dommen slår fast at det hadde vi full rett til å la være, sier politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim i DN til egen avis.
Løfte om kildevern er absolutt
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier til Journalisten at han er svært glad for resultatet og husker saken fra den var i Høyesterett hvor tre av fem dommere mente Becker kunne pålegges å vitne.
– Mindretallet argumenterte svært god den gang om hvorfor en slik konklusjon vil innebære uthuling av kildevernet. Det ville være avhengig av ulike omstendigheter og forhold knyttet til kildebildet om journalister skulle bli pålagt å oppgi sine kilder. Ikke minst ville kildenes egen opptreden spille inn. Det ville vært svært beklagelig. Jeg er veldig glad for at DN valgte å ta saken til Strasbourg.
Jensen har, når vi ringer ham, ikke lest dommen i sin helhet.
For kildenes del mener han det er viktig å vite at når løfter om kildevern er gitt, så blir dette løftet holdt uansett hva som skjer. Uansett om noen innrømmer at de er kilden i saken.
– Det kan likevel være flere kilder i saken. Og om journalisten bekrefter eller avkrefter en kilde, så kan det likevel være andre kilder som kan avsløres. Vi vet jo ikke hva politiet sitter med av informasjon hvor slikt bidrar som biter i et puslespill.
Høyesterett kunne undergravd kildevernet
– Igjen ser vi eksempel på hvor viktig det er at medier tar opp kampen helt frem til Menneskerettsdomstolen, sier NJs medierettsadvokat Ina Lindahl Nyrud til Journalisten.
Dette har tatt mange år og mye ressurser, men hadde Høyesteretts avgjørelse blitt stående i denne saken, ville kildevernet blitt undergravd, mener Nyrud og forklarer at den rettslige problemstillingen i saken er hvorvidt journalister kan påberope seg kildevern dersom kilden - uten at journalisten har røpet denne, med større eller mindre grad av sikkerhet kan identifiseres ved hjelp av andre bevis.
– Menneskerettsdomstolen understreker at det skal en bredere vurdering til enn det Høyesterett gjorde, og vektlegger blant annet at journalistens nektelse av å avsløre sin anonyme kilde, ikke gikk utover politiets etterforskning i straffesaken.
– Det Høyesterett etter min mening bør lære av avgjørelsen, er at man ikke kan legge til rette for «klappjakt» på anonyme kilder.
