DN Nye Medier avviser dom fra Høyesterett.

I begynnelsen av oktober ble det kjent at Høyesterett ikke ville ta DNs anke til følge. Selskapet som eier DN.no mente det ville være brudd på kildevernet dersom deres journalist Cecilie Langum Becker skulle vitne i en sak mot en sentral investor i DNO.

Bakgrunnen er at DNs journalist skrev artikkelen «Frykter at DNO raser», og at retten ønsker at journalisten skal vitne om denne saken, og fortelle hvem hennes kilde i saken er.

Riktig kilde?

Den tiltalte investoren har selv sagt at det var han som sendte brevet artikkelen bygger på til journalisten per faks. Dermed burde det vært åpent hvem som er kilde i saken, men redaktør Svein-Thore Gran mener det ikke er så enkelt og sier han ikke kan skjønne hvordan Journalisten eller høyesterettsdommere kan være så sire på at investoren er kilden, eller den eneste kilden.

– Vi tar til etterretning at han sier han er kilden, sier Gran.

– Men dere avviser det ikke?

– Vi ønsker ikke å kommentere hvilke kilder vi har.

Høyesterett var delt i sin dom, med dissens tre mot to. Mindretallet mente det ville være brudd på kildevernet dersom journalisten vitnet.

Her kan du lese dommen.

Hellig vern

Redaktør Gran sier til Journalisten at de mener dommen er feil og at ønsker å kjempe for kildevernet. Derfor er det naturlig å anke saken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Det er klart etter at Høyesterett avviste DNs anke.

Gran forklarer at selv om den tiltalte investoren står fram og sier han er kilden, betyr ikke det at han er det, eller at han eventuelt er den eneste kilden. Redaktøren forteller at han også undres over at retten er så enig i dette. Han sier det også er en viss fare for at når man drøfter en kilde, så kan også andre kilder bli trukket inn. Til syvende og sist er det særlig kilders frykt for at vernet forsvinner han vil motvirke gjennom anke.

– Kildevernet er hellig for oss og vi kommer til tross for dommen i Høyesterett, og uansett utfall i EMD ikke til å forklare oss for noen om hvem som er våre kilder, eller hvilken kontakt vi eventuelt har hatt med dem.

Skjer sjelden

Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening viser til at det også tidligere har vært saker hvor kildene har stått fram og sagt det har vært greit at de var kjent. De siste årene har det til gjengjeld vært en økende forståelse i redaksjonene om at slikt kan være belastende for tiltroen til redaksjonene, og at det på denne måten er kommet en holdningsendring.

– Det er sjelden slikt inntreffer, men uansett utfall i Strasbourg, vil nok journalister og redaktører nekte å utlevere sine kilder og heller ta en dom for å gjøre det, sier Øy.

Generalsekretæren mener at ut fra dissensen i Høyesterett og den langsiktige holdningen til kildevernet er det grunn til å tro at EMD vil være enig med mindretallet i Høyesterett.