<p>Eirik Veum og Sveinung Berg Bentzrød er blant de to få journalistene med forsvarskompetanse igjen i norske medier.</p>

Eirik Veum og Sveinung Berg Bentzrød er blant de to få journalistene med forsvarskompetanse igjen i norske medier.

Få forsvarsjournalister igjen i de store mediene

I de store riksmediene er Eirik Veum og Sveinung Berg Bentzrød blant de få som forstatt dekker forsvarssaker. 

Publisert   Sist oppdatert

I september 2016 sluttet Rune Thomas Ege i VG. Som mange andre VG-journalister hadde den tidligere presseoffiseren for de norske styrkene i Afghanistan dekket en rekke ulike saker og emner, men i tillegg fulgt Forsvaret tett.

Sammen med Rolf Widerøe dekket han blant annet den såkalte «tolkesaken» tett. Tidligere var også Tom Bakkeli sentral i VGs dekning av Forsvaret. Han gikk til Vi Menn som redaksjonssjef i 2014 og gikk brått bort i 2017.

I dag er det Alf Bjarne Johnsen som nevnes som den som skriver mest om forsvarsstoff, men han dekker også en lang rekke andre emner.

Kristoffer Egeberg har gått til Faktisk.no
Kristoffer Egeberg har gått til Faktisk.no

Kristoffer Egeberg har fått SKUP-prisen og IR-prisen (Internasjonal Reporter) for sine avsløringer knyttet til Forsvaret og Norges utøvelse av forsvars- og sikkerhetspolitikk. Han gikk i fjor til redaktørstolen i Faktisk.no. Dermed er det ikke lenger noen med forsvar som spesialfelt i Dagbladet.

Lene Østby Sævrøy i TV 2 har fulgt forsvaret tett i en årrekke. Hun har imidlertid blitt mellomleder og er ikke lenger på skjermen.

NRK Finnmarks Bård Wormdal anslår overfor Journalisten at han bruker 50 prosent av tiden på forsvarssaker.

Dermed er det såvidt Journalisten forstår kun tre journalister igjen som rapporterer jevnlig om Forsvaret i de store mediene - Sveinung Berg Bentzrød i Aftenposten og Eirik Veum i NRK. Bentzrød skriver riktignok langt mer om samferdsel enn om forsvaret.

– Svekket

Sveinun Berg Bentzrød i Aftenposten svarer slik på spørsmål om hvordan det er å være en av svært få i riksdekkende medier som skriver om forsvar:

– Jeg tenker også at innsikten om forsvaret blant journalister er svekket de siste 20-30 årene fordi så få av oss har gjennomført førstegangstjeneste, og fordi forsvaret for folk flest er lite synlig. I dag er det noen få prosent som er inne, og bortsett fra lokalsamfunn som ligger nær de gjenværende, kraftig krympende basene er forsvaret for de fleste usynlig. Unntaket er Garden og Husebyleiren. Jeg tror nordmenn flest har et distansert og ubevisst forhold til forsvaret, skjønt endringen i den sikkerhetspolitiske situasjonen de siste årene har sørget for mer oppmerksomhet.

Selv anslår han at han bruker omtrent en tredel av arbeidstiden på forsvaret.

– Det er svært bekymringsfullt at det ikke er mer kompetanse i norske mediehus på forsvaret. Jeg synes det preger debattene både rundt langtidsplanen, landmaktutredningen og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen for Norge. Når det også er ganske få i stortingets utenriks- og forsvarskomite som synes å ha satt seg grundig inn i forsvaret, handler debatten raskt om noen titalls HV-soldater her og der og om distriktspolitiske smeller, som Andøya. Så ja, det er et demokratisk problem.

Han mener at dette gir et marked for nettavisen Aldrimer.no, som er drevet av gravejournalist Kjetil Stormark. Han viser til at nettstedet driver godt kildearbeid, skriver mye spennende, og at det er det mediet som alt i alt oftest pirker borti tematikk som forsvaret helst ikke skulle sett omtalt. Men nettstedet preges til dels av kampanjejournalistikk, hevder Bentzrød.

– Mitt utgangspunkt er å gi Aftenpostens lesere innsikt i hva slags forsvar vi har i dag, hva det duger til, og styrker og svakheter sammenlignet med det stortinget og forsvaret selv sier er dets oppgaver.

Avviser

Kjetil Stormark, ansvarlig redaktør for Aldrimer.no, avviser at nettstedet driver kampanjejournalistikk.

– Jeg er takknemlig for Sveinung Berg Bentzrøds pene ord. Men han beskylder oss for kampanjejournalistikk. De er, med respekt å melde, bare tull. Vi skriver utelukkende om forsvar-, sikkerhet

Kjetil Stormark avviser at <br>han driver kampanje-<br>journalistikk. 
Kjetil Stormark avviser at 
han driver kampanje-
journalistikk. 

og beredskapstemaer. Vi driver også meningsjournalistikk, slik som alle andre medier. Litt av utfordringen er imidlertid at mange norske journalister vet for lite om temaene vi skriver om, og da blir det stor avstand mellom den virkeligheten vi beskriver og virkelighetsoppfatningen de selv sitter med. Jeg burde sikkert ikke sagt dette, men i stedet for å syte og klage over vår journalistikk, burde man brette opp ermene og drive mer journalistikk selv.

Ikke som før

I NRK rapporterer Eirik Veum også mye om utenrikspolitikk og sikkerhetspolitikk, mens han tidligere skrev mer om forsvar.

– Det er korrekt at jeg har fulgt forsvaret som en av få i NRK. Riktignok har enkelte kollegaer vært inne i enkeltsaker eller i kortere perioder, men i nyhetsredaksjonen har jeg vært ganske alene om det. Nå er jeg overført til utenriksredaksjonen og får ikke lenger dekke forsvaret på samme måte som før, sier Veum.

Utover Veum og Bentzrød er det også flere kommentatorer som skriver jevnlig om forsvarspolitikk, som Frithjof Jacobsen i VG. Klassekampen og flere lokalmedier skriver også jevnlig om militæret.

En av de som savner forsvarskompetanse i norske avisredaksjoner er Anders Romarheim, forsker ved Institutt for Forsvarsstudier.

– Uten å ville svartmale, så står det ikke særlig bra til med forsvarskompetansen rundt om i redaksjonene. Sikkerhetspolitikken er bedre dekket. Trump og Putin, maktspillet og de store internasjonale konfliktene jobber redaksjonene mye med. Men interne forsvarsforhold er en annen sak, sier Romarheim.

Han viser til at journalister som deltar på det eksklusive Forsvarets sjefskurs får et  unikt og intensivt innblikk i en sektor som ikke er lett tilgjengelig.

– Det redaksjonene typisk har, er en ensom svale eller to, ofte med gjennomført sjefskurs. De øvrige har nok ofte svært liten innsikt.

Han sier at det er nesten blankt på kompetanse om forsvarsøkonomi, som blant annet står for landets største offentlige innkjøp gjennom tidene.

– Kall det gjerne et ørlite demokratisk problem. Når journalister flest må hoppe fra saksfelt til saksfelt, selv innenfor en enkelt arbeidsdag, sier det seg selv at dybdekunnskap i mange tilfeller blir helt uoppnåelig.

Aftenpostens Sveinung Berg Bentzrød mener forsvaret selv også gjør mediedekningen vanskelig.

– Det hører med at forsvaret og Forsvarsdepartementet synes å ha som prinsipp at alle dokumenter som gjengis i postjournalene som prinsipp bør unntas offentlighet. Klager du på avslag kan det dukke opp en ny paragraf i neste avslag. Jeg tviler på at omfanget av manglende innsyn ville tålt en gjennomgang dokument for dokument, men igjen, tiden andre og jeg har til å bore i dette er liten, sier Bentzrød.

Han mener som følge av det at det er tungt å jobbe med forsvarsstoff.

– Det som til en viss grad veier opp er møtene med mange hyggelige og åpenbart dyktige offiserer og vanlige soldater, som overbeviser meg om at det som er igjen av Forsvaret holder en mye høyere standard enn det jeg var en del av som vernepliktig, i 1981.

Bygger ny kompetanse

Nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken i VG er enig i at det er viktig at store redaksjoner som VG følger Forsvaret tett og har folk med kompetanse til å stille gode og kritiske spørsmål.

Tora Bakke Håndlykken vil <br>bygge opp mer kompetanse <br>på forsvar i VG. 
Tora Bakke Håndlykken vil 
bygge opp mer kompetanse 
på forsvar i VG. 

– Forsvaret forvalter milliarder av det offentliges midler, og den sikkerhetspolitiske situasjonen er mer interessant enn på lenge. Når vi i tillegg har erfart at Forsvaret ikke har åpenhet som et grunnprinsipp i kontroversielle spørsmål, er det ekstra viktig at vi har reportere som forstår hvor de interessante sakene ligger og hvordan vi skal jobbe for å få dem ut.

Hun viser til at VG har mistet flere medarbeidere som har kunnskapen som kreves om Forsvaret til å stille de rette spørsmålene.

– Vi har i dag både reportere og kommentatorer med et bredt kildenettverk innenfor både Forsvaret og departementet. Dette har gjort at vi har hatt både avsløringer og en solid nyhetsdekning av forsvarsfeltet de siste årene. Det er også riktig at dyktige reportere som fulgte Forsvaret tett har sluttet i VG de siste årene. Det gjør at vi nødvendigvis må bygge ny kompetanse hos andre reportere, med et mål om å komme enda tettere på Forsvaret i vårt videre nyhetsarbeid.

Forsvarsdepartementet avviser at de ikke har åpenhet som grunnprinsipp.

– Vår sikkerhets- og forsvarspolitikk har tradisjonelt vært godt forankret i befolkningen. Dette er åpenbart en stor styrke for vårt demokrati og Forsvarsdepartementet er opptatt av å opprettholde denne forankringen, sier politisk rådgiver Marte Ziolkowski fra Høyre.

Hun sier at det er helt avgjørende at mediene har dyktige og engasjerte journalister på området.

– Forsvarssektoren blir ofte kritisert for hemmelighold, men faktum er at åpenheten i sektoren sannsynligvis aldri har vært større. I forbindelse med ny langtidsplan for Forsvaret, kommuniserte vi åpent om den faktiske tilstanden i sektoren og bidro til at medias omtale av forsvarssaker økte. Vi gir innsyn i tusenvis av saker hvert eneste år og legger til rette for kontakt med media, publikum og beslutningstakere.

– Så er det ingen tvil om at vi kan gjøre mer for å bidra til at flest mulig har god kunnskap om forsvaret og betydningen en god sikkerhets- og forsvarspolitikk. I dette arbeidet spiller media og journalister en viktig rolle.