Thomas Seltzer: – Én ting har norske medier til felles med USAs høyremedier

Dokumentarserien «UXA – Thomas Seltzers Amerika» ble en stor seersuksess og NRKs mest sette dokumentarserie i 2020. Gjennom fire episoder tok Seltzer med seerne på en reise gjennom det han beskriver som sitt fordømte fedreland.

Mye har skjedd siden han forlot USA den høsten, men tirsdag 18. oktober er han klar med sesong 2 av den prisbelønte serien. At det skulle bli en andre sesong ble det duket for allerede i den siste episoden av første sesong.

– Der ser jeg for meg at det kan bli mye bråk. Og jaggu kom 6. januar og kongresstormingen ikke så lenge etter. Dette var helt åpenbart. Trump hadde hevdet i mange år at han ville påstå valgjuks om han tapte, sier Seltzer til Journalisten.

I denne sesongen har han nærmest gått vitenskapelig til verks i utvelgelsen av episodenes temaer. Over 700 deltakere i kongresstormingen ble arrestert eller dømt, og de vet vi ganske mye om.

– Ved første øyekast kunne de se ut som barbarer som kom inn for å erobre Romerriket, sier Seltzer, og understreker at forskerens funn viser noe annet. Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Chicago, Robert A. Pape, har nemlig analysert demografien blant disse personene.

Tillitsbrudd fra mediene

Kongresstormerne – i all fall de som ble arrestert – viste seg å ikke være fattige, men folk fra den hvite middelklasse. Blant dem var en overrepresentasjon av veteraner og militærfolk, og en overvekt av folk i økonomisk trøbbel.

Og ikke minst det de alle hadde til felles: Troen på konspirasjonsteorien om det stjålne valget.

– Dette er folk som tror på det spinnville, langt fra det som kan kalles mainstream. Men det er jo en berettiget skepsis til mainstream media knyttet til løgnene om Irak-krigen. Alle var jo med på den løgnen, noe journalister bør merke seg – at det var et tillitsbrudd.

Samtidig passer Seltzer på å komme med et boktips til norske journalister: «Hate Inc.» av journalist og mediekritiker Matt Taibbi, som tar for seg de kommersielle kreftene i den amerikanske mediefloraen, og deriblant deres rolle i dekningen av Irak.

– Snodig mediekompetanse

Seltzer har mye amerikansk historie i blodet, og egne barndomsminner ble en naturlig inngang til konseptet UXA. Han husker vietnamkrigen fra TV, Nixons taler som avbrøt de ordinære sendingene, at Nixon gikk av, og at foreldrene hans i den anledning arrangerte stor fest.

Etter å ha tilbrakt mye tid på andre siden av Atlanterhavet, har Seltzer bygget seg opp et stort nettverk. Å få amerikanerne i tale har aldri vært noe problem, forteller han.

– De er pratsomme og imøtekommende folk. Jeg intervjuet en 83 år gammel gruvearbeider, og etter at kamera var skrudd av spurte han om vi trengte B-roll. Folk er med på en iscenesettelse, med en mediekompetanse som er veldig rar.

Seltzer mener det ligger i at amerikanerne er TV-folk, hvor fjernsynskulturen har vært mye lenger og viktigere enn i mange andre land.

– Folk leverer på direkten og er veldig flinke til å formidle det de føler. Sånn sett er det et takknemlig folk. Amerikanere spiller på lag med journalisten, forklarer han og legger til:

– Men vi ble kastet ut av et Qanon-seminar i Las Vegas. Selv om jeg la over til å snakke gebrokkent, ble vi geleidet ut.

Splitt og hersk-oligarki

Med egne barndomsminner og familiemedlemmer som inngang til serien, ble det også naturlig for Seltzer å ha en egen rolle foran kamera. På spørsmål om han har noen inspirasjonskilder til den måten å jobbe på, svarer han at han synes den britiske journalisten Louis Theroux er flink.

– Men jeg er litt lei av at det kommer en journalist fra BBC som skal vise hvor twisted USA er. Den eksotifiseringen av amerikanerne er en unnlatelsessynd – altså å ikke ta med alt det andre, som hvor fornuftige de er, og hvor egalitært innstilt de er. Men det passer ofte ikke inn i noen av narrativene.

I sesong 2 av UXA blir det ingen gjensyn med Seltzers familiemedlemmer fra sesong 1, men det blir nye møter med andre slektninger.

Blant annet treffer seeren storebroren Per Michael Seltzer som deler sine erfaringer fra finanskrisen i 2008.

– Det sitter veldig langt inne blant amerikanerne å snakke om finanskrisen, men den var noe helt annet der enn i Norge. Det gikk på liv og død for mange. Det var folk som gikk til grunne og det var mye selvmord som følge av det dobbeltbedraget der.

Konstruert konflikt

Det er summen av lurerier det amerikanske folket har blitt utsatt for, som myndighetenes rolle i finanskrisen og mediedekningen om krigen i Irak, som ifølge Seltzer gjør at det sitter løst å konstruere konspirasjonsteorier.

For mye av den splittelsen det amerikanske befolkningen opplever, er konstruert, forteller han.

– Det er veldig trist, denne splitt og hersk-metoden i oligarkiet som USA jo er. De fleste er jo light sosialdemokrater, som vil ha vil ha offentlig helsevesen og at myndighetene skal ha ansvaret for å sikre gode skoler. 80 til 90 prosent vil at rikfolk og selskaper skal betale mer skatt og at penger skal holdes vekk fra politikk.

Det er et problem for de med mye penger, fortsetter Seltzer.

– Det har blitt mer tydelig for meg enn noensinne – at mange av disse identitetskrigene langt på vei er konstruert for å skape konflikt mellom folk som egentlig er enige om det meste.

Tilnærmet objektiv

Å være journalist med oppdrag å få klarhet i nyansene i et enormt land som USA, beskriver Seltzer som vanskelig. På spørsmål om hva han synes om norske mediers dekning av hans første hjemland, svarer han at de er flinke.

– Men er det én ting norske medier har til felles med USAs høyremedier, som man jo ikke liker å sammenligne seg med, er det at de omtaler Barack Obama, Hilary Clinton, Biden og alle disse som en blanding av Che Guevara og Einar Gerhardsen.

Seltzer beskriver disse demokratene som «ordinære høyrefolk».

– Dette er markedsorienterte folk som representerer et litt større plaster på såret til befolkningen enn det republikanerne representerer. Ellers er det ikke så store forskjeller.

At USA er noe såpass stort i bevisstheten til nordmenn, gjør det hele litt mer krevende å formidle, legger han til, for folk har sine egne relasjoner til landet.

– Ser du på UXA som journalistikk?

– Ja, det gjør jeg. Som en tilnærmet objektiv formidling av virkeligheten. Jeg lager ikke kun underholdning, men noe folk skal kunne kjenne seg igjen i. Da gjelder det å formidle på en måte som inspirerer. Vi prøver å formidle det sjelelige, men det er jo fakta vi forholder oss til.

Mer subjektiv som forfatter

Målet med serien har vært å komme innunder refleksene til den vanlige amerikaner så upartisk som mulig, forteller Seltzer videre. Han reiser ikke dit for å møte folk og krangle med dem.

Men i løpet av høsten har Seltzer også rukket å bli klar med sin bokdebut med «Amerikansk karmageddon – Tanker om mitt fordømte fedreland». Den blir mye mer subjektiv enn UXA – nærmest selvbiografisk.

Boka tar for seg den amerikanske slekta hans i historisk kontekst.

– Fra den eldste tippoldefaren min fra Massachusetts, som var offiser under borgerkrigen og ble settler i Kansas. Det er en utrolig amerikansk historie som er mye mer fasettert enn man skulle tro. Boka er nesten skrevet som en krimhistorie om den amerikanske drømmen.

LES OGSÅ:

Jury krever at Alex Jones betaler 965 millioner dollar til Sandy Hook-etterlatte