Turismen får gjennomgå i Rune Erakers nye fotoprosjekt

– Med fare for å såre andre: Turisme er som en kreftsvulst, når den får fotfeste vokser den ukontrollert. 

Hvem fotograf Rune Eraker er redd for å såre sier han ingenting om, men det er utvilsomt den internasjonale turistindustrien som får gjennomgå i hans siste fotodokumentarprosjekt «Under en svart sol - De privilegertes reise». 

Ingen reagerte 

Prosjektet, som teller ca 80 meterstore bilder, henger nå på gamle Munch på Tøyen med ett mål: Å pirke borti noe de fleste nordmenn ikke ønsker å diskutere. Nemlig egne reisevaner.

– Vi tilhører de privilegerte, vi kan gjøre hva vi vil, hvor vi vil.

Eraker ringer fra bilen. Det spraker godt i linja når fotografen snakker om prosjektet han har utsatt i 40 år.

For kimen til dette prosjektet var allerede gitt på tidlig 80-tallet. 

Da jobbet han med et dokumentarprosjekt i India og Pakistan, og hoppet på en  Tjæreborg-tur. Tjæreborg Rejser var en dansk reise- og feriearrangør etablert av prest og charterpionér Eilif Krogager. 

Turen Eraker slang seg med på ble annonsert med at de skulle få møte urbefolkningen på Sri Lanka.

Eraker forteller om møtet: 

– Urbefolkningen ble stilt opp. Den danske reiseguiden mente de ikke hadde noen kultur, og at vi nå skulle mate dem med brød. Det var ingen som reagerte.

– Ser det som en selvfølge

Han var politisk aktivist i utgangspunktet, ikke fotograf. Nå kaller han seg en politisk motivert fotograf.  Prosjektene bruker han bevisst for å løfte frem temaer som frihetsberøvelse,  politiske fanger og klima.

Denne gangen står turismen for tur.

– Jeg tenkte det var på tide å si noe konkret om dette, sier han.

Han utdyper:

– Det er veldig sjelden vi diskuterer eller reflekterer over det vi ser på som en selvfølge:

– At vi kan reise rundt omkring i verden, hvor som helst, så lenge vi har penger. Vi tar for gitt at vi et par ganger i året kan dra til syden og få sol på kroppen. 

At tre fjerdedeler av verdens befolkning har aldri har reist utenfor landegrensene, er noe nordmenn ikke tenker så mye på, mener Eraker. 

– Om de søker turistvisum i Norge, så får de det ikke, og så klapper vi oss på skuldrene og sier storsinna: «Vi skaper jo arbeidsplasser».

Analogt og sakte arbeid 

Fotografiene som ut september henger på veggene i Gamle Munch er en god miks av bilder Eraker har tatt de siste 30 årene. De viser turister på tur fra flere kontinenter, samtidig handler en del av prosjektet om de andre, de som aldri kan regne med å ta del i turismens framside.

Han har dokumentert religiøs turisme, fotografert «all Inclusive» på Mallorca, fulgt overklasseturismen på Cayman Island og cruiseturismen i Norge. 

Eraker jobber sakte. Bildene er tatt med analogt kamera, og han printer dem ut selv.

– Jeg ser ikke bildene der og da, men må vente. Jeg kjenner det inni meg når jeg har tatt et godt bilde, jeg vet at det har blitt bra. 

Bildene fra møtet med turister og urbefolkningen på Sri Lanka skulle han gjerne hatt med i utstillingen, men de har han ikke klart å lete frem.

– Jeg husker de var en del av et slideshow, men på et tidspunkt fikk jeg det for meg at jeg ikke kunne ta bilder, så jeg kastet alt jeg hadde og startet på nytt.

Forventer ikke sympatibølge 

Eraker tok et valg om å droppe fargebilder for 35 år siden. Det er ikke så ofte vi ser turistbilder i svart-hvitt. Det er det en grunn til, mener han. 

– Vi er så vant til å se alle slags fargerike og hyggelige bilder av turisme. Hyggelig, solrikt og fint, det er sånn vi får ferie framstilt, forteller han.

Han mener uttrykkene i bildene kommer bedre fram, at mangel på farger bidrar til at serien fokuserer på det han vil den skal fokusere på. 

– Jeg vil at folk skal stoppe og betrakte et bilde og tenke, sier han, og utdyper:

– Vi kan ikke bare dra til Maldivene på en koselig tur fordi vi trenger å slappe av eller fordi forholdet skranter. Vi har en helt syk holdning til hva vi bare kan gjøre. Helt uten refleksjoner og med en slags «god samvittighet» om at vi bidrar til arbeidsplasser. 

– I virkeligheten har ofte turistindustrien først ødelagt livsgrunnlaget lokalt slik det en gang var. Så blir de tilbudt jobben som vaskehjelp for 600 kroner måneden. Jeg forventer ikke noe stor sympatibølge denne gangen, men jeg tror det må sies:

– Jeg forstår ikke at vi kan drive med det uten å reflektere over hva dette egentlig gjør med den lokale kulturen og miljøet. Eller klimaet. 

Bildene kan du se på gamle Munch på Tøyen fram til 23. september 2023.