Gamle kulehull ble forvarsel for TV 2s team, da de skulle dekke verdens største humanitære katastrofe

– Vi hørte naboene skrike, og vi hørte redde barn. Akkurat da var det ganske frustrerende å være journalist i en krig og ikke å kunne rapportere om lidelsene de uskyldige utsettes for. 

Det forteller TV 2s journalist Sonja Skeistrand Sunde om at hun og fotograf Ole Ebbesen måtte søke tilfukt for kamper i Jemen. I januar reiste TV 2 til Jemen, som svært få andre TV-stasjoner har gjort mens krigen har pågått de siste tre årene.

De ville fortelle om konflikten FN betegner som verdens største humanitære katastrofe.

Tilflukt i fire døgn

Da det brøt ut kamper i byen Aden, måtte Sunde og Ebbesen holde seg inne i et såkalt «safe house» i fire døgn. Her var de sterkt bevoktet, bak veisperringer, høye murer og tykke murvegger. Imens pågikk krigen rett utenfor porten, og de måtte fortelle om den fra innsiden av huset.

– Det var noen gamle kulehull i vinduene, som ble en forvarsel om at det var best å holde seg inne og unna vinduene, sier Ebbesen.

– Vi hadde ikke så mye annet valg, men ville så gjerne få fram noen stemmer, noen lokale som kunne fortelle om det som skjedde, sier Sunde. 

Gjennom hele oppholdet hadde de jevnlig dialog med TV 2 hjemme i Norge. Da skytinga stanset utenfor huset fikk de tillatelse til å gå 50 meter bort i gata for å intervjue noen, men måtte holde seg innenfor veisperringene. Etter fire døgn kunne de evakuere huset, sammen med internasjonale hjelpearbeidere. 

Sunde mener det er viktig å understreke at det ikke synd på dem – det er sivilbefolkninga som må lide. 

– Vi har et omfattande sikkerhetsopplegg og friheten til å flykte – det har ikkje jemenittene. De er overlatt til seg selv i en krig de overhodet ikke vil ha. 

Jemen-konflikten er i hovedsak mellom den sjia-orienterte houti-militsen, og regjeringskontrollerte styrker med støtte fra blant annet Saudi-Arabia, Emiratene, Qatar og andre sunni-stater.

I tillegg kommer ringvirkningene av terrorisme fra al-Qaida og Den islamske staten (IS), og USAs dronekrigføring mot disse, ifølge FN. Situasjonen er komplisert og uoversiktlig, og det er vanskelig å spå hvordan krigen vil utvikle seg. IS På bakken ser man at lokale styresett i stadig større grad tar over for staten, ifølge TV 2.

Jemen er i tillegg et av verdens fattigste land der mange sulter og 20 millioner mennesker trenger nødhjelp.

Plan A, B  og C

Tilstedeværelsen er veldig viktig for å løfte interessen for slike konflikter, mener utenrikssjef Aslaug C. Henriksen i TV 2. 

– Vi må se verden med våre øyne, og prøve å få våre seere og lesere til å forstå. Vi må prøve å formidle hvor vanskelig det er å jobbe der, uten å fokusere på oss. Det forteller noe om hvor vanskelig det er å bo og leve i Jemen, sier Henriksen. 

– Dette er en glemt katastrofe, som vi sjelden hører noe om. Vi ønsket å fortelle om sult-krisen som en konsekvens av krigen og blokkaden.

Turen planla de i over et halvt år. Det skyldes de krevende arbeidsforholdene, grundig gjennomgang av sikkerhetsrutiner, og at det er vanskelig å få visum til Jemen. Reporter Sunde og fotograf Ebbesen har jobbet lenge med å skaffe tilgang, finne de rette kontaktene, og skaffe de rette papirene. 

– Sikkerheten står alltid først. Vi hadde en plan A, en plan B og en plan C for hver eneste dag av oppholdet, sier Henriksen. 

– Vi hadde aldri reist uten å vite at vi hadde folk på bakken vi kunne stole på.

– Glade noen vil fortelle 

Ifølge FN dør flere sivile enn militære i kampene. Minst 50.000 barn er skadet eller drept i krigen.

– Granaten traff oss mens vi var ute og lekte. Da jeg våknet, innså jeg at jeg var i live, men at de fem andre var drept, sier 15 år gamle Amir til TV 2. 

Han er en av ofrene de møtte i løpet av de nesten to ukene de var i Jemen. 

– Selv om de slutter å skyte, vet man aldri hvilket sekund de begynner igjen, sier fotograf Ebbesen. 

Han og Sunde beskriver et usedvanlig åpent og storsinnet folk, som var glade og takknemlige for at noen vil fortelle om det som skjer i landet. 

– De var utrolig gjestfrie og stilte opp for oss. Det var stort sett en veldig takknemlig jobb å være fotograf, og jeg fikk mindre kjeft enn jeg får hjemme i Norge. 

Reportasjene de laget i Jemen, er ikke bare sendt på TV 2, men også delt med samarbeidspartnere, og sendt på TV-stasjoner i hele verden. Det har blitt godt mottatt, ifølge Henriksen. 

I fronten

«Vi får tillatelse til å besøke fronten, og styrkene som kjemper mot houtiene. Soldatene er glade for oppmerksomheten – det har knapt vært journalister her tidligere», sier Sunde i en av reportasjene fra Jemen.  

I fronten blir de vitner til angrep, og får høre at militsen snek seg inn og tok ut en av soldatene bare noen dager før.  

– Det jeg tenkte på var hvor nære vi var. Vi kunne høre at houtiene sang, sier Sunde. 

På hele turen hadde de med seg flere vakter, samt lokale folk de kunne stole på, som de har brukt mye tid for å vite at de kunne stole på, ifølge utenrikssjef Henriksen. Risikoen for kamper og angrep var også lagt inn i planleggingen. Derfor bodde de i såkalte «trygge hus», og ikke på hoteller. De får ikke muligheten til å dra inn i de houti-kontrollerte områdene – det er farlig, og dessuten fikk de innreisenekt. 

– Vi skulle gjerne fortalt den siden av historien også.