Nettavisen har nå startet en gjennomgang av saker skrevet av tidligere Nettavisen-journalist Espen Teigen.
Foto: Marte Vike Arnesen
DEBATT:
Uheldige bindinger til kilder reiser relevante spørsmål om journalistikken
Journalister skal ikke låne penger fra intervjuobjekter. Nå må vi rydde opp i mulige bindinger og interessekonflikter.
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
- Innlegget ble først publisert hos Nettavisen. Gjengitt med tillatelse.
Som presseorgan er Nettavisen vant til å rette søkelys og kritikk mot andre.
Nå har vi gjort en feil som gjør at søkelyset kan rettes mot oss selv.
Det er dessverre helt fortjent.
I løpet av de siste dagene har vi fått henvendelser fra flere medier som har stilt spørsmål om mulige økonomiske bindinger mot Nettavisens tidligere journalist Espen Teigen og flere eksterne kilder og intervjuobjekter.
På bakgrunn av disse tipsene har vi startet på en gjennomgang av samtlige saker som er skrevet for å undersøke om det er flere tilfeller av økonomiske bindinger mellom Nettavisens journalist og intervjuobjekter.
Integritet og troverdighet er pressens viktigste redskaper for å ha troverdighet.
Derfor er det også tydelig nedfelt i Vær varsom-plakatens paragraf 2.2:
«Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet».
Siden alle mennesker har bindinger i en eller annen form, blir det presisert i neste paragraf at det er viktig å være transparente:
«Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet».
Skal rydde opp
Pressens søkelys er ubehagelig, men det må selvsagt finne oss i. Derfor skal vi også undersøke saken til bunns, rydde opp og avklare fakta i full åpenhet.
Fra vi fikk de første henvendelsene for noen dager siden har vi foretatt en grov gjennomgåelse av alle sakene for å lete etter mulige interessekonflikter. Vi har også vært i kontakt med den tidligere Nettavisen-journalisten og kilder i sakene.
Journalisten som sluttet i januar, sier han angrer og lover å rydde opp.
– Jeg skammer meg for at både jeg skylder dem penger, at de må omtales på grunn av dette, og at jeg har gjort en slik tabbe, sier han til Nettavisen, og legger til at det er uakseptabelt og uryddig, og at han vil beklage overfor Nettavisens lesere.
En menneskelig side
I en situasjon som dette er det klokt å tenke på at en slik sak også har en menneskelig side.
Espen Teigen er en ung og talentfull journalist som har laget mye god journalistikk, men som nå har gjort noen feil som han beklager. Han sluttet etter egen vilje i Nettavisen før disse to sakene kom opp, og viser vilje til å rydde opp og beklage ulempene som er påført kildene og leserne.
Det er voksent.
Å feile er menneskelig, men karakteren viser seg i evnen til å ta selvkritikk og rydde opp i problemene. Det er en møysommelig prosess, og er en jobb både Nettavisen og Espen Teigen nå må ta.
Tillit og troverdighet er ikke noe man fortjener, men må gjøre seg fortjent til. Det er lett å rive ned, og tungt å bygge opp.
Reiser tvil om journalistikken
Nettavisen har vært i kontakt med kildene i de to konkrete artiklene det er snakk om, og vi har ingen indikasjoner på at kildene har gjort noe kritikkverdig i møte med Nettavisen. Tvert imot fremstår sakene som helt ordinær journalistikk som kunne vært skrevet av mange journalister uten noen økonomiske bindinger til kildene.
Ansvaret er helt og fullt vårt, og ultimat er det mitt ansvar som redaktør å sørge for at redaksjonen følger Vær varsom-plakaten og interne regler om habilitet og mulige interessekonflikter.
Hvis noen er i tvil, så er det uetisk for redaksjonelle medarbeidere å ta imot penger og tjenester:
«Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler, herunder motta penger, varer eller tjenester, som kan oppfattes å være kompensasjon fra utenforstående for redaksjonelle ytelser», heter det i Vær varsom-plakaten.
Når det oppstår slike saker, vil det lett skape mistanke og rykter om at vår journalistikk er til salgs.
Det er den ikke.