Mer praksis og mer digital kompetanse

- Dette yrket har blitt attraktivt for smarte folk. Det er bra med utdannelse. Jeg har hørt det er mye bra å hente på det. Men det er noe med erfaringen. Den synker i takt med at utdanningen øker. Ordene tilhører kulturredaktør Sarah Sørheim i Aftenposten og falt under kveldsunderholdningen på årets Skup-konferanse.

Hun er opptatt av at det er stadig færre med praksis fra yrket i bunken med jobbsøknader. De kan godt ha doble mastergrader og ha produsert oppgaver på Blindern, men ikke skrevet en ordentlig sak.

- Til og med det er sjeldnere å se i søknadsbunken.

Hele seansen finner du her under tittel Late Night.

Nylig ble det klart at søkertallene til journalistikkutdanningen igjen går ned. Blant førstevalgssøkerne er tilbakegangen i mediefag på 5,14 prosent. Ved Universitetet i Nordland er nedgangen på hele 30 prosent, mens både Universitetet i Bergen og Norges Kreative Høgskole har økning i søkermassen.

Mange faller fra

Ifølge klubbleder Hans Olav Rise ved Høyskolen i Oslo og Akershus er frafallet ved skolen høyt. I hans eget kull falt 12 av medstudentene fra allerede første semester. Til andre eksamen var frafallet tilsvarende en tredjedel. Av 75 studenter er det nå 40, kanskje 50 igjen. Rise synes ikke det er udelt negativt at søkertallene går ned.

- Det er et unødvendig stort frafall. Jeg tror at mange velger feil. De vil “noe i media” og så er de flinke til å skrive. Dermed søker de journalistikk. Ved siden av andre studier, sier Rise.

Rise er bekymret for antall nyutdannede som hvert år kommer på markedet, og ikke minst deres kompetanse. Kanskje, sier han, kunne det vært en idé å se mot fotostudiet hvor det er opptaksprøve og motivasjonstest.

- Hva er det bransjen ønsker? En av de dummeste tingene midt oppe i dette er at karakterene overhode ikke teller når vi går ut. Vi blir ansatt på det vi har gjort i praksis og annen arbeidserfaring.

Mer mengdetrening

Ikke overraskende er studentene forberedt på at ikke alle får jobb som journalister, men ifølge Rise er det noe de ikke ser så mørkt på. For mulighetene ligger der for dem som vil. Men det må tilpasning til. Det gjelder utdanningen også. I dag er det mye å gå på for å gi studentene den kompetansen som trengs.

I Oslo har de likevel fordelen av at brorparten av redaksjonene befinner seg. Rise sier at «mengdetrening» er viktig, og medier som har behov for kjappe nyheter som oftest også er de som har jobb å tilby. Ellers er det studentmediene, som også tilbyr praksis og erfaring.

- Men jeg vil ikke si folk er flinke nok til å utnytte disse mulighetene.

Noen ønsker fra bransjen:

- Jeg kunne godt tenke meg å se unge, sultne journalister generelt være bedre på digitale verktøy. Hvis det å sette opp en google alert er et minimum, så har man mye å gå på derfra til mer avanserte verktøy. Hva skjer når en journalist evner å utvikle digitale verktøy selv, eller snakker samme språk som en utvikler når et problem eller en idé skal løses? Vår erfaring er at det skjer fantastiske ting.

Ordene kommer fra Ola E. Stenberg. Han er digitalredaktør i VG. En annen måte å se det på er at VGs utviklere i samarbeid med redaksjonen har forløst flere journalistiske prosjekter. Noe det blir flere av, og som han mener vil prege mediebransjen gjennom årene. Blant noen av prosjektene er VGs veirapporter.
 

Stenberg sier at det ikke lenger er slik at teknologi kommer til å bli viktig for journalistikken. Den er det allerede i dag.

- Det hadde vært utrolig spennende om sofware engineering, data science, UX og produktutvikling hadde blitt fag i utdanningen. Grunnleggende kunnskap om disse områdene, med praktisk erfaring innen digital produktutvikling, ville gjort gjort journalistikken fremtidsrettet. Det blir viktig å utdanne journalister som kan spille på teknologi og data. Hvis man ikke gjør det vil utdanningen bidra til å bevare et skille mellom journalistikk og teknologi, og ingen bransje som har et slikt skille vil overleve i den digitale fremtiden.

Han poengterer at også verdensbildet til en frontredigerer i dag er langt mer komplisert enn tidligere. Særlig med tanke på at det finnes flere presentasjonskanaler enn bare forsiden.

- Jeg tror det i tillegg kan være en fordel for nyutdannede å spisse kunnskapen mot ett fagfelt, slik at man relativt sett kan by på unik kompetanse. Hva er din nisje?

Vær lærevillig

Nyhetsredaktør Frode Hansen i Dagbladet forteller at kompetansenivået til praksisstudentene som utplasseres i deres redaksjon varierer. Noen har solid digitalkompetanse, mens andre lærer fort. De viser at de behersker medievirkeligheten. Nettopp den nye mediehverdagen sier han er viktig at studentene læres opp i.

- De aller fleste journalistene er flermediale og må beherske håndverket for flere kanaler.  Så er det også selvsagt slik at vi også ser etter de med spisskompetanse, men uansett er det viktig å ha en allmennkompetanse i bunn.

 Nyhetsredaktøren sier det viktig at studentene selv sørger for å bygge digital kompetanse. Eller at de viser at de er lærevillige. I Dagbladet, sier han, heier de på utdannelse, men dokumentert praksis er viktig.

- Det finnes eksempler på de som har gått rett fra skole til en stor redaksjon, men generelt har de fleste hos oss også jobbet i en mindre redaksjon. Så er det viktig å si ja. Du må være på hugget, gripe sjansen når den byr seg. Selv om det er tøffe tider i mediebransjen, er det fortsatt store redaksjoner hvor det finnes muligheter.

Flere søkere og lavere frafall

Førsteårsstudenter ved Universitetet i Bergen fortalte i fjor at kompetansen deres vil ha mangler når de går ut våren 2016, fordi studiet blant annet ikke var digitalt nok.

Professor Astrid Gynnild er ansvarlig for journalistikkstudiet ved UiB. Hun konstaterer at studiet er populært og er blant få journalistikkstudier som har økt søkermassen fra i fjor. 168 har studiet som førstevalg, det betyr at bare 20 prosent av primærsøkerne får plass.

Samtidig er opplevelsen at det ferskeste kullet er sterkt motivert. Alle de 28 som møtte til første studiedag i fjor høst, er ennå med. Blant studentene som nå går andreåret, er 17 av 23 fortsatt med. Det er et sunnhetstegn, mener professoren.

UiB arbeider med å videreutvikle utdanningen og tilpasse de bransjerealitetene som råder. Gynnild sier at det er tilført både vitenskapelig personale og praktiske ressurser.

- Vi har et veldig godt utgangspunkt fordi vi har tre profesjonsorienterte studieprogram: journalistikk, nye medier og film og TV. Når vi kommer inn i medieklyngen vil det gi ekstra gode muligheter til samspill mellom utdanningen og bransjen. Vi er nå i prosess med å utvikle nye studieplaner. Vi videreutvikler det beste vi har, og så tilfører vi en del nye ting. Vi kommer blant annet til å legge mer vekt på digital kompetanse i tett kobling med etikk og faglige refleksjoner. Nye undervisningsformer og proaktiv læring gjennom integrasjon av teori og praksis vil stå sterkt, sier professoren.

Hun understreker at det er mye som skal læres for studenter som ofte er ferske ut av videregående, uten journalistisk erfaring. Gynnild presiserer at det er snakk om en grunnutdanning som skal gi kjernekompetanse i journalistikk.

Flytter med mediehusene

Høsten 2017, når medieklyngen står klar, starter også UiB masterstudier i journalistikk. Slik HiOA og Universitetet i Nordland har.

Uansett er det viktig å sikre at studentene tåler å stå i kaoset rundt en bransje i rivende utvikling. Da hjelper det ikke å lære publiseringsverktøy eller redigeringsverktøy alene.

- Vi vet for eksempel ikke hvilke nye teknologier som vil dukke opp fremover og hvordan disse vil påvirke journalistikken. Det må vi ta høyde for. Derfor er journalistiske grunnverdier og teknologisk grunnkompetanse viktig. Det å våge å være åpen for det ukjente uten å miste balansen er også en viktig del av læringen, sier Gynnild.

Når medieklyngen er klar, blir det lagt opp til mer praksis. I dag er det satt av åtte uker i løpet av studiet. Det vil ifølge Gynnild bli utvidet vesentlig.

Ved UiB har de faktisk bestemt seg for å innføre motivasjonsbrev sammen med søknaden. Dette skjer fra 2017.

- I hvilken grad tror du dette vil påvirke søknadsprosessen?

- Jeg tror det kan bidra til å sikre at gode søkere som er genuint motivert for å bli journalister blir prioritert i søknadsbunken.

Mer praksis

Anne Hovden er koordinator for studentene når de er i praksis i Bergens Tidende. Hun sier at det er vanskelig å svare generelt på spørsmålet om studentene har riktig kompetanse.

- Kompetansen varierer fra personen til person. Ikke minst påvirkes det av hva slags erfaring de har. Om de har jobbet som journalist tidligere eller kun har studert, sier hun.

Hun sier at de har vært i flere diskusjoner om dette med UiB og drøftet verdien av å legge mest mulig praksis inn i studiene. Hun synes åtte ukers praksis, som journalistikk ved UiB har i dag, er for lite.

Hovden forteller at det hun så langt har sett av planene som ligger til grunn for studieopplegget UiB tar i bruk fra høsten 2017, ser veldig bra ut. Egentlig kunne UiB gjort dette allerede nå ved å dra bedre nytte av kombinasjonen av de tre studieretningene journalistikk, TV og informatikk.

- Vi trenger journalister som kan enkel programmering, kan bruke TV-mediet og en som kan det klassiske håndverket. Gode journalister vil det være bruk for. Selv om bransjen er i endring vil det likevel være fremtid i yrket.

Mange studentmedier

Sigrid Grøm Bakken er klubbleder for journalistikkstudentene ved UiB. Selv er hun straks ferdig med bachelorgraden og jobber som tilkallingsvikar i NRK. Hennes opplevelse er at studentene har ulike forventninger når de begynner ved UiB. Hun opplever at diskusjonene som kom i kjølvannet av Ida Marie Dahr Nygaards kronikk i Bergens Tidende om at «Utdanningen forfaller» har skjerpet institusjonen. Samtidig er opplevelsen den samme som ønskene fra mediebedriftene i byen – mer praksis i studiene.

- Vi er heldige i Bergen som har mange studentmedier som gir mulighet til å spesialisere. Jeg oppfordrer alle til å delta i disse, for de er veldig gode å ha med seg når man vurderes av potensielle arbeidsgivere.

Bakken sier at i og med at UiB er et universitet, må det også forventes at det er en del teori. Men hun mener at universitetet burde vært bedre på å presisere dette i informasjonen om studiet. Man blir ikke journalist av å lese bøker, sier hun. Det er et praktisk fag og studentene må ut og jobbe, de må tilegne seg erfaringer.

Bakken sier at det varierer veldig i hvor stor grad studentene benytter seg av studentmediene. Hennes erfaring er at ikke så mange benyttet seg av disse for å få erfaring det første av tre år. Når andre året er i gang, øker antallet betraktelig.

- Det var da de skjønte at det er gull når de senere skal inn i en redaksjon. Og så ser vi at de fleste som begynner i studentmediene gjerne blir der i flere år, gjerne også ved siden av jobb i andre redaksjoner.

Skille seg ut

De som går på studiet gjør gjerne andre ting ved siden av for å skille seg ut. Det er ikke nok med en grad i journalistikk. Derfor studeres det også blant annet økonomi eller statsvitenskap.

- Det er klart at vi blir påvirket av kuttene i bransjen. Men vi ser også bransjen trenger kompetansen vår og flere unge journalister. Jeg tror de som utdannes til journalister i dag vil kunne bidra. Og selv om vanskelig for studenter å få jobb eller vikariat i dag prøver jeg å oppmuntre, men det er vanskelig når man ser hvor utfordrende det er å få jobb, sier Bakken.

Mye fokus på det praktiske

Eirik Tufteland Kroken er klubbleder for NJ-studentene i Volda og nesten ferdig med treårig studier i journalistikk ved høyskolen. Han forteller at de for det meste er godt fornøyd med kunnskapene utdanningen gir dem på vei ut i yrkeslivet.

Digitalt får de ifølge Kroken god opplæring på programvare, og selv om den ikke er nøyaktig lik det som brukes av forskjellige mediehus, er den i hvert fall tilsvarende. Det digitale tilbudet i undervisningen øker, som kursing i digital sporhund, men da er det innleide som kurser.

Samtidig har han savnet mer kursing i for eksempel hvordan å forholde seg i intervjusituasjoner.

- Det er mye fokus på det praktiske, som hvordan man har redigert saken eller kameratekniske spørsmål. Jeg skulle ønske at vi kunne lære mer om intervjuteknikk og hvordan man forbereder seg og jobber med intervjuobjektet for å få gode svar.

Frafallet fra første semester for tre år siden opplever han som naturlig og ikke spesielt stort. De var, tror Kroken, 60 da studiet startet. I dag er de i overkant av 40. Typisk frafall for første år, mener han. Samtidig er det også mulig ved utdanningen i Volda bare å ta to, ikke fulle tre år. Dermed forsvinner også noen ut på den måten.

Mange som ikke er i journalistikken

Kroken sier han kjenner seg igjen i påstanden fra Rise om at flere av medstudentene er flinke til å skrive og vil ha jobb som «noe innen media».

Om opptaksprøver og motivasjonsbrev sier han at det er fint med kvoteopptak av folk som har praksis og erfaring, men legger til at det heller ikke er så dumt med folk som er gode på skolen.

I tillegg til å være klubbleder for NJ i Volda, er han også leder for studentorganisasjonen i Norsk Journalistlag. Som andre spør han seg om den samlede utdanningen av journalister gir riktig kompetanse ut fra dagens situasjon.

- Studentene fikk i fjor forelagt en undersøkelse som forteller at 25 prosent av journalistikkutdannede fem år etter uteksaminering ikke arbeider med journalistikk eller kommunikasjon.

Her finner du undersøkelsen

- Det kan være at det er naturlig, men det er også oppsiktsvekkende tall, for de tar også for seg andre relevante jobber. Dette må det arbeides med.

Jobber med pensum

Høyskolelektor Jan Ytrehorn ved journalistikkutdanningen i Volda sier at ledelsen arbeider med å utbedre pensum for å sikre studentene digital kompetanse. Hans sier at de særlig i dag skal få mer undervisning og trening i å publisere på nett. Samtidig forsøkes det å holde på tradisjonene om å være en god skole i journalistikk for radio og fjernsyn. Disse to medieplattformene smelter i økt grad sammen med nettpubliseringen.

Høgskulen i Volda er i så måte i en særposisjon da studentene har mulighet til å spesialisere seg innen radio, TV eller avis. Ytrehorn tror at dette vil endre seg i fremtiden. I hvert fall vil det ikke være i samme form som tidligere.

- Akkurat nå er vi inne i en prosess hvor vi diskuterer hvordan vi skal forholde oss til spesialiseringen, og det blir nok en form for omlegging. Men vi er ikke villige til å kaste den på båten. Vi mener det er viktig å være gode på denne delen. Mange av dem som tar fjernsynsspesialiseringen ender opp i VGTV eller AftenpostenTV. Vi må ta med oss den delen også inn i en ny struktur. Radio er et viktig medium hvor det fremdeles er jobber. Men på sikt blir det nok ikke like skarpe skiller mellom spesialiseringene.

Ytrehorn forteller at skolen så vidt er i gang med å undervise i skriving for og publisering på mobil. Dette er et område skolen er nødt til å satse på. Det samme gjelder visuell journalistikk. Samtidig understreker Ytrehorn at utdanningene må holde på det grunnleggende i journalistikken. Som journalistisk metode og det å finne saker.

Digitalisering av utdanningen

Selv i en hverdag hvor sju institusjoner i Norge, og et hav i utlandet, hvert år sender nyutdannede journalister ut til en bransje i tunge omstillinger, er målet å fortsette å produsere så gode journalister for bransjen som mulig.  Blant annet gjennom å lytte til industrien og følge med på hva den etterlyser.

I Volda tar de opp mellom 55 og 60 journalister til hvert kull. Og selv om Ytrehorn ikke har konkrete tall foran seg når Journalisten ringer, konstaterer han at det er færre som går ut etter tre år antallet var som begynte første semester. Han forklarer at de som mangler for eksempel én eksamen regnes med.

- Hva med en opptaksprøve og motivasjonsbrev, slik Hans-Olav Rise foreslår?

- Vi har tenkt at det kunne være en løsning. Men det er ikke vi som styrer det siden vi sorterer innunder samordna opptak. Vi måtte gå flere runder og jobbe for å få en slik endring til, det har vi ikke gjort.

Ved Universitetet i Nordland har de ifølge egne nettsider tatt høyde for den utviklingen som skjer i mediebransjen og legger om studiene fra kommende høst. Blant annet gjennom å bygge digitalkompetansen til studentene.

Universitetet i Stavanger har lagt ut sin fagplan for journalistikk. Den finner du her.

Det gjøres oppmerksom på at artikkelforfatter Martin Huseby Jensen er timelærer i journalistikk ved Norges Kreative Høyskole i Oslo. Han har derfor ikke intervjuet representanter for denne skolen.