Kompetansehull ved UiB

Det første året av tre er på tampen når vi møter de seks studentene utenfor Grieghallen i Bergen. Inne i hallen handler det om mediefremtiden. Om betalingsmurer, big data, mobilen. Ute sitter de som kanskje skal iverksette planene.

 De har et ønske om å avdekke urettferdigheter. Sette informasjonsflommen i perspektiv, være vaktbikkjer. De vil jobbe i avis, men flesteparten ønsker TV.  Flere av dem har allerede en bachelorgrad fra før, slik det etterlyses i mange stillingsutlysninger.

For seint?

Men det de møter er en bransje hvor rundt regnet 1.000 arbeidsplasser vil forsvinne i løpet av halvannet år. Trolig må enda flere kuttes.

 - Søren! Jeg begynte 25 år forseint, sier Evelyn Myrå Holmøy. Hun har det hun kaller elsk-hat-forhold til mediene. Det er vanskelig å forholde seg til endringene som skjer nå og det er demotiverende å tenke på.

- Hvor mye blir en bachelor i journalistikk verdt, spør Even Norheim Johansen som har jobbet i tilsammen halvannet år i Hordaland Folkeblad.

Lite praktisk praksis

 Dilemmaet de møter er at for å få jobb skal du hatt praksis, men når du gjerne skal ha en bachelorgrad til, på toppen av bachelor i journalistikk, spørs det om tiden strekker til. Og, ikke minst, hvordan man får foten innenfor?

Anja Charlotte Markussen er den andre i gruppen som har medieerfaring fra før. Hun har jobbet for Drammens Tidende og Romerikes Blad. At det i mange tilfeller er de eldste i redaksjonene som nå forsvinner ut, mener hun er et tap.

- De er kunnskapsbrønner. Når de forsvinner, mister vi mulighet til å få tilbakemeldinger fra folk med mye erfaring.

Jon Peder Horn Opsahl forteller at han vil slutte med fritidsaktiviteter for å skaffe seg erfaringer og kompetanse han ikke får i forelesningssalen.

- Det virker som om du må ha en genial ide for å skape oppmerksomhet rundt deg selv. Har du det, vil jobbmulighetene kanskje komme.

- Du må ha noe å skilte med, skyter Hege Steinli Løe inn. Når eksamen er levert og semesteret er omme, forlater hun studiet. Hun skal følge et livslangt ønske om å bli veterinær. Hege synes året med journalistikkstudier har vært interessant og langtfra bortkastet.

Hva med de andre, har noen av dem vurdert å hoppe av?

- Ja, svarer Even kontant. Det samme gjør Elise Angell.

- Jeg er ung nok til å gjøre noe helt annet, sier hun.

- Jeg fortsetter i mangel på reelle alternativer. Men jeg vet ikke om jeg får så stort utbytte av graden.

Erfaringsjakten

Studentene er rett og slett usikre på om utdanningen gir den kompetansen de trenger. De er havnet mellom to stoler. På instituttet har de fått beskjed om hva slags kompetanse de trenger, men det er et stort sprik til hva de blir opplært i.

Programmering, utvikling, datastøttet journalistikk. Dette er blant tingene fremtidens journalister trolig vil trenge i verktøykassen, men Universitetet i Bergen har fortalt at mye av det som etterspørres, får ikke studentene opplæring i nå. Det vil først komme i gang nå praktbygget “Media City Bergen” er på plass i 2016. Det er samme året de fem som så langt ikke har hoppet av studiet uteksamineres.

Kompetansehull

Utviklingen skjer så fort at UiB ikke henger med, sier Even. - Det er derfor jeg har revurdert studiet. Det etterlater hull i kunnskapene.

- Vi har vært dobbelt uheldige: Det er ombygging av bransjen og ombygging av studiet, legger Evelyn til.

Så hvordan skaffe seg erfaringen og den nødvendige kompetansen de ikke får gjennom forelesningene?

Studentmediene er første valg. Og kanskje det mest opplagte. Det er nettavis, papiravis, radio og TV. Jon Peder dropper som fortalt fritidssysler.

- Jeg burde selvsagt begynt i lokalavisen da jeg var 15, sier han.

 Elise forteller at med lån er hun avhengig av å ha en inntekt. Det får hun ikke fra studentmediene.

Noen av dem har blogg, men de er ganske passive. Flere av dem bruker riktignok Linkedin og Twitter aktivt. Evylyn forteller at med journalistikkstudent i profilen på Twitter kommer følgerne fra redaksjonene.

- Jeg har vurdert blogg, men så har jeg tenkt, hvor mange er det som leser den. To? sier Elise.

- Har jo ikke noe å si, det er skrivetrening, parerer Evelyn.

 Even erkjenner at han nok kan bli flinkere enn i dag.

 - Drømmen er ett nettsted hvor jeg blogger og folk kan komme og se det jeg har gjort, og det jeg kommer til å gjøre, sier Anja.

Jobber med saken

Instituttleder Leif Ove Larsen forteller at frafallet varierer fra kull til kull. Han tror årets utmasj er på nivå med snittet ved fakultet. Det betyr at to av fem studenter finner noe annet å gjøre. Det er ofte en ny studieretning.

Dette er ifølge instituttlederen en ufordring ved hele det samfunnsvitenskaplige fakultetet.

Larsen karakteriserer journalistikkutdanningen, som er en av de yngste i landet, som faglig solid. Hovedkritikken har tidligere vært knyttet til at det er for lite praksis underveis, både eksternt og internt.

- Planleggingen av det nye studiet opp mot flytting til Bergen Media City vil ta høyde for dette og det vil utarbeides studieplaner for å møte endringene som skjer i bransjen.

Studiet har vært mindre hands-on enn en del av utdanningen som skjer ved høyskolene. Det har nok for studentene skapt et sprik fra forventningene deres, de ventet seg nok mer praksis.

Så hvorfor ikke etablere seminargrupper hvor studentene kan få denne praksisen, uten at det går utover forelesningene?

- Studentene på journalistikk er nok de som får tettest oppfølging av alle våre studenter ved fakultetet.