Vi opplever ikke at pressen sover i timen

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Organisasjonssekretær i NTL ved universitetet i Oslo Victor Hansen har helt rett i at det er en beinhard tautrekning om hvordan pengene i tariffoppgjørene skal fordeles blant de ansatte i staten. Men han bommer på fremstillingen av konflikten.

Vi og LO representerer forskjellige grupper og har forskjellig lønnspolitikk. Vi har helt grunnleggende forskjellig syn på hva lønnsoppgjøret skal brukes til. LO ønsker å bruke lønnsoppgjørene til fordelingspolitikk og målet deres er at alle skal tjene mest mulig likt. Vi mener derimot at lønn må brukes som et virkemiddel for å beholde og rekruttere de folkene man trenger – i alle sektorer og til alle typer stillinger. Samtidig er det viktig at alle sikres en rimelig lønnsutvikling.

Mangel på arbeidskraft

I et arbeidsmarked med mangel på arbeidskraft risikerer staten å tape kampen om de gode hodene når de ikke er konkurransedyktige på lønn. Det er et samfunnsproblem. Dersom staten ikke får tak i folk til å løse oppgavene sine, er det vi som innbyggere som blir skadelidende. Staten sliter allerede i dag med å rekruttere, blant annet jurister og økonomer.

Ved at alle lønnsmidler fordeles ut til virksomhetene til lokale, kollektive forhandlinger, er det mulig å bruke lønn som virkemiddel. De lokale partene kjenner sine forhold best og kan benytte seg av alle virkemidler for å fordele lønnsmidlene; generelle tillegg, gruppetillegg og individuelle tillegg.

Lønn må gi uttelling 

Alle våre medlemmer har lange utdannelser, og vi mener at det bør synes på lønnsslippen. Vi mener også at lønn skal være belønning. Innsatsen du legger ned i arbeidet ditt har en verdi, og det har også ansvaret du har i stillingen din. Det gir rett og slett ikke mening at alle skal tjene likt, som forhandlingslederen vår i staten Kari Tønnessen Nordli tidligere har sagt til E24. 

Tariffoppgjør med sentrale lønnsavsetninger med lavlønnsprofil over mange tiår har ført til små lønnsforskjeller i staten – såkalt sammenpresset lønnsstruktur. Lavlønnutvalget slo tidligere i år fast at det ikke har vært økende lønnsforskjeller de siste ti årene og vi har ikke et lavlønnsproblem — spesielt ikke i staten.

Lavlønnsprofil er som regel synonymt med kronetillegg. Effekten av at alle får et likt kronebeløp i lønnstillegg er at de som tjener minst får mest økning i prosent og dermed størst økning i kjøpekraften og at de som tjener mest risikerer å tape kjøpekraft.

Ta for eksempel lønnsoppgjøret i staten i 2023: Da fikk alle LOs medlemmer i staten 31.000 kroner i lønnsoppgjøret. For de lavest ned på lønnstabellen betød det et lønnstillegg på rundt 8,8 prosent. For de med lønn på nivå med gjennomsnittslønnen i Norge, cirka 638.000 kroner (2023-tall), medførte det en lønnsvekst på 4,9 prosent. Prisveksten i 2023 på 5,5 prosent.

Høy utdanning

Når NTL og LO ønsker kronetillegg nedprioriterer de sine egne medlemmer med høy utdanning. Det kan ikke vi godta for våre medlemmer. Med egen avtale sikrer vi at lønnsoppgjøret fordeles på en måte som de lokale partene mener er fornuftig. 

At vi hadde sentrale oppgjør med lavlønnsprofil nesten hvert eneste år før vi fikk egen avtale i 2016, har ført til at lønningene for høyt utdannede i staten fortsatt er relativt lave. Mange går kraftig opp i lønn hvis de begynner å jobbe i det private – noen så mye som 40 prosent.

Vi opplever ikke at pressen sover i timen, slik Hansen skriver, men det er en kjensgjerning at økonomien i et tariffoppgjør er teknisk og til dels vanskelig tilgjengelig informasjon. Samtidig opplever vi at LO stadig prøver å spinne, vri og vende på virkeligheten og det vi mener og kjemper for. 

Vi mener lønn skal fordeles på en annen måte enn LO, og jobber for andre ansattgrupper – det er en ærlig sak.

LES OGSÅ:

Historisk høyresving i statens lønnspolitikk – uten at pressen får det med seg