Dette slåss de om

Meklingen i årets mellomoppgjør for Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening startet klokka 11 fredag og har frist ved midnatt. Avstanden mellom partene er betydelig og det samme er faren for konflikt.

Dersom Riksmekleren ikke klarer å få NJ og MBL til å bli enige ender det med streik i 102 aviser, nettaviser, nyhetsbyråer og tv-stasjoner.

2.201 er tatt ut

NJ brøt forhandlingene 24. april og har i første omgang varslet plassfratredelse for 2.201 medlemmer.

Se her hvem som eventuelt havner i streik.

Ukepressen har skjæringsdato 1. juli og NJ-medlemmene der kan derfor ikke tas ut i konflikt tidligere enn det.

Penger er eneste tema i et mellomoppgjør. Gjennomsnittlig lønnsøkning de siste ti årene for lønnstakerne i Norge er 52,6 prosent, viser tall fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). Bakgrunnen for den store misnøyen blant journalistene i MBL-bedriftene er at deres lønn de samme årene bare har økt med 37,9 prosent, samt at lederlønningene i bransjen har vokst betydelig mer.

Tidligere denne uka offentliggjorde MBL en ny fortolkning av den felles MBL/NJ-lønnsstatistikken, basert på en sammenlikning av identiske personer. Det gir en lønnsvekst på 3,9 prosent for journalistene i 2012. NJ tilbakeviser en slik beregningsmetode og fastholder at det er korrekt å regne med en gjennomsnittlig lønnsvekst på 3,1 prosent for medlemmene i MBL-området. Snittlønna for alle arbeidstakere i Norge endte på 4,0 prosent i fjor.

Les om den nye tallkrangelen her.

Omfatter 4.200

Det pågående mellomoppgjøret omfatter rundt 4.200 journalister i aviser, nettaviser, ukepresse, TV 2 og lokal-tv. I forhandlingsfasen krevde NJ opprinnelig 18.744 kroner i gjennomsnittlig lønnsøkning til sine medlemmer. Ved bruddet i forhandlingene var NJs krav redusert til 16.713 kroner. Det vil i tilfelle gi en lønnsvekst på 4,0 prosent, dersom tilleggene lokalt blir på samme nivå i år som i fjor. Dette er ifølge NJ i tråd med Finansdepartementets prognose for den generelle lønnsveksten.

NJs utgangskrav under meklingen er tredelt:

* Et generelt tillegg på 10.000 kroner

* Særskilte tillegg på 7.000 kroner til de som har en bransjelønn på mindre enn 400.000 kroner, og 4.700 kroner til de som tjener mellom 400.000 og 470.000 kroner. For de som tjener over 470.000 krever NJ et tillegg på 1 prosent av den enkeltes bransjelønn, på toppen av det generelle tillegget

* Ulempesatsene økes med 5 prosent

Ordknapp forhandlingsleder

NJs forhandlingsleder Stein Larsen svarer følgende på spørsmål om hva som skal til for å unngå streik:

– Vi skal mekle, men vi må få et resultat på nivå med NJs krav. Jeg verken kan eller vil si mer enn det.

MBL tilbød et snitt på 4.190 kroner, noe som tilsvarer 0,8 prosent. Det inkluderer det generelle tillegget på 75 øre i timen (1.463 kroner i året) fra LO/YS/NHO-oppgjøret, samt en økning av minstelønna på hvert stigetrinn i Journalistavtalen. I tillegg mener MBL man kan forvente lokale lønnsøkninger på 12.500 kroner. Dette vil i så fall gi en lønnsvekst på 3,2 prosent.

NJ som lønnstaper

På bakgrunn av tidligere erfaringer har imidlertid NJ svært begrenset tro på at arbeidsgiverne lokalt er villige til å strekke seg særlig langt. I 2010 offentliggjorde NJ sjokktall som viste at journalister var blitt hengende langt etter andre grupper i lønnsutvikling.

Lønnsutviklingen for NJ-medlemmene i MBL-området er ikke blitt noe hyggeligere siden, sammenliknet med andre (I parantes TBUs tall for gjennomsnittlig lønnsøkning for alle norske arbeidstakere):

2010: 3,3 prosent (3,7)

2011: 3,9 prosent (4,2)

2012: 3,1 prosent (4,0)

Industriarbeidere, ansatte i stat og kommune og andre grupper hadde alle større lønnsvekst enn journalistene også i 2012 (se illustrasjon oppe til høyre).

– Misbruker styringsretten

Som i de foregående oppgjørene krever NJ å ta igjen noe av det tapte i form av sentrale tillegg. NJ mener, på bakgrunn etterslepet i forhold til andre arbeidstakergrupper, at MBL har misbrukt styringsretten sin lokalt og dermed satt hele forhandlingssystemet i fare.

Da NJ brøt forhandlingene 24. april uttalte leder Thomas Spence at de lokale arbeidsgiverne år etter år har sviktet i å gi lønnstillegg tilsvarende andre bransjer.

– NJ krever derfor høyere sentrale tillegg. MBL gikk i år motsatt vei. De tilbød under halvparten av det vi har fått sentralt de siste årene. Arbeidsgiverne lokalt har ikke vært i nærheten av å gi så store tillegg de siste årene som det MBL sier vi kan forvente neste år, sier NJ-lederen.

MBL overrasket

MBL er overrasket over NJs lønnskrav i årets forhandlinger. Mye tyder på at arbeidsgiverne vil tilbake til en modell der NJ får samme generelle tillegg sentralt som andre arbeidstakerorganisasjoner.

– NJ tar ikke innover seg bransjens betydelige utfordringer i overgangen til digitale forretningsmodeller og skjerpet konkurranse fra globale aktører. I tillegg kommer stadig sterkere fall i opplags- og annonseinntekter. Bransjen er ikke i en posisjon til å kunne imøtekomme så høye lønnskrav, er budskapet fra MBLs forhandlingsleder Iselin Bauer Seeberg.

Hun viser for øvrig til MBLs analyse av tallgrunnlaget for oppgjøret.