Debatten raser om viktige fotojournalistiske prinsipper i kjølvannet av den famøse fotoprisutdelingen på Sørlandet. Flere opplysninger, fakta og forutsetninger har kommet frem.
Ny ansvarlig redaktør i Aftenposten, Espen Egil Hansen, bør derfor som juryformann i konkurransen, snarest bryte tausheten og klargjøre sin holdning til fotomanipulasjon generelt, og til denne fotojuryeringen spesielt.
Bør Vær Varsom-plakaten bli tydeligere, strenger og mer detaljerte når det gjelder foto? Debatten viser at det er tvil om hva som er intensjonen med gjeldende regler og hvordan de skal tolkes.
Trenger medie-Norge også en høyere fotoetisk bevisst og bedre kontroll med at bildene som publiseres holder akseptabel standard og etisk nivå?
Mange mener det er riktig pinlig for vår bransje at Erik Holand i Agderposten har vunnet Sørlandets Pressepris 2013 med et photoshop-manipulert bilde.
Det nå så omdiskuterte prisvinnerbildet gir inntrykk av å vise en buss i fart. Da bussen ble fotografert, sto den stille. Bom stille. Det er montert inn kunstige fartseffekter i bussens vinduer for å gi inntrykk av at den er i bevegelse. Derfor er Holands bilde en fotomanipulasjon og ikke et journalistisk reportasjefotografi. Dette er hovedpoenget i den pågående debatten: Bildet i Agderposten er “solgt inn” som et autentisk reportasje.
I realiteten er det slett ikke det. Langt de fleste i debatten kaller derfor resultatet juks.
Jeg tror ikke Agderpostens fotograf har løyet eller jukset bevisst. Likevel er resultatet en “fake”. Det er resultat - ikke tanken som teller.
Det er oppløftende at det fotojournalistiske miljøet så klart og samlet har reagert på dette presseetiske overtrampet. Debatten har krystallklart vist at fagmiljøet ønsker å hegne om det journalistiske, dokumentariske og dermed troverdige fotografiet.
Det gjør det ekstra pinlig at sjefredaktør Morten Rød i Agderposten forsvarer sin fotografs fotomanipulasjon og kaller resultatet autentisk. Selv når altså forutsetningene er blitt så grundig klargjort i ettertid.
Særlig oppsiktsvekkende i saken er påtroppende toppsjef i Aftenposten Espen Egil Hansens rolle.
Han var juryformann da Agderpostens fotograf fikk denne prisen. Hansen har derfor et spesielt ansvar for juryavgjørelsen. Som svært sentral figur i det norske mediebildet, har han også et naturlig ansvar for å følge opp debatten, svare på spørsmål, redegjøre og avklare. Men det har han i øredøvende liten grad gjort.
– Vi oppfattet dette som en god reportasje, og hadde ikke noen spesiell diskusjon rundt bildebehandlingen. Vi forutsetter at bildene gir en rimelig fremstilling av virkeligheten, og holder en etisk journalistisk standard, sa Hansen til Journalisten like etter at fotoskandalen ble kjent. Ut over det har han vært helt utilgjengelig for kommentarer.
Det er vanskelig å forstå at Hansen (som tidligere blant annet var en av VGs svært dyktige fotografer og senere reportasjeleder i VGs fotoavdelingen) ikke har reagert på Holands svært så spesielle og tydelige bildebehandling.
Hansen beskriver bildet som “en rimelig fremstilling av virkeligheten.” En høyst merkverdig vurdering, vil de fleste i debatten nå mene. Kanskje er hans oppfatning endret i ettertid?
Aftenpostens nye ansvarlige redaktør er selvfølgelig en svært travel mann. Likevel er det usedvanlig at han ikke har vært tilgjengelig for kommentarer så lenge etter den famøse juryavgjørelsen. Det bør han gjøre noe med snarest.
Man kan for eksempel med utgangspunkt i juryvurderingen Hansen har ledet, retorisk spørre: Hvilken fotomanipulasjonspolicy og -praksis vil Aftenpostens redaksjon måtte forholde seg til og følge i fremtiden?
Jeg er overbevist om at avisens fotografer og journalister stiller seg fullstendig uforstående til sørlandsjuryens oppfatning av vinnerbildet, og at de nok etterspør hva deres nye toppsjef egentlig mener på dette viktige fotoetiske området. Det tror jeg presse-Norge generelt også gjør.
Jeg er sikker på at Espen Egil Hansen har et avklart og solid journalistisk forhold til presseetikk. Også når det gjelder foto. Men her har det trolig skjedd en arbeidsulykke som raskt har eskalert til å bli en problematisk og delikat situasjon. Det bør Aftenpostens nye sjef forholde seg konstruktivt til og rydde opp i. Det nytter ikke å håpe på at debatten visner hen - eller prøve å feie kontroversen under teppet.
En tydelig avklaring fra Hansens side vil avstedkomme respekt og være klargjørende for hva han står for. Det vil også kunne være forløsende og retningsgivende for deler av en viktig videre presseetisk debatt i Norge.
Det vil motsatt ta seg merkelig ut om en av Presse-Norges fremste lederprofiler gjør gode miner til slett spill eller skygger banen. Jeg tror heller ikke han vil gjøre det. Når debatten er i full gang, er det også grunn til å spørre om det jukses mer med fotografier i norske medier enn det vi til nå har trodd.
Et retorisk spørsmål er: Er det flere “Holander” der ute? Jeg tror svaret dessverre er ja. Det finnes løse kanoner og medarbeidere med svak yrkesforståelse i fotografmiljøet - som de fleste andre steder. Resultatet kan være at enkelte tar seg etiske friheter, går over streken og i stor grad slipper unna med det.
Medvirkende årsak kan også være svak bildeetisk bevissthet i avisenes ledelser (jfr. redaktør Rød i Agderposten) og i de journalistiske miljøene generelt. Et presseetisk regelverk som kan oppfattes som uklart, kan også være en påvirkende problemstilling.
Det er grunn til å minne om at det i amerikanske aviser er praksis at fotografer som manipulerer sine bilder får sparken. Det er også greit å minne om World Press Photos svært strenge regler på dette området. Meg bekjent gir de store byråene (AP, AFP, Reuters m.fl.) klare garantier for at deres bilder ikke er fotomanipulert - etter strenge normer.
På den andre siden er det et faktum at aviser og magasiner her til lands bruker store mengder promobilder fra plateselskaper, TV-produksjonsselskaper, teatre, info-bransjen og det private næringsliv.
Det er grunn til å regne med at en ikke ubetydelig del av dette materialet kan være photoshopet langt over grensen til det som med god margin kan kalles fotomanipulasjon.
De siste årene har mediers bruk av billigbilder fra byråer som Microstock og Colorbox eksplodert. Jeg tror mange av disse bildene er fotomanipulerte.
Såvidt jeg kan se gir ikke disse byråene noen garantier mot fotomanipulasjon. De opplyser derimot selv i sine brukeravtaler at de ikke motsetter seg sammenkopiering av egne og andres bilder….bare de selv blir kreditert. Selv om flere norske aviser er tydelige på at de ikke tillater manipulering av bilder (og det tror jeg dem på), så tror jeg de ikke har tilstrekkelig kontroll på en stor del av det fotomaterialet som hentes inn utenfra.
I kjølvannet av den digitale revolusjonen har blant annet bruk av videoer og tipsbilder fra publikum tatt helt av på alle medieplattformer. Mye kommer inn via iPhone-Facebook-tilpassede programmer som Instagram. Dette er isolert sett svært positivt. At det kan være lite eller ingen kontroll med ekteheten av dette materialet, er ikke fullt så betryggende å tenke på.
Det kan potensielt ligge flere fotojournalistiske blindgjengere rundt omkring i presse-Norge. Fordi det trolig er svært mange eksperter på photoshop med svak journalistisk-etisk bevissthet der ute som leverer bilder til oss. De kan lett og elegant endre et fotografis innhold og karakter - uten at langt de fleste av oss greier å avsløre det.
Her bør medieorganisasjonene, med Norsk Presseforbund i spissen, komme på banen snarest.
Dag Bæverfjord jobber i VG og er tidligere fotograf.
