Svenske Syria-journalister på vei hjem

Onsdag kom nyheten om at de to svenske journalistene Magnus Falkehed og Niclas Hammarström var sluppet fri, etter mer enn seks ukers fangenskap i Syria. Torsdag tidlig begynte ferden hjem fra Beirut til Sverige, og blant dem som vil møte dem og feire løslatelsen er Erik Aasheim, tidligere NRK-journalist og nåværende kommunikasjonsrådgiver i Klima- og miljødepartementet.

– Det var en enorm lettelse da jeg fikk nyheten om at de var sluppet fri, og nå er jeg på vei til Stockholm for å treffe Magnus. Jeg gleder meg så til å få se ham igjen og dermed sette punktum for denne saken, sier Aasheim til Journalisten.

På vei til Gardermoen opplyser han at han ikke har snakket med Falkehed etter at han ble frigitt, bare kona.

– Den informasjonen jeg har om hva som har skjedd er derfor fortrinnsvis basert på det svenske medier har rapportert det siste døgnet.

Gjorde egne undersøkelser

Aasheim er nær venn av Falkehed fra tiden begge bodde i Paris. Kort tid etter kidnappingen 23. november ble kjent, dro Aasheim og en venn derfor til Libanon. De ville prøve å finne informasjon som kunne underlette arbeidet med å få Falkehed og Hammarström løslatt.

– Journalister kan jobbe på en annen måte og få tak i annen informasjon enn myndighetene. I løpet av de åtte dagene vi var der fikk vi et veldig fint nettverk som vi siden har hatt jevnlig kontakt med. All informasjon vi fikk, ga vi videre til de svenske myndighetene som jobbet med saken. Hvor viktig informasjonen de fikk av oss har vært i deres arbeid for løslatelse aner jeg ikke, men kanskje noe av det bidro til en litt raskere løsning?

Kritiserte pressen

Etter hjemkomsten fra Beirut kritiserte Erik Aasheim her i Journalisten mediedekningen av kidnappingsdramaet. Han pekte på at for mye skriverier og ikke minst spekulasjoner kunne vanskeliggjøre frigivelsen av de to svenske journalistene.

– Den massive dekningen i starten var uheldig. Ikke minst fordi det bor enormt mange syrere i Sverige, så alt som ble skrevet om saken i svenske medier måtte forventes å finne veien også til Syria, sier Aasheim.

Han har registrert at det etterpå ble mye mer stille i mediene. På spørsmålet om han tror det skyldes at mediene tok selvkritikk på den «massive dekningen» i startfasen eller at de bare ikke hadde noe nytt å skrive om, svarer Aasheim at han ikke kan vite hva slags informasjon den enkelte redaksjon satt på, men at han nok heller til teorien om selvpålagt taushet.

– Jeg vet jo at det var mange saker på gang som ble stoppet fordi man fryktet at det kunne ødelegge for Falkehed og Hammarström. Samtidig har jeg selv hatt informasjon som kunne vært interessant for medier, og for alt hva jeg vet kan jo også enkelte medier sittet på den samme informasjonen uten å publisere, sier Aasheim.

Vanskelig avveining

Han presiserer at spørsmålet om mediedekning rundt gisseltaking er komplisert, og at det selvsagt finnes argumenter også for.

– Vi vet at folk som er blitt tatt som gisler har framholdt at de følte oppmerksomhet rundt deres sak var bra for moralen, samtidig som bred mediedekning øker presset på myndighetene til å gjøre noe. Men spesielt i den tidlige fasen viser erfaringene at det er fornuftig å være svært varsom med hensyn til hva man publiserer.