Gullpensjon veltet nesten Fagpressen

Journalisten har tidligere fortalt om avgått administrerende direktør Even Trygve Hansens gullkantede pensjonsavtale. Fagpressens tidligere styreleder Marit Aschehoug har forklart at avtalen til Hansen er på mellom 80 og 90 prosent av årslønn.

På tampen av 2012, da Hansen hadde kunngjort sin avgang, sa Aschehoug at sluttavtalen hans ble fremført da og at Fagpressen senere ikke vil ha noen økonomiske forpliktelser til den tidligere direktøren.

- Alle var for

Det viser seg å være feil, forteller Fagpressens årsrapport for 2013. Det var året Fagpressen kunne havnet i skifteretten som følge av Hansens avtale. For andre året på rad var pensjonsavtalen til den nylig avgåtte direktøren tema på organisasjonens årsmøte.

Innskuddene til pensjonen ble resultatført, men det var i 2012 ikke penger til å betale for hele avtalen.

Aschehoug forteller at det for to år siden kom inn mindre enn budsjettert fra Kopinor og at det derfor ble vedtatt å utsette deler av forpliktelsene til året etter. Den tidligere styrelederen i Fagpressen mener pensjonsavtalen er grei.

- Det synes også resten av styret den gang. Det nytter ikke å se på den slags beslutninger fem år senere og si, nei, det skulle vi ikke gjort, sier Aschehoug.

Det har den tidligere styrelederen støtte for. Kun ett av medlemmene hadde innsigelser til størrelsen på pensjonen, men også denne stemmen viste stemmetegn for avtalen.

Tom kasse

For Aschehougs etterfølger ble utsettelsen av innbetalingene mer dramatisk enn både den nye og den gamle styrelederen hadde sett for seg.

- Fagpressens situasjon ble dramatisk i høst. Vi hadde rett og slett ikke midler til å oppfylle pensjonsavtalen full ut. Dersom avtalen ikke var blitt nedjustert, ville vi trolig havnet i skifteretten, forteller styreleder Jan M. Moberg i Fagpressen.

På dette tidspunktet viste prognosene til organisasjonen at likviditeten ville være negativ allerede før årsskiftet. 

Det meste av pensjonsforpliktelsene overfor Hansen, som beløper seg til i underkant av 3,2 millioner kroner, var på dette tidspunktet betalt inn til Storebrand som pensjonskasse. Men da den gjenstående delen av forpliktelsene på 300.000 kroner skulle betales inn, var det ikke rom. Overføringer fra Kopinor var redusert med et par millioner kroner.

 - Vi tok kontakt med ham og sa at vi rett og slett ikke hadde pengene.

Kutt over hele linjen

Dermed var det behov for å kaste seg rundt og finne måter å kutte kostnadene på. Blant annet ble det slutt på å leie kurslokaler utenfor eget hus, samt å lete etter nye inntektskilder.

På dette tidspunktet var de ansattes pensjonsordninger allerede endret fra ytelsesbasert til innskuddsordninger. På denne måten sparte organisasjonen 250.000 kroner årlig.

At det ble overskudd i fjor skyldes i stor grad at journalister og redaksjoner ikke hentet stipendene sine. Flere av disse var delt ut et par år tidligere og likevel uavhentet. Derfor ble disse inntektsført tilbake til Fagpressen.

Nå er det lagt inn foreldelsesfrist på stipendene.

Ingen kommentar

Ulempen for Fagpressen er at organisasjonen er avhengig av Kopinormidler. Moberg forklarer at likviditeten i organisasjonen vil være positiv i noen år til, men at det er behov for å tenke annerledes.

Deriblant pensjon. Even Trygve Hansen er ikke eneste tidligere direktør i Fagpressen som har nytt godt av gode ordninger. Hans forgjenger Ole-Jakob Schjerven har fått utbetalt pensjon i åtte år utover forpliktelsene. Det er det nå satt en stopp for.

- Vi har fått henvendelse fra Kulturdepartementet som trengte forsikring om at Fagpressens penger ikke i den grad gikk til pensjonsordning for tidligere sjefer. Da ble det bekreftet at slike avtaler ikke vil komme igjen. Det er det verken rom eller midler til.

Vil ikke kommentere

Even Trygve Hansen skriver i en epost at han ikke ønsker å kommentere eller debattere sin pensjon. Ei heller beløpene som nevnes. Han forteller at han har en god pensjonsavtale i henhold til den opprinnelige avtalen.

Hansen jobber i dag spesialrådgiver ved Holocaustsenteret på Bygdøy.