Det ser ut til å gå mot flertall på Stortinget for nullmoms også for digitale nyhetsmedier. Foto: Flickr Creative Commons/Chris Brown

Klare signaler om nullmoms

Flertall på Stortinget vurderer å gi digitale nyhetsmedier samme fordel som papiraviser.

Denne artikkelen er over ni år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

– Plattformnøytral moms kan jo være alt fra null til 25 prosent. Men det er ingen som ønsker høy moms. Om det vil ende på 0, 5 eller 8 prosent er ikke avgjort, sier Svein Harberg. Han er Høyres mediepolitiske talsperson og leder av Stortingets familie- og kulturkomité, som har ansvaret for mediepolitikken.

Journalisten har intervjuet de mediepolitiske talspersonene til en rekke av partiene på Stortinget. Felles for dem er at de nå vurderer å beholde momsfritaket for papiraviser og innføre samme ordning også for digitale nyhetstjenester, som i dag har 25 prosent moms.

Et annet signal fra politikerne er at den direkte produksjonsstøtten i det minste ikke vil bli kuttet i overskuelig framtid.

Signalene mottas med glede i medieorganisasjonene, som er spent på om de enkelte partiene følger opp det som nå blir sagt.

Taktskifte

Dette innebærer et takt- og stemningsskifte på Stortinget, der toneangivende politikere og partier tidligere har vært stemt for felles lavmoms på 8 prosent for både papiraviser og digitale nyhetsmedier. Bakgrunnen for skiftet er den kraftig svekkede lønnsomheten norske papiraviser nå opplever som følge av inntektssvikt og omstillingskostnader.

Utviklingen ser ut til å gjøre inntrykk: Politikerne har plutselig fått hastverk med å revurdere dagens mediepolitikk og tilpasse støtteordningene slik at de kan hjelpe mediene over kneiken. De innser at myndighetene i en slik situasjon ikke kan påføre papiravisene hundrevis av millioner kroner i ekstra momsbelastning.

Ingen nye penger

Regjeringen kom ikke med mer penger til pressestøtten i sitt reviderte statsbudsjett i forrige uke. I sin åpningstale under Nordiske Mediedager i Bergen nylig varslet kulturminister Thorhild Widvey at regjeringen ønsker å komme bransjen i møte og innføre en felles lavmoms fra neste år.

Det har vært ventet at regjeringen vil legge seg på en felles lavmoms på 8 prosent, slik Mediebedriftenes Landsforening har gått inn for. Kompromissforslaget skyldtes frustrasjon over manglende støtte til felles nullmoms, slik både MBL og Norsk Journalistlag mener er den beste løsningen.

Nye toner på Stortinget

Både regjeringspartiet Høyre og opposisjonspartiene Arbeiderpartiet, KrF og SV åpner nå for å innføre nullmoms også for digitale nyhetsmedier. Høyre vil nok føle behov for å få med seg regjeringsmakker Frp. Begge partiene har tidligere sagt at de ønsker lav moms på både papiraviser og digitale nyhetstjenester.

Dersom regjeringen ikke blir enig med seg selv har opposisjonspartiene vist at er de ikke viker tilbake for å danne et flertall og instruere regjeringen. Det skjedde 16. mai, i forbindelse med striden om Utsira og landstrøm. Hvis Sp og Venstre slutter seg til, noe som er sannsynlig, vil opposisjonen ha flertall på Stortinget.

Momsregler må avklares

– Vi må avklare prinsippene for moms. Vi vil gjerne ha en plattformnøytral moms, og så får vi se hvor vi kan lande, sier Harberg.

Han poengterer at mediepolitikken ikke må ikke ødelegge for papiravisene, samtidig som den legger til rette den digitale utviklingen i mediebransjen. Det siste vil kreve at politikerne og bransjen foretar en grenseoppgang mellom ulike typer digitalt innhold.

Harberg mener at det har vært vanskelig å få tilbakemelding fra mediebreansjen om hva som er de rette grepene for å avhjelpe situasjonen.

– Det er en voldsom utfordring. Hva er folk og annonsører villige til å betale for? Hvordan vil norske medier stå seg i kampen med utenlandske giganter? Vi må sammen finne den riktige analysen, sier komitélederen.

Harberg viser til at det ikke er flertall på Stortinget for å redusere produksjonsstøtten nå. Derfor konsentrerer Høyre seg om å endre innretningen på støtten ved å foreslå et tak på 40 millioner kroner for den enkelte avis, noe som er omstridt.

KrF på linje

Regjeringens støtteparti KrF er helt på linje med Harberg i momsspørsmålet, skal man tro partiets representant i familie- og kulturkomiteen. Geir Jørgen Bekkevold, som er første nestleder i komiteen, sier følgende:

– Vi ser at inntektsfallet i mediebransjen har vært alvorlig i den senere tid. Derfor må vi bruke både pressestøtten og avgiftssystemet. Det er nødvendig å se mediemomsen i lys av konkurransen fra de store utenlandske aktørene. Jeg vil ikke utelukke eller avvise innføring av nullmoms også for digitale nyhetsmedier. Det er en mulighet.

– Sitter langt inne

Arbeiderpartiets mediepolitiske talsperson Arild Grande heller også i retning av å innføre felles nullmoms for papiraviser og digitale nyhetsmedier.

– Vi har en veldig iherdig prosess om dette i vårt parti. Moms er en åpenbar måte å stimulere den digitale utviklingen. Det sitter veldig langt inne for Ap å avgiftsbelegge det frie ord. Jeg er veldig i tvil om det vil være riktig, sier Grande.

Grande peker i likhet med Harberg på at det har kommet motstridende råd til politikerne, også fra bransjen selv.

– Jeg er svært bekymret for utviklingen vi nå ser. Situasjonen er vanskelig også for oss politikere. Vi må være forsiktige med å iverksette tiltak som dytter papiravisene raskere utfor stupet. Den rødgrønne regjeringen foreslo en økning av produksjonsstøtten. Vi vil jobbe videre for det. Men samtidig må vi få på plass varige, stimulerende virkemidler for de neste 20-30 årene.

Den rødgrønne regjeringen klarte ikke å få gjøre noe med digitalmomsen på 25 prosent. Grande sier at han innser at den satsen er svært krevende for bransjen. Nå avventer Ap at den sittende regjeringen kommer med et forslag.

Is i magen

Fredag leverte Grande en interpellasjon til kulturministeren, med spørsmål om hva regjeringen ser for seg av mulige tiltak for å bidra til en sterk, differansiert og uavhengig presse. Samtidig advarer Grande mediebransjen mot panikkartede grep. Han mener eierne må ha is i magen og ikke velge de enkleste utveiene for å spare penger.

– Nedleggelser eller færre utgivelsesdager vil føre til et redusert avismangfold. Det er veldig dramatisk med drøyt 710 færre medlemmer av Norsk Journalistlag siden finanskrisen. Journalistene er demokratiets arbeidsmaur.

Foreslår fredning

Nestleder og mediepolitisk talsperson i SV, Bård Vegar Solhjell, bekrefter at den økonomiske nedturen i bransjen har ført til at også SV nå arbeider med nye eller endrede virkemidler for å støtte norske medier.

Solhjell minner om at SV tidligere har tatt til orde for et pressestøtte-forlik i Stortinget, der man freder støtten på minst dagens nivå ut denne stortingsperioden for å sikre stabilitet i en vanskelig omstillingstid.

Også SV mener at momsen må vurderes, når man ser hvor vanskelig situasjonen har blitt.

Journalisten har gjort gjentatt forsøk på å oppnå kontakt med Frps medlepolitiske talsperson Ib Thomsen, men uten å lykkes.

 

Powered by Labrador CMS