– Vi har fått gehør for at vårt unike nettprodukt står på egne bein og tilfredsstiller kravet til støtte, sier redaktør i FiskeribladetFiskaren, Øystein Hage.
Onsdag fikk nisjeavisa melding fra Medietilsynet om at tilskuddsutvalget for produksjonsstøtte, som tilsynet rådfører seg med, har konkludert med at nettavisen oppfyller kriteriene for støtte. Det innebærer at avisa kan få opp til to millioner kroner i støtte til den digitale plattformen, samtidig som papiravisa får rundt 5,5 millioner kroner.
Følger rådene
Seniorrådgiver i Medietilsynet, Bjørn Tore Østeraas, vil ikke uttale seg om saken nå og påpeker at formelt vedtak først vil skje i oktober.
– Betyr det at FiskeribladetFiskaren gleder seg for tidlig?
– Det jeg kan si er at det er sjelden vi ikke følger utvalgets anbefaling. Og jeg kan heller ikke se tungtveiende grunner til at vi ikke skal følge rådet fra tilskuddsutvalget i dette tilfellet, sier Østeraas.
Medietilsynet er sekretariat for utvalget som er nedsatt av Kulturdepartementet. I tillegg henter de inn opplysninger for å forberede sakene. I dette tilfellet har man vurdert journalistikken fra to enkeltuker i 2013 og via prøveabonnement. FiskeribladetFiskaren har også hatt opplagskontrollen på besøk.
Separat
Leserne av FikseribladerFiskaren har siden 2009 måttet tegne abonnement til nett og papir hver for seg. Av et opplag i 2013 på 8.805 er rundt 2.000 eller 20 prosent nettabonnenter. Selv om papiropplaget har stupt, har avisa derfor i dag totalt sett om lag de samme abonnementsinntektene som de hadde på papir i 2009. De to siste åra har FiskeribladetFiskaren fått godkjent sine nettabonnenter som tellende og unike, tilsvarende papirabonnenter.
– Vi er svært fornøyd. De som utarbeidet forskriftene i første omgang bygde på gammeldags papirtenkning i utformingen av reglene. Derfor var vi usikre på utfallet. Men utvalget har kommet til fornuft og sett hverdagen mediene er i, sier Hage.
Medienøytral
Den bergensbaserte avisa blir dermed det første mediet som får såkalt plattformnøytral pressestøtte. Den nye støtteordningen, som ble innført i mars i år, innebærer at medier kan få støtte til et tilknyttet medieprodukt, som et nettsted. Men det har vært stilt spørsmål ved kriteriene som er utformet i forskriftene. Blant annet formuleringen om at mer enn 50 prosent av stoffet må være felles med hovedmediet.
Tilbakemeldingen da FiskeribladetFiskaren søkte om pressestøtte til fbfi.no 25. mars, var at artiklene på nett og papir måtte være identiske. Det mente Hage og FiskeribladetFiskaren var et gammeldags krav som ikke reflekterer en utvikling der mediene etterstreber et annet uttrykk og innhold på nett.
– Det kravet var hull i hodet. Men det har utvalget gått bort fra. Vi har hatt en god dialog og nå sier man at stoffet skal være likt temamessig, i det som ellers er to ulike produkter og profiler. De har brukt sunn fornuft og sett at mediene jobber annerledes i dag.
Riktig strategi
Hage sier den betydelige økningen i pressestøtte til bladet viser at strategien de valgte med to separate løsninger, i stedet for én pakke til abonnentene, har vært fornuftig.
– En modell til etterfølgelse for andre medier?
– Det vil jeg tro. Mange har nok sittet på gjerdet for å se hvordan dette gikk. De som er avhengige av pressestøtte og ønsker digital vridning bør se på vår løsning.
Støtten til nettavisa betyr at FiskeribladetFiskaren får muligheten til å satse enda mer på plattformen.
– Vi kommer til å vurdere om vi skal vri oss mer digitalt og redusere papirfrekvensen , sier Hage.
FikseribladetFiskaren på papir utkommer i dag tre dager i uka. Kostnadenene til trykk og distribusjon utgjør sju millioner kroner årlig.
Overrasket
Professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen, Helge Østbye, uttaler til Bergens Tidene at han er overrasket over at nisjeavisa får pressestøtte for digitale utgivelser uten stor politisk diskujon rundt det.
Østbye tror mange andre papiraviser vil være interessert i en tilsvarende støtteordning:
– For en del aviser som har relativt liten annonsetilgang og spredt distribusjon vil dette være en god nyhet. Jeg vet at blant annet Nasjonen har ønsket å gå over til digital distribusjon, men er blitt hindret av de gamle pressestøttereglene.
