VG publiserte (14/8) et 42 minutter langt intervju med talsmann Arslan Ubaydullah Hussain fra Profetens Ummah. Jeg stiller meg undrende til intensjonen bak VG's publikasjon av intervjuet med en fremtredende, radikal personlighet som Hussain. Er det forenlig med god presseskikk å la Hussain ukritisk fremsette synspunkter i media?
Ifølge ”Vær Varsom-plakaten” har pressen en særlig rolle i å beskytte utsatte mennesker. Innholdet i intervjuet skal presenteres saklig og med omtanke. I forkant bør det foreligge en vurdering av intervjuobjekt. Dette gjelder spesielt intervjuobjekter som er innblandet i kriminalitet. Det skal opplyses om skyldspørsmål i kriminalsaker.
Jeg skrev et debattinnlegg (14/09) til VG under tittelen ”Talerør for ekstreme ytringer” og er kritisk til bruk av Hussain som åpen kilde. I lys av ”Vær Varsom-plakaten”, er det uetisk og uansvarlig å publisere intervjuet med Hussain? Hvor går grensen for bruk av ekstreme og radikale åpne kilder?
Offentlighetens kritiske blikk
Linda Alzaghari og Yousef Assidiq i Minotenk skrev debattinnlegget ”Gratisreklame for ekstremisme” (17/8) til VG. Innlegget la vekt på at Hussain fikk snakke fritt om deres ideologi, forholdet til den «Islamske staten» og at intervjuet gikk for seg uten kritisk oppfølging. Jeg deler oppfatningen.
Dette anskueliggjør et dilemma, moderate muslimer som taler ekstremisme imot tvinges til taushet. Faten Mahdi Al-Husseini, arrangør av demonstrasjon mot ekstremisme, valgte å ikke møte til tv-sendt debatt på NRK (29/08) fordi hun mottar trusler.
De ekstreme meningene som Hussain representerer, bør speiles i offentlighetens kritiske blikk. I lys av ytringsfriheten og demokratiet mener jeg at meningene til Hussain bør ytres og ikke ties. Ytringer bør frontes i en setting hvor ekstreme synspunkter kan sees i dybden – og hvor Hussain blir stilt til ansvar for sine ekstreme meninger. Dette var ikke tilfellet under VGs intervju. I ytterste konsekvens gjør VG seg til talerør for mennesker med ekstreme ytringer.
Historien gjentar seg, mennesker med ekstreme ytringer og reell oppmerksomhetstrang ønsker å bruke media som talerør. Derfor mener jeg at det er berettiget å vite hvilke vurderinger som blir gjort i forkant ved valg av ekstreme og radikale kilder. Da kan leserne ta forholdsregler dersom tilsvarende dukker opp i fremtiden.
VG har i ettertid tatt tak i deler av intervjuet hvor det kom frem uriktige opplysninger. Hussain hevdet flere ganger under intervjuet at ingen sivile Yezidier, kvinner eller barn, blir drept av IS. Hussain fortalte under intervjuet at han ikke har observert dette i Irak, men kan bekreftes via egne kilder.
Både VG og Reuters (16/08) meldte at henholdsvis 312 og 80 Yezidier var drept av IS i Nord-Irak. Al Jazeera har siden i sommer skrevet om konflikten mellom Yezidier og militante islamister.
”Mohammed Shia al-Sudani said the Sunni militants had also buried alive some of their victims, including women and children. Some 300 women were kidnapped as slaves, he added” (www.reuters.com)
Innledningsvis blir det antydet at Hussain mente at den islamske stat blir fremstilt på uriktig måte, underforstått at Hussain gjennom intervjuet skal gi leserne en riktigere forståelse. Majoriteten mener at ytringene ikke representerer muslimer i Norge, men at det dreier seg om en snever og fundamentalistisk forståelse av islam.
For åpen mikrofon gjorde Hussain seg til talsmann for muslimer i Norge og forsøkte å fremme et verdensbilde i strid med grunnleggende norske verdier. Majoriteten av muslimene i Norge reagerer på at Hussain gjør seg til deres talsmann fordi de deler ikke samme oppfatninger. Irakere som har flyktet fra krig er takknemlig for at de lever i et fredfullt land som Norge. Personer som har søkt tilflukt i Norge av frykt for krigens grusomheter blir ikke nevnt av Hussain i intervjuet.
Historisk tilbakeblikk
Historikken til Hussain bør sees i sammenheng og vurderes nøye før man vurderer å inngå samarbeid. Det spesielle med intervjuet var at man nærmest på forhånd kunne forutse hvordan det ville arte seg. Dette beror på historikken både til norskfødte Hussain og Profetens Ummah.
Det er ikke nytt i historisk sammenheng at Hussain presenterer et kontroversielt budskap, i håp om å provosere eller vekke lesere. Hvorvidt Hussain ønsker å fremme ideologi, rekruttere nye medlemmer eller påvirke holdningene til det norske folk kan man spekulere i. Man skal ikke se bort ifra en slik agenda fordi Profetens Ummah er interessert i markedsføring av seg selv, sin ideologi og rekruttere nye medlemmer som kan bidra til å implementere islamsk levesett i Norge.
Hussain ble intervjuet av Morgenbladet (2012) om sin ideologi, kvinnesyn og implementering av Sharia. Til tross for at VGs intervju er av nyere dato, mener jeg at det ikke fremkommer nye opplysninger. Intervjuene bekrefter Hussains ekstreme tanker og ideer om verden.
Profetens Ummah har gjennom ulike demonstrasjoner i Oslo, både utenfor Stortinget, Universitetsplassen og ved den amerikanske ambassade i perioden 2010 – 2012, vist hva de står for og hva de representerer. Youtube-videoer med Mohyeldeen Mohammad med våpen i hånd og Bastian Vasques (”Guds soldat”) uttalelse om krigføring for IS, hvor motstandere er drept og flere er tatt til fange – viser Profetens Ummahs sanne ansikt og hvilke hensikter de har i Irak.
Hussain sier i VG-intervjuet at han ønsker fred – redde mennesker fra undertrykte regimer, samtidig som han fronter og støtter IS brutalitet i krigføring. Budskapet er det samme som han tidligere har ytret i media.
Til VG uttalte Hussain, ”jeg er ikke noen trussel for det norske samfunnet”. Intervjueren fortalte Hussain at han er blitt anmeldt for oppfordring til terror. Hussain mente at anmeldelsen ikke er avgjort, fordi det ikke foreligger rettskraftig dom. Hussain har rett i dette, men det foreligger en alvorlighetsgrad ved å bli anmeldt for slike forhold. Undertegnede satte spørsmål ved at VG-journalist og Hussain unnlot å nevne at han ble kjent skyldig i Oslo tingrett (07/02) for en rekke alvorlige forhold.
Oslo tingretts dom er offentlig og viser at Hussain ble kjent skyldig i å ha påvirket sakkyndig i retten under Mullah Krekar-saken, bedt sakkyndig ”ved Gud den allmektiges vilje skal du brenne i helvete og denne verden”. Hussain ble kjent skyldig for trusler mot journalister i Dagsavisen og Aftenposten fordi han var uenig i publisering av artiklene ”ekstremister som tar jegerkurs” og ”Norske radikale som drar til Syria for å kjempe mot Assads regime”.
Hussain ble også kjent skyldig i hatefulle ytringer mot det mosaiske trossamfunn i Norge. Etter at VG la ut en artikkel om at ”Jøder i Norge trenger politibeskyttelse”, ble det lagt ut følgende ytring på facebooksiden til Profetens Ummah:
”De er ekte svin og må bekjempes. Det er synd at broren som skjøt mot synagogen i 2005 eller 2006 ikke traff noen”.
Hussain ble ikke dømt for hatefulle ytringer mot Amal Aden.
Hussain godtok dommen uten å anke videre til lagmannsretten.
Til VG fortalte Hussain at han ikke ønsket å anke dommen av hensyn til fornærmede i saken. Hussain har ikke tidligere tatt hensyn til fornærmede i saken, noe truslene viser. Retten har en klar oppfatning om Hussains adferd, at forklaringene hans er lite troverdige og ytringene er ment å skade andre.
Rettens vurdering av truslene
Trusselen mot journalist – ”noen skal gå inn i privatlivet hans, han bør være bekymret og tiltalte vil le hele veien til begravelsen” - ble av retten betegnet som en ”bevisst dødstrussel”. Hussain mente at det var en advarsel og at han ytret seg i samsvar med ytringsfriheten.
Når det gjelder de generelle ytringene som Hussain fremsetter, skriver retten følgende kommentar:
”Retten fester ingen tillit til Ubaydullahs generelle forklaring om ytringene. Retten finner det bevist utover enhver rimelig tvil at tiltaltes ytringer er framsatt bevisst og i den hensikt å påvirke den alminnelige samfunnsdebatten og de personer som har motsatt dem”.
Hussain ble domfelt på 4 av 5 tiltalepunkter og dømt til 3 måneders ubetinget fengsel.
Aktor anket dommen fordi straffeutmålingen ble ansett som lav. Skyldspørsmålet og straffeutmålingen i Amal Aden saken ble anket.
Omtanke for mennesker
Når det gjelder ofre i Norge som rammes av ytringene til Hussain, bør man merke seg at Hussain hyllet terrorangrepene In Amenas hvor 23 gisler ble drept. Han henviste til følgende utsagn:
”Måtte Allah belønne våre brødre med den største og beste paradiset og drive fiender av Islam ut av våres land og utslette dem”.
Etter uttalelsen ble Hussain anmeldt for oppfordring til terror og drap.
Statoil hadde 17 norske arbeidere ved anlegget. Av disse kom 12 til rette, mens 5 omkom.
Hussain viste ingen omtanke eller verdighet for de etterlatte etter In Amenas-tragedien da han publiserte innlegget på Facebook. Uskyldige mennesker som ikke har bidratt til situasjonen In Amenas, men som er hardt rammet etter å ha mistet sine egne eller fått tilbake mennesker med dype arr. Slike ytringer forsterker sorgen til de etterlatte i krise.
Siden den gang har pilen pekt en vei, Hussain ble anmeldt for oppfordring til terror som følge av ytringer etter bombeangrepet mot Boston Marathon og machetedrapet i London i 2013.
Det irakiske rådet i Norge reagerte på uttalelsene etter VG-intervjuet, anmeldte både Hussain og Mohyeldeen Mohammad i Profetens Ummah for oppfordring til terror. Sakene er ikke berammet i Oslo tingrett.
Shoaib Sultan i Antirasistisk senter var tydelig opprørt i TV 2-innslaget (19/08) uttrykte at det er forferdelig å høre ytringene til Hussain. Også andre muslimer er lei av at Hussain ikke tar hensyn til deres meninger og integritet. Ei heller tar Hussain hensyn til mennesker i Norge som hver dag må leve med at familiene deres er på flukt fra IS.
Hussain har gang på gang vist at han ikke slutter med ekstreme ytringer, men fortsetter i lik stil uten hensyn til omverdenen. Majoriteten blir ikke påvirket av ytringer til Hussain, men for dem det gjelder kan det være en ekstra belastning og skadelig.
Alf Christian Aasen Grøtteland er etterforsker ved Oslo Politidistrikt
