Kald skulder fra stiftelser

I en lederkommentar fredag tar Journalistens redaktør Helge Øgrim til orde for at flere givere bør støtte journalistikk. Oppfordringen kommer etter at stiftelsen Fritt Ord nylig annonserte at de skal gi opptil 30 millioner kroner øremerket journalistiske prosjekter.

– De neste årene vil det være behov for en rekke nye medier i Norge, det store flertall av dem heldigitale. De kan verken leve på statens eller børsens nåde alene. Nye tanker og friske penger trengs, skriver Øgrim.

Fritt Ord ikke nok

Blant dem som tidligere har tatt til orde for private givere på journalistikkfeltet er tidligere Fritt Ords forrige direktør Erik Rudeng og Aftenbladets kommentator Sven Egil Omdal. Sistnevnte viste i en rapport fra i fjor til Rudengs påpekning av at sparebankstiftelser bør være interessert i å støtte lokalpressen for å sikre informasjon og debatt.

– Sparebankstiftelsene burde se verdien av å sikre lokalsamfunn tilstrekkelig journalistikk av en kvalitet som fremmer de formål stiftelsene ellers arbeider for, skrev Omdal.

For to år siden uttalte Rudeng til Dagens Næringsliv at Fritt Ord alene «har for lite ressurser til å kunne «redde» kvalitetsjournalistikken».

Barn og unge

I hvilken grad støtter så andre stiftelser journalistikk? I begrenset grad. Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane har støttet opprettelsen av Nynorsk Avissenter. Sparebankstiftelsen Nord-Norge har gitt støtte til en del filmprosjekter med ulike formål.

Mange stiftelser støtter prosjekter som idrett, friluftsliv og barn og unge. Når det kommer til kultur, dreier det seg ofte om musikk og kulturskoler.

Daglig leder Tor Dahle i Sparebankstiftelsen SR-bank forteller at stiftelsen med en kapital på 3 milliarder kroner så langt ikke har støttet journalistikk. All støtte som stiftelsen gir skal komme barn og unge til gode.

– Jeg tror nok journalistikk vil falle utenfor vedtektene og gavepolitikken, sier Dahle.

– Hvordan fastsettes gavepolitikken?

– Den er vedtatt av styret og generalforsamlingen, hvor den er oppe til revisjon en gang i året. Vi følger også med på hva som rører seg i samfunnet. Ser vi et område som trenger et løft, tar vi opp det.

[quote:1-right]Men Dahle sier samtidig at journalistiske prosjekter aldri er vurdert fordi de aldri har fått henvendelse om det. Direktøren er ikke avvisende til å vurdere konkrete journalistiske prosjekter med klart definerte mål, men viser samtidig til at sparebankstiftelsene har andre formål enn ytringsfrihet.

– Det er Fritt Ord som har det i sitt formål. Fritt Ord er ikke inne og støtter idrett og friluftsliv.

– Så ytringsfrihet er utenfor deres område?

– Det kan godt være innenfor, men i øyeblikket er det ikke et av de prioriterte formålene.

Ukontroversielt

Sven Egil Omdal, kommentator i Stavanger Aftenblad. Foto: Bjørn Åge Mossin

– Det er en liten håndfull mennesker som styrer stiftelsene. De støtter ukontroversielle ting, som ballbinger og stradivariuser. De har sett journalistikken som et område for Fritt Ord, mediene og for staten.

Omdal mener lokale stiftelser for eksempel kunne gått inn og støttet journaliststillinger direkte i redaksjonene.

Men den tidligere lederen i Norsk Journalistlag ser også for seg andre former for støtte. For eksempel at kapital kan gå sammen om å etablere nye stiftelser med formål om å støtte journalistikk eller eie nye medieinitiativ. I den digitale mediealder er oppstartskostnadene lave, og støtte kan derfor raskt komme journalistikken til gode.

– Nye initativ trenger gode journalister som raskt kan etablere et høyt nivå.

Eierskap

Eksempler på journalistikk som har utspring i stiftelser er det amerikanske prisbelønte amerikanske byrået Pro Publica for gravende journalistikk. I Sveits og Tyskland fins det flere stiftelser som er opprettet for å skape journalistikk. Rudolf Augstein-stiftelsen har blant annet støttet et nytt nettverk for journalister.

Tanken om at sparebankstiftelser skal kunne støtte mye journalistikk med det første får en kald skulder også fra kultursjef Pål Fidjestøl i Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane. Han begrunner det med at sparebankstiftelsene er fritatt for skatt, og at de derfor ikke står fritt til å gi penger som kan komme næring til gode.

– Men Finansforetaksloven som vi er underlagt er til behandling nå. Vi prøver å få større frihet til å definere næring som allmennyttig, sier Fidjestøl, som også sitter i styret til Stiftelsesforeningen.

Han sier lovverket gjør det vanskelig for stiftelser å gi gaver til medier fordi det ikke kan gå til næringsvirksomhet. I så fall må det framgå at gaven går til et formål der det ikke er mulig å ta ut overskudd. Det er imidlertid åpning for at stiftelser kan bruke finanskapitalen til å eie medier. Men mange sparebankstiftelser har denne kapitalen nettopp knyttet opp til eierskapet i den lokale sparebanken.

Fidjestøl sier støtte i form av personlige stipender til journalister i redaksjoner er mulig. Men Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane har som politikk å unngå denne støtten med enkelte unntak der spesielle talenter kan få slike penger.

Nettsted for amerikansk politikk

[quote:2-right]

Et relativt nytt norsk nettsted som i hvert fall Omdal definerer som tilhørende på det journalistiske feltet er amerikanskpolitikk.no. Redaktør Are Tågvold Flaten har mottatt 280.000 kroner fra Fritt Ord siden oppstarten i 2010. Pengene er brukt på drift og oppgradering av nettstedet og reportasjereiser til USA. Nettstedet drives uten annonseinntekter ved siden av fulltidsjobb for redaktøren.

– Dette er et eksempel på et prosjekt som ikke ville vært mulig uten å ofre mye tid. Drivkraften er et ønske om å styrke den norske dekningen av USA, og en usunn interesse for amerikansk politikk, sier Flaten.

Han forteller at han tidligere har lett i den gamle legathåndboka for å se hvor han kan søke støtte. Men også i fremtiden vil det være Fritt Ord han kommer til å søke penger fra, særlig etter den nye journaliststøtten.

– Det ligger nok i kortene. Grunnen til fornyet støtte tidligere er at vi har styrket dekningen og videreutviklet oss. Vi har lagt til nye skribenter, og etter hvert blitt en plattform for norske USA-eksperter.

Redaktøren vil ikke oppgi lesertall for nettstedet, men sier han velger å ikke studere dem så nøye for ikke å miste motivasjonen.

– Hadde jeg latt lesertallene være i førersetet, hadde vi ikke kunne levert den dekningen vi tilbyr.

Det er særlig i år med presidentvalg, men også i forbindelse med mellomvalg som i år, at nettstedet tiltrekker seg flere lesere. Tidligere har Flaten frilanset i USA for blant andre VG Nett og TV 2.

– Vi er for spesielt interesserte, men ambisjonen har hele veien vært å være et naturlig stoppested på nettet for nordmenn som lurer på hva som rører seg i amerikansk politikk. Det er potensial for nettsiden. Nå konsentrerer vi oss om å ha den grundigste og beste dekningen, hele veien til presidentvalget i 2016.