Kongene av Dagsnytt Atten

Det er tre år siden sist Journalisten gjennomførte en tilsvarende opptelling. Den gang var det Aftenpostens Harald Stanghelle som tronet på toppen av deltagerpallen, med god margin. Stanghelle var innom Marienlyst hele 17 ganger i 2011. Fire ganger færre førte Dagbladets Marie Simonsen til andreplassen, mens hennes daværende sjef Lars Helle kom på 3.plass etter å ha delt sine meninger i 12 programmer.

LES OGSÅ: Stemmene i Dagsnytt Atten

For i det hele tatt å komme inn på ti-på-topp i 2011 måtte kommentatorene ha deltatt i NRKs debattflaggskip minst åtte ganger. Så høyt er lista ikke lagt i 2014.

Forsiden til Journalistens magasin nummer 20 i 2011.

Inspirert av vår egen kåring og Birgit Røe Mathisen og Lisbeth Morlandstøs forskningsrapport om kommentarjournalistikk i regionale medier ba vi om å få deltagerlistene fra programmet. Etter å ha sortert ut politikerne var det ikke så mange tusen navn igjen. Veldig mange arbeidet for Nupi, Fafo, Prio eller lignende. Men mediepersonlighetene dukket selvsagt også opp. Harald Stanghelle, selvfølgelig. Og Marie Simonsen.

Vinnere i 2011, i 2014 når de ikke opp til pallen. Ikke engang til ti-på-topp-listen kommer de to. Der finner vi til gjengjeld 17 andre. Se faktaboks lenger ned i artikkelen.

Å triumfere

Det kreves altså lavere oppmøtetall for å komme med på topplisten, og det er langt mindre sprik i antall besøk mellom dem som har «klippekort» inn i NRKs studio.

Helt på toppen av listen står Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv og Mimir Kritjansson med åtte opptredner hver gjennom året.

- He-he. Hvordan skal jeg feire det, sier førstnevnte når vi ringer. - Jeg prøver å stille når jeg blir spurt, og om jeg kan, fortsetter Alstadheim. Han synes kanskje ikke åtte ganger i løpet av et år er så mye, men det finnes andre debattarenaer enn Dagsnytt 18. DNs politiske redaktør anslår at han deltar i debatter en gang i uken i snitt.

[quote:1-left]

Bare et i overkant aggresivt steinkast fra DN-bygget finner vi redaksjonen til Klassekampen. Mimir Kristjanssons reaksjon er en litt annen.

Å være alene

- Jeg vil ha denne prisen alene. I løpet av de siste 12 månedene har jeg vært 5 i utlandet. Hvis to fotballspillere scorer like mye, er det den med kortest spilletid som blir toppscoreren, sier han og humrer før han forklarer at han også gjennom disse fem månedene fikk forespørsler om å delta. 

- Men det føles veldig bra. I den forstand at mitt mål ikke bare er å være journalist, men også å være menneske. Det betyr at jeg mener masse om ting rundt meg. Og så må jeg si det passer dårlig at dere lager sak på dette, for nå kommer de vel ikke til å invitere meg.

Akkurat som DNs mann sier også Kristjansson ja når forespørselen kommer. Det vil han også i framover.

Tilbake til Alstadheim. Hvor viktig er egentlig Dagsnytt Atten?

- Det er klart det er en form for markedsføringverdi for oss å være synlige i denne type programmer. Det er en grunn til å prioritere å stille. Og så er det et ålreit program å stille i. De har dyktige programledere som lager gode debatter på et ålreit nivå. Bra å høre på, fint å være med i.

[factbox:1-center]

Å fordele

De to ovennevnte forskerne ved Universitetet i Nordland har konkludert med at de regionale stemmene sjelden slipper til i den nasjonale debatten, som i Dagsnytt Atten.

- Det har sikkert noe for seg, sier Alstadheim som ikke har sett tallene. - Mitt inntrykk er at kommentatorene i BT særlig er blitt veldig synlige som følge av sosiale medier og deling av deres kommentarer. Det gjør at de blir lest langt ut over sin region.

Halvor Finess Trettvoll

Redaksjonssjef for debatt Halvor Finess Trettvoll i NRK skriver i en epost til Journalisten at det er generelt viktig for tv-produksjonene at folk kommer i studio, og Dagsnytt Atten er langt på vei blitt et tv-program.

- Det er krevende å skape en god debatt med en (eller flere) på linje. Og det er selvsagt noe mer logistikk knytta til å få gjester utenbysfra til studio i Oslo. Vi gjør likevel begge deler ofte, siden vi skal legge til rette for samfunnsdebatt for hele landet, og vi kan nok gjøre enda litt mer av det. I tillegg er det mulig og ønskelig å ta debattsendingene ut av Oslo fra tid til annen. Vi har hatt gode erfaringer med det tidligere, altså å sende fra for eksempel Bergen. Ikke minst i et år med kommunevalgkamp ser jeg for meg at vi bør utforske det videre, skriver han.

Kristjansson forteller at han har vært med i debatt fra et annet studio og at det ikke blir det samme. Det blir dårligere.

- Du sitter ikke i samme rom som dem du debatterer mot og føler på stemningen.

Hva med kvinnene?

Det er viktig å gjenta at Journalisten ikke har tatt for seg hele deltagerlisten og at den ikke viser det hele og fulle bildet av deltagere i programmet. Det finnes selvsagt deltagere i debatten som ikke er en del av vår lille andedam.

Men blant dem vi har plassert på topplisten fra vår bransje er andelen kvinner forsvinnende lav. Av 17 deltagere er 13 menn og 4 kvinner.

[factbox:2-left]

- Det er selvfølgelig dårlig, sier den selverklærte feministen Kristjansson. - Men når det kommer til dette feltet, skjer nok bortvelgelsen før telefonen fra NRK kommer. De søker etter kvinner som debattanter. Jakten på kvinnelige stemmer tror jeg er stor og ganske intens, sier han.

Et kontinuerlig arbeid som det legges stor vekt på, omtaler Trettvoll jobben med å øke kvinneandelen. Målet er å ha 40 prosent kvinneandel i alle program. Dette ligger de over, eller i nærheten av, hver måned.

Redaksjonsjefen forteller at dette er et av sjekkpunktene på redaksjonsmøtene.

- Jeg er litt mer usikker på om det er et mål å maksimere antall deltakelser for enkelte kvinner (eller enkelte menn, for den saks skyld). Det er viktigere å få mange kvinner til å stille enn at noen få stiller mange ganger. Samtidig kan vi løfte fram noen kvinnelige profiler for å stimulere andre til å si ja oftere.

[factbox:3-center]