Derfor publiserte NRK Krekar-intervjuet

NRK Nyheter har som det første norske medium gjennomført et større intervju med mulla Krekar etter at han ble løslatt fra Kongsvinger fengsel i slutten av januar.

For oss var det en åpenbar journalistisk oppgave å intervjue en person som i så lang tid har fått prege den offentlige debatten i Norge – og stille ham spørsmål om holdningene som gjør at myndighetene definerer ham som en fare for rikets sikkerhet.

Har skapt reaksjoner

Intervjuet har skapt reaksjoner. Mange mener det er bra at slike holdninger kommer fram i lyset og blir kritisert, andre synes vi ikke burde gi oppmerksomhet til Krekar på denne måten. Enkelte mediekommentatorer er også kritiske – i en kommentar i Bergens Tidende i dag raljerer kultur- og debattredaktør Hilde Sandvik over intervjuet, som hun mener ikke kan kalles journalistikk – og at det ikke kommer fram noe nytt i det NRK har publisert.

I den forbindelse kan jeg bare konstatere at Krekars uttalelser var oppsiktsvekkende nok til at de også ble toppsak i samtlige store medier i Norge, inkludert Bergens Tidende. Torsdag kveld valgte politiet som kjent å pågripe Krekar og sikte ham på bakgrunn av uttalelser han kom med i intervjuet.

Kritikk og motstand

[quote:2-center]

Mulla Krekar har over tid opparbeidet seg en inspiratorrolle for ekstreme miljøer. Vi mener det er avgjørende at hans ideer kommer frem i lyset – der de kan møtes med debatt, analyse og motargumenter. Alternativet er at hans synspunkt alene blir diskutert i lukkede miljø blant likesinnede. Vi må tåle å ta debatten i det offentlige rom. Derfor har vi også valgt å publisere dette intervjuet – men det har vært like viktig at vi i alt vi har publisert også har hatt med kilder som kritiserer, imøtegår og gir motstand til holdningene som kommer fram.

En del av vår oppgave

Få saker har vært så politisk betente som håndteringen av mulla Krekar. Mannen som siden 2006 har stått på FNs terrorliste og som i 2012 ble dømt i Oslo tingrett til 5 års fengsel for terror- og drapstrusler, har vært gjenstand for utallige medieoppslag. Saken har blitt en stor hodepine for den sittende regjering, som har fått mye kritikk fordi de har stått fast ved Norges folkerettslige prinsipper om å ikke sende noen til tortur og død.

Mulla Krekar har synspunkter og holdninger som er så ytterliggående at de for mange er vanskelige å forstå. Han forfekter et virkelighetsbilde fjernt fra det øvrige samfunnets. Og det er all grunn til å frykte at hans holdninger kan ha stor gjenklang i farlige miljø, slik retten har slått fast i sin kjennelse om å gi myndighetene tillatelse til tvangsflytting av Krekar. Derfor er det også en del av pressens viktige oppgave å problematisere ekstreme holdninger gjennom journalistikk og offentlig debatt.

Reaksjoner på denne typen intervjuer er ikke uvanlig. Og det er en god og viktig debatt, for det vil alltid være en fare for at også medier kan bidra til å gi kriminelle oppreisning og legitimitet, og mulighet til å spre sitt budskap. Men som presse er vi ikke aktører, vi er journalister. Vi skal belyse, gjennomlyse og stille kritiske spørsmål for å forstå og for å avdekke. Derfor er det også en del av vår oppgave å intervjue omstridte eller forhatte mennesker.

Grunnleggende journalistisk håndverk

[quote:1-left]

Noen har reist kritikk mot måten intervjuet er gjennomført på og lurer på hvorfor Krekar ikke fikk flere kritiske spørsmål underveis. Men formålet med intervjuet var ikke å kritisere eller konfrontere intervjuobjektet med hans holdninger og meninger – formålet var å stille undersøkende spørsmål om hva slags holdninger og synspunkter han faktisk har.

Gjennom aktivt oppfølgende spørsmål fikk vi klarlagt hva Krekar mener om aktuelle terrorhendelser, forholdene han er dømt for, norske fremmedkrigere og holdninger til konsekvenser for eventuelle norske Muhammed-tegnere. Hvis vi skal diskutere og kritisere holdninger må vi først gjøre jobben med å klargjøre hva disse holdningene og meningene faktisk består i – det er helt grunnleggende journalistisk håndverk.

Vår jobb er å skape en arena for debatt og meningsbryting. Skal den oppnås, må vi også våge å ta tak i de mest ekstreme holdningene i vårt samfunn, slik at disse kan møtes for konfrontasjon. Slik at vi får frem både meningsfeller og motstandere. Dersom vi som presse ignorerer og dekker til de ekstreme strømningene i vårt samfunn, forsømmer vi vårt oppdrag.

Denne kommentaren er først publisert på NRK Ytring. Gjengitt med tillatelse fra Per Arne Kalbakk.