Utilbørlig forhåndsdømming

• Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Sjefredaktøren i Telemarksavisa i Skien snubler videre i sin iver med å så tvil om tiltaltes forklaring i den såkalte Linn Madelen-saken i Brevik.

MEN MER ENN DET; han spør seg om hele samfunnet har sviktet i denne saken - herunder påtalemyndighet og politietaten som sådan. Mandag 2. mars 2015 strør Ove Mellingen sand på sine tidligere kommentarer, men denne gang i en mer nedtonet form.

I fjor høst fikk han massiv kritikk fra både advokater, jurister, mediefolk og andre for tendensiøs og spekulativ ytringsform omkring den landskjente kriminalsaken. Nå er han heldigvis (- forståelig nok) mer forsiktig og generell i vendingen. Men meningen kan vanskelig forstås annerledes enn sist , for kommentarens innhold er som før like retorisk og pretensiøs.

Les også: To aviser - to valg

Identifiserer med aktsomhet

Derfor identifiserte VG politibetjenten i Breivik

«Sviktet samfunnet Linn Madelen?», spør han leserne sine denne gang. Og akkurat som før bygger han opp en skjult argumentasjonsrekke hvor faktum ennå ikke er påvist. Hvordan kan redaktøren være så skråsikker på at den stakkars kvinnen ikke valgte å avslutte sitt eget liv?

Hvilke kunnskap har han om den avdødes lykkefølelser akkurat denne kvelden? Redaktørens tanker sondrer isteden rundt kriminelle handlinger, og utelukker helt en personlig tragedie.

Og vet han noe som helst om hvilket følelsesmessig traume den tiltalte politimannen kan ha gjennomgått i tiden etter den tragiske hendelsen på Breviksbroen? Er det helt utenkelig at politimannen kan ha handlet irrasjonelt etter sånn opplevelse?

I AVISENS PAPIR- OG NETTUTGAVE, fredag 12.09.14, uttalte redaktøren seg om tiltalespørsmålet for første gang. Den gang lød tittelen; «Politimannen burde vært tiltalt for drap». Lenger nede i teksten har han ufravikelige meninger; «… Jeg synes summen av alt som har kommet fram, indisier og vitneobservasjoner, tyder på at man rett og slett har tatt ut en tiltale som er mildere enn de faktiske indikasjonene innebærer, …»

JEG HAR TIDLIGERE tatt til orde for at den frittalende redaktørens frimodige ytringer kanskje ikke burde tas helt alvorlig. Den tanken har jeg forkastet etter hans siste utspill. Rett og slett fordi han - kanskje uten å forstå det selv - krenker ikke bare den tiltaltes integritet, men også hans familie, politikolleger, og påtaleenheten med. Jeg finner det utilbørlig at en profilert avisredaktør bekler rollen som både ekspert og påtalemakt og prosederer en pågående sak han umulig kjenner godt nok til.

FOLK FLEST har sterke meninger om denne tragiske saken. Det må også en sjefredaktør i fylkets nest største avis få ha. Men det oppsiktsvekkende er ikke hans meninger som sådan, men rolleblandingen.

Her går han langt ut over det god presseskikk tillater. Når en innflytelsesrik medieperson får slik sentral plass i sin egen avis, kommenterer en pågående rettsprosess og hever seg over skyld og uskyld, mener jeg han blander seg inn i en rolle som tilkommer påtalemakten og domstolens øvrige aktører.

Pressen skal være vaktbikkje, kritisere og stille spørsmål når det skjer overgrep mot borgerne. Men pressen skal ikke forhåndsdømme, eller forstyrre vitneførselen og virke forstyrrende på domstolens sammensetning. Denne aktsomhetsnormen synes det som om sjefredaktøren i fylkesavisen helt har sett bort ifra.

Vi får vel tro at Statsadvokaten, etter grundig betenkning og anbefaling fra Riksadvokaten, har gjort de riktige vurderinger og at domstolen sørger for at partene får fair behandling.

TIL SIST vil jeg få minne alle mediehus om Vær Varsom-plakatens punkt 4.5, første og annet punktum; «Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom.»