Denne artikkelen er over ni år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
KOMMENTAR: Mediebedriftenes Landsforening, interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for de fleste norske mediene, har i dag presentert tall for opplag og lesning som ikke lar seg sammenlikne med tidligere år.
Se interaktiv grafikk lenger ned i saken
Beslutningen påkalte misnøye, mistanke og protester fra flere hold. Vi var også svært skeptiske her i Journalisten og mente det er stor skam at verken vi eller framtidas mediehistorikere får en ubrutt linje der utviklingen kan leses år for år og tendenser avdekkes med få forbehold. Det er fortsatt synd, men det ser likevel ut som det var en riktig vurdering.
De aller fleste avishus har i løpet av de siste to årene lansert modeller for digitalt abonnement. Variasjonene er mange, men felles for dem er at de gjør det mulig å erstatte fall i papiropplag med nye leserinntekter. Resultatene er selvsagt også ganske ulike, fra over 50.000 abonnenter på VG+, via Aftenpostens kombiløsninger med papir som gir et digitalt opplagstall på 208.000 til Klassekampens 264. Inntektene er også svært ulike.
Like fullt er dette et betydelig framsteg og en mulig hovedvei ut av uføret som ble skapt av den digitale forvandlingen i hele samfunnet. Derfor har vi tro på at MBLs modell kan bli stående, trolig med noen justeringer, i flere år framover. Å klamre seg til den gamle tellemåten, var ikke lenger holdbart.
I tabellen under mangler det digitale opplaget for to viktige medier. Det gjelder VG og Dagbladet, som av litt uklare grunner har valgt ikke å melde inn resultatene sine.
Velkommen til år null, herfra bør det gå oppover!
Grafikken bør leses i breddeformat på mobil. For å veksle mellom største opplag, minste opplag og alfabetisk rekkefølge: Trykk på det lille søyleikonet under selve talloversikten.
