Å strupe NRK løser lite

Rapporten som er utarbeidet av Samfunns- og næringslivsforskning ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen. Blant forskerne som står bak rapporten er professor Lars Sørgard på Institutt for samfunnsøkonomi. Han sier at NRK ikke stjeler lesere fra de øvrige mediene. I enkelte regioner er nettsidene til NRK foretrukket ved store hendelser, men i «hverdagen» skriver NRK og dets konkurrenter forskjellige saker. Dermed anses heller ikke NRK i rapporten for å være særlig konkurrent til de lokale og regionale mediene.

- Å begrense NRK på nett gjør at publikum får dårligere tilbud. Samtidig vil det ikke føre til at konkurrentene i særlig grad får høyere inntekter, sier Sørgard i en video.

Her finner du hele rapporten.

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen hadde så vidt skummet sammendraget da Journalisten tok kontakt med ham halvannen time før rapporten ble offentliggjort søndag. Han sier at den sier det samme som NRK hele tiden har hevdet, og motsatt av påstandene fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

- Det er feil slik det er sagt at folk får et større mangfold og et bedre medietilbud ved å strupe NRK. Og at det løser problemene til den kommersielle delen av mediebransjen.

Rapporten er begrenset til nyheter- og aktualitetstilbudet på NRK.no og tjenester som Yr, Ut.no og NRK Ytring. 

Hovedpunkt fra rapporten 

* Det synes som at nrk.no er noe differensiert fra andre store nasjonale nettsteder, som for eksempel vg.no og dagbladet.no.

* Det er liten grunn til å tro at nrk.no sin tilstedeværelse i markedet legger vesentlige begrensninger på andre nasjonale nettavisers mulighet for å ta betalt fra brukere på nettet. 

* NRK sine regionale nett-tjenester synes å dekke et noe annet behov enn hva den typiske lokale nettavis gjør.

* Selv i de regioner der NRK har stor andel av nettrafikken, som for eksempel i Sogn og Fjordane, synes det som at de ikke er en hardere konkurrent mot lokale nettaviser enn i andre regioner.

* I de regioner hvor NRK er stor kan dets popularitet til en viss grad forklares med at de dekker et behov som ikke synes å bli dekket fullt ut av andre medieaktører. 

* Yr.no og ut.no er svært lite integrert i nrk.no og bidrar således i svært liten grad til attraktiveten for nrk.no, mens derimot ytring.no er integrert og til en viss grad bidrar til attraktiveten for nrk.no.

I rapporten slås det fast at forskerne ikke har nok informasjon til å kunne konkludere om denne type tjenester fortrenger de kommersielle aktørenes utvikling av konkurrerende tjenester.

Kringkastingssjefen sier at NRK er opptatt av å bidra til mangfold og at andre mediebedrifter klarer seg godt. Eriksen sier at spørsmålet om hva NRK skal være er kultur- og demokratipolitikk i langt større grad enn det er næringspolitikk.

Les også: Her er NRK- og TV 2-delutredningene

Mange kritiske

Flere aktører i mediebransjen har uttalt seg kritisk om NRKs og dets posisjon og finansiering i et mediemarked hvor inntektene er nedadgående. Særlig har Schibsted-redaktør Bernt Olufsen synset om hvordan NRKs stilling påvirker det kommersielle markedet. I kommentaren «Licence to kill?» spør han om den statlige lisensfinansieringen på sikt kan innebære retten til å drepe privateide lokale og regionale mediehus.

Ikke alle har sittet på samme tribuneseksjon som Olufsen. Ansvarlig redaktør Jan-Eirik Hanssen har gått i rette med den tidligere VG-redaktøren. Hanssen skriver at uten NRK vil Nord-Norge raskt bli den glemte landsdelen.

I fjor høst var NRK-plakaten på høring. Alle de største aktørene har uttalt seg i den anledning. Blant andre MBL-leder og sjef for Schibsted Norge, Didrik Munch. Han skriver at NRK burde la andre, som for eksempel VG Nett, distribuere kringkastingens innhold. P4-sjef Trygve Rønningen mener NRK ikke burde lansere flere radiokanaler, samtidig som han er positivt til NRKP13.

Innspillsmøte om NRK

Konsernsjef Are Stokstad i Amedia mener det er en fare for at NRK kan utvikle seg fra å være et bidrag til mangfoldet, til en trussel mot det. Med kringkastingens sterke tilstedeværelse på nett mener han at det svekker konsernets muligheter til å bygge lønnsomme digitale betalingsløsninger i distriktene.

Rapporten publiseres ett døgn før det skal være innspillsmøte om NRK. Det sier Eriksen at han gleder seg til, også før han så rapporten.

- Dette er et resultat statsråden kanskje ikke ønsket?

- Det har jeg i og for seg ikke tenkt over, men det kan være nettopp dette hun liker å høre.

Eriksen har tidligere tatt til orde for at NRK ikke lenger bør ha den til enhver tid sittende kulturminister som generalforsamling. Dette stiller nåværende kulturminister Thorhild Widvey seg åpen til. Hun har tidligere sagt til Journalisten at det er et behov for å regulere hva NRK bruker lisenspengene til. Blant annet mener hun at disse ikke burde brukes til å kjøpe OL-rettigheter.

Lenger lisensperioder

Regjeringen gikk inn for i sitt forslag til statsbudsjett at NRK-lisensen skulle forbli urørt, men tapte i forhandlingene med støttepartiene Venstre og Krf. Konklusjonen ble en økning på 25 kroner. Det medførte at kringkastingssjefen iverksatte kutt på til sammen 300 millioner kroner. Deriblant ble 40 stillinger ved NRKs distriktskontorer besluttet kuttet.

Høyres mediepolitiske talsmann, Kårstein Løvaas, har tidligere sagt overfor Journalisten at NRK har behov for å effektiviseres. Mens Arbeiderpartiets mediepolitiske talsmann Arild Grand har foreslått lengre lisensperioder for å gi NRK mer forutsigbarhet.