Klassekampens ansvarlige redaktør Bjørgulv Braanen. Her fra opplagstallpresentasjonen i 2012. Foto: Kathrine Geard

Bjørgulv Braanen ligger an til å bli årets presse=støtte=vinner

Medietilsynet advarer selv mot egne beregninger som viser at Klassekampen kan få 6 millioner kroner mer i år.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

«Venstresidas dagsavis» ligger ifølge foreløpige beregninger fra Medietilsynet an til å få 38,9 millioner kroner i pressestøtte i år. Dersom det også blir det endelige vedtaket i høst, får Klassekampen i år nøyaktig 6 millioner kroner mer i pressestøtte enn i fjor. Det er en økning på 18,4 prosent.

Men Klassekampens sjefredaktør Bjørgulv Braanen tar prognosen med en klype salt.

– Vi har høyere opplag, men økningen virker i drøyeste laget. Vi budsjetterer ikke med dette, sier Braanen til Journalisten.

Klassekampen har opplevd vekst i salget av aviser over mange år (se graf nedenfor). I fjor endte opplaget på 19.025 eksemplarer, opp 7,8 prosent fra 17.648 i 2013.

Les eget intervju med Bjørgulv Braanen her.

Nationen øker også

Nationen er den andre store pressestøttevinneren blant Medietilsynets beregninger for aviser med mer enn tre millioner kroner i støtte. «Distriktenes næringsavis» ligger an til å få økt tilskuddet med 3,6 millioner kroner til 25,6 millioner kroner i år. Det gir en vekst tilsvarende 16,6 prosent.

Avisens sjefredaktør Mads Yngve Storvik skriver i en tekstmelding til Journalisten at han har samme holdning til tallet fra Medietilsynet som Braanen. I fjor fikk Nationen brått kuttet støtten med 17 prosent fra året før. Det var en reduksjon av et omfang som avisens selv ikke ventet.

– Vi fikk oss en stor overraskelse i oktober i fjor. Derfor venter jeg til oktober med å konkludere, skriver Storvik.

Les: – Farlig for avisa

I motsatt ende av oversikten fra Medietilsynet er utslagene mindre. Bergensavisen (BA) får trolig barbert tilskuddet med 1,3 prosent, tilsvarende 380.000 kroner. Itromsø ligger an til en marginal nedgang på 51.000 kroner, tilsvarende 0,6 prosent.

På pluss-siden ligger også aviser som Demokraten, Porsgrunns Dagblad, Dagen og Fiskeribladet Fiskaren. Avisene ligger an til en økning i pressestøtten på mellom 1,2 prosent for sistnevnte og 7,8 prosent for førstnevnte.

AvisPressestøtte 2014Prognose 2015Økning i kronerØkning i prosent
Klassekampen32.851.59938.903.1596.051.56118,4
Nationen21.954.42825.607.4243.652.99616,7
Demokraten3.304.9953.563.164258.1697,8
Porsgrunns Dagblad4.209.2034.469.312290.1096,2
Dagen18.805.12519.684.962879.8374,7
Vårt Land44.038.83745.726.8211.642.9843,7
Dagsavisen42.935.29744.342.6911.407.3943,3
Fiskeribladet Fiskaren7.357.5607.442.95485.3941,2
Itromsø8.631.3688.580.498-50.870-0,6
Bergensavisen29.556.27029.179.112-377.158-1,3

De to største mottagerne, Mentor Medier-eide Vårt Land og Dagsavisen, øker med henholdsvis 3,7 og 3,3 prosent. Avisene ligger dermed an til å motta henholdsvis 45,7 og 44,3 millioner kroner. Det betyr at avisene tjener godt – trolig rundt ti millioner kroner samlet i år – på at regjeringen droppet forslaget om å innføre et støttetak på 40 millioner kroner.

Les også: Regjeringen venter med støttetak

Advarer

Prognosene som er beregnet av tilsynet bygger blant annet på at totalrammen for det såkalte produksjonstilskuddet blir på 308 millioner kroner, opplysninger fra søknadene om tilskudd og godkjent opplag og antall utgivelser i 2014.

Det er også en rekke andre faktorer som ligger til grunn, og som kan bli endret slik at de endelige tilskuddene kan avvike fra beregningene. Direktør Tor Erik Engebretsen for tilskudd, økonomi og marked i Medietilsynet gir derfor Braanen rett i at tallene bør tas med en klype salt.

– Det er fornuftig av ham. Vi advarer mot å stole blindt på tallene. Det er mye usikkerhet fordi det er mange parametre som ikke er fastsatt ennå. Og det er vanskelig å lage gode prognoser fordi det er mange forutsetninger som ligger til grunn. Her er det ikke noe skjønn, men et komplisert regelverk som er omsatt til formler, sier Engebretsen til Journalisten.

Når det gjelder Klassekampens økning forklarer Engebretsen den med en relativt større økning i opplaget sammenlignet med andre aviser.

Prognosene må heller ikke ses som endelige før tildelingen skjer i høst. Ifølge Engebretsen skjer det endringer hele tiden etterhvert som tilsynet mottar ny informasjon.

– Det som er helt sikkert er at de ikke får den samme summen som står oppgitt i prognosene.

Etterspurt

Det er kulturminister Thorhild Widvey som har bedt Medietilsynet om å begynne å lage prognoser på bakgrunn av ønske fra bransjen om å gi pressestøttemottagerne mer forutsigbare driftsrammer.

«Det er viktig å avveie hensynet til tilskuddsmottakernes informasjonsbehov mot usikkerheten i prognosene. Generelt vil det knytte seg større usikkerhet til en prognose jo tidligere den utarbeides,» svarte Widvey på et skriftlig spørsmål fra Stortinget i fjor.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Landslaget for lokalaviser (LLA) støtter ordningen.

PS! Rogalands Avis mottok i fjor 11,9 millioner kroner i støtte. Den har Journalisten ikke sett anslag for. Medietilsynet opplyser at det er gjort vesentlige endringer i prognosen etter at den ble utarbeidet.

Les også: Klassekampen gjør seg klar til å trykke på digitalknappen

Powered by Labrador CMS