Gryende motstand mot økt kontingent i Journalistlaget

Landsstyret i Norsk Journalistlag (NJ) vedtok onsdag å heve det såkalte gulvet og taket for kontingenten med henholdsvis 3,87 og 3,78 prosent.

Det betyr at de som tjener mindre enn 221.250 kroner neste år må betale 3.540 kroner i årlig kontingent. Det er en økning på 132 kroner. Medlemmer som tjener mer enn 474.000 må betale 7.584 kroner neste år, noe som er en økning på 276 kroner.

Les også: Trekker avskjedigelsen av Barents Observers redaktør

Snittlønn

Medlemmer som har en årslønn som ligger mellom gulvet og taket betaler 1,6 prosent av årslønnen.

Det er landsmøtet som arrangeres annethvert år som har vedtatt kontingentpolitikken til NJ. Mellom årsmøtene justeres kontingenten i tråd med lønnsutviklingen i bransjen, som altså sist var på 3,9 prosent.

Journalistlaget har beregnet lønnsveksten fra 31. desember 2013 til samme dato i fjor til 19.874 kroner, som er en økning på 3,9 prosent. Det gjennomsnittlige NJ-medlemmet tjente 529.098 kroner ved utgangen av fjoråret.

Les også: Bodø-studentene: Mister en av våre beste lærere

Nærmer seg smertegrense

Flere av landsstyrets medlemmer tok onsdag til orde for at kontingentnivået i foreningen begynner å nærme en smertegrense. Landsstyret sendte derfor signaler om at kontingentpolitikken skal gjennomgås før neste landsmøte i 2017.

– En maksimal kontingent på 7.584 kroner. Det er ganske mye det. Dette er vi nødt til å se nærmere på, sa landsstyremedlem Håkon Okkenhaug, til daglig journalist i Trønder-Avisa.

Han fikk støtte fra Finn Våga, som også sitter i NJs arbeidsutvalg.

– For en del mennesker som lurer på om de har jobb i fremtiden, er spørsmålet de vil stille om det virkelig er verdt pengene. Jeg støtter det å ta en grundig diskusjon om vi skal fryse økningen, sa Våga, som til daglig jobber i Stavanger Aftenblad.

Christer Pedersen, til daglig journalist i iTromsø, sa at nivået på kontingenten også potensielt truer medlemsrekrutteringen ute i mediebedriftene.

– Fra grasrota begynner det å bli trøblete med så dyr kontingent. Mange syns de ikke får nok igjen. Organisasjonsgraden er under angrep på grunn av vår egen kontingentpolitikk, sa Pedersen.

Tap-tap

NJ har fått redusert antallet ordinære medlemmer siden toppnivået i 2008 på 7.755 til 6.679 ved utgangen av fjoråret. Dette har imidlertid ikke hatt så stor effekt på foreningens økonomi som det kunne hatt, fordi det er hentet inn kontingentinntekter på å heve gulvet og taket.

Okkenhaug advarte under onsdagens møte om at det å fryse kontingenten kan stille større krav om kutt i fagforeningens aktiviteter.

– Vi må være klar over at kontingentfrys stiller andre krav til oss utover det vi gjør av endringer i organisajonen i dag.

NJs leder Thomas Spence fulgte opp:

– Da blir det tap-tap og større fokus på å kutte.

Våga støttet også dette synet, og sa at NJ må se på tilbudet fra foreningen dersom kontingenten skal fryses.

Ettersom det er landsmøtet som vedtar kontingentpolitikken, vil den tidligst kunne endres på neste møte om halvannet år.

Årskontingenten for studenter og pensjonister ble hevet med 12 kroner per gruppe til henholdsvis 444 og 504 kroner. Servicemedlemmer får økt sin månedlige kontingent med 3 kroner til 92 kroner.

Les også: Advarer mot å kutte flere melkekyr i Amedia