NRK brukte private nakenbilder til å advare mot nakenhet på Snapchat

Illustrasjonsbilde: Maurizio Pesce/Flickr.com

NRK brukte private nakenbilder til å advare mot nakenhet på Snapchat

Illustrerte nettsaken med ekte nakenbilder av ungdommer. Mener det var nødvendig og godt sladdet.

Flere jusseksperter er sterkt kritiske til at NRK onsdag publiserte en nettartikkel om deling av nakenbilder på Snapchat. Der får leserne vite at 

«[En ny undersøkelse] viser at svært unge både får og sender nakenbilder, eller intime snapper. – Ti prosent av de mellom 13 og 15 år sender sånne bilder, mens 32 prosent mottar bilder. I alderen 15 til 17 år er tallene enda høyere. Her har over 60 prosent mottatt intime bilder på snap»

Oppslaget er illustrert - både på nrk.no-fronten og i selve artikkelen - med fotomontasjer av en rekke slike nakenbilder av unge personer. Bildene er tilsynelatende innhentet som ekte Snapchat-bilder, og det fremstår ikke som om NRK har noen kontroll med hvem som er avbildet eller om de har samtykket til fotografering eller re-publisering.

Redaksjonssjef: Viktig å dokumentere

Ansvarlig redaksjonssjef Vegard Woll i NRK Trøndelag forsvarer bildebruken på epost, og fremhever at “Ansiktene til ungdommene på bildene er sladdet for å unngå identifisering og vi kan ikke se at det vil være mulig å finne ut hvem som er avbilda på de illustrasjonsbildene vi har lagt ut.

På generelt grunnlag tilføyer også NRK at “Vi mener det generelt er viktig å dokumentere det vi formidler i nyhetssakene våre ikke bare med tekst men også med foto. Det gjelder også denne nyhetssaken.”

Men flere juss- og IT-eksperter er sterkt kritiske til NRKs fremgangsmåte. 

– Forsterker problemet

– Jeg mener det er opplagt at NRK ikke skulle brukt disse bildene, og at de bidrar til at problemet forsterkes for dem som er rammet, sier Torgeir Waterhouse, som er direktør i IKT-Norge.

Han mener at flere av bildene fortsatt er identifiserbare, fordi pikselleringen er utilstrekkelig eller fraværende. – Flere av bildene viser klær, omgivelser, føflekker eller andre kroppslige kjennetegn som vil gjøre det mulig for familiemedlemmer og andre nærstående å gjenkjenne personen. Og også der hvor man har pikselert tatoveringer eller lignende, vil selve pikselleringen avsløre tatoveringens plassering og fungere identifiserende, påpeker Waterhouse. 

Noen bilder har også stedsnavn (som tekst i originalsnapen) liggende usladdet.

– Så lenge bildene nok kan brukes til identifikasjon, burde de ikke vært brukt. Og ved bruk burde det vært innhentet samtykke. Her kan NRK bidra til det vi kaller “re-victimisation”, altså at den avbildede blir offer på nytt pga noen andres re-publisering av bildene. NRK vet tilsynelatende ikke engang om det var den avbildede personen som delte bildet opprinnelig, eller om han/hun ble smugfilmet.

Redaksjonssjef Woll i NRK opplyser at bildemontasjen også ble brukt i april i år, og at det da ikke kom reaksjoner på illustrasjonen. Han sier at NRK ikke kjenner de avbildedes identitet, siden de jo er anonyme på Snapchat. Den siste artikkelen på NRK Trøndelags nettside havnet også høyt på NRK.nos hovedside 18. november.

NRK: Vurderte ikke alternativer

Journalisten har også spurt NRK Trøndelags redaksjonssjef Merete Verstad om bildebruken. Hun er Wolls overordnede, og forsvarer montasjen.

– Vi synes det er et viktig samfunnsproblem og vi er nødt til å vise virkeligheten for å fortelle historien. Vi mener det ikke er gjenkjennbart.

– Det er er vel åpenbart gjenkjennbart for dem som er avbildet?

– De har jo sjøl lagt det ut på et nettsted, da.

– Vet du hvem som har lagt ut bildene?

– Nei, det vet jeg jo ingenting om.

Vi spør om ikke disse bildene kan være delt med en venn eller venninne, og så spredd videre eller fanget opp av såkalte fellestjenester og distribuert videre til tusener uten at det var ungdommenes ønske eller hensikt, slik NRK Trøndelag selv omtalte i april.

– Det kan vel for en 13-åring fort oppfattes som litt ubekvemt eller sjokkartet?

– Jeg har egentlig ikke mer å si. Vi mener det er viktig å sette fokus på det og at vi har sladdet det nok.

Verstad sier redaksjonen ikke vurderte å bruke illustrasjonsbilder som ikke var hentet fra Snapchat.

Interessert i medienyheter? Følg journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

 

Spredning uten samtykke

Sara Eline Grønvold, daglig leder i Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk), deler Waterhouses kritikk av NRK.

– Dette er etter min oppfatning helt klart spredning av andres sensitive personopplysninger. Når NRK gjør dette uten noen form for samtykke fra den avbildede personen, er det overhodet ikke greit.
 
Advokat Jon Wessel-Aas kan ikke på stående fot kommentere NRKs sak, men sier til Journalisten via epost:
 
– På generelt grunnlag regnes avbildede personer som identifiserbare, så lenge noen vil kunne gjenkjenne dem. Når det gjelder publisering av bilder av personer i private omstendigheter, eller som på annen måte i konteksten røper noe om deres personlige forhold, er hovedregelen at det krever deres samtykke. I mangel av samtykke kan publiseringen bare forsvares dersom den har allmenn interesse i publiseringskonteksten. I den vurderingen vil blant annet graden av identifisering være et relevant moment.
 

Annonser