Denne artikkelen er over ni år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Terrorhandlingene i Paris fredag kveld førte naturlig nok til en omfattende mediedekning i Norge, gjennom hele helgen. Etter å ha fullført fredagskrimmen - med innlagte nyhetsvarsler da hendelsene i Paris ble kjent - kom NRK1 på banen med Kveldsnytt og påfølgende kontinuerlig direktesending. På sosiale medier ga noen uttrykk for at NRK var sent ute med ekstrasending.
TV 2 og TV 2 Nyhetskanalen sendte også kontinuerlig, og befolkningen ble løpende oppdatert av de store nettmediene. Det ble en natt med massivt nyhetstrykk for mange sjokkerte nordmenn, som forståelig nok fikk gjenoppfrisket traumene fra 22. juli 2011.
Både Aftenposten og Dagbladet rakk å gjøre om førstesidene på sine papirutgaver lørdag, for å få med de dramatiske hendelsene i Paris kvelden før. Aftenposten beskjedent nederst i venstre hjørne, mens Dagbladet kjørte hovedoppslag på terroren.
Endret ikke papirutgaven
VG valgte derimot å la sin papirutgave komme ut uten et ord om terroren i den franske hovedstaden, der det tidlig var klart at et betydelig antall mennesker var skutt og drept av terroristene. På sosiale medier var enkelte raskt ute og sammenliknet VGs valg med Dagbladets famøse førsteside 10. november 1989, dagen etter at Berlin-muren falt. Oppfordringen fra barnepsykolog Magne Raundalen, “La barna banne”, lyste mot aviskjøperne.
Hovedbudskapet på VGs førsteside lørdag var “Bli med på innsiden av Ku Klux Klan”. En direkte sammenlikning med den berømte Dagblad-fronten fra 1989 er ikke rettferdig, ettersom medievirkeligheten er en annen i 2015. På Facebook og Twitter ble VG rost for å være raskt ute med en solid dekning på nettplattformene, etter hvert som terrorhandlingene i Paris ble kjent.
Men VGs ferske nyhetsredaktør Gard Steiro er likevel ikke særlig fornøyd med det produktet som sto i avisstativene lørdag.
– Jeg opplevde det som lite tilfredsstillende. Vi burde hatt en henvisning. Men det handler mest om at avisen så snål ut i stativene. En eventuell artikkel om Paris-terroren i lørdagsutgaven hadde nesten bare hatt symbolsk verdi. Innholdet ville vært utdatert før trykkpressen stoppet. Når dramatiske og uoversiktlige situasjoner oppstår så tett på deadline, fungerer cellulose dårlig som formidlingskanal.
Ifølge Steiro gikk VGs papirutgave i trykken klokka 23.15 fredag kveld, det vil si en times tid etter at de første nyhetsmeldingene om Paris-terroren gikk ut her hjemme. Det var aldri aktuelt for VG å kjøre ekstrautgave av papirutgaven for å få med den dramatiske situasjonen i den franske hovedstaden.
– I VG har vi noe større tro på internett enn ekstrautgaver på papir når dramaet pågår. Vi brukte alle ressurser på å gi våre lesere en best mulig dekning på pc, mobil og tv. Responsen tyder på at vi klarte det. Meg bekjent var lørdag en av de beste trafikkdagene i VGs historie.
Steiro hadde søndag kveld ikke noen eksakt oversikt over hvor mange VG-medarbeidere som deltok i Paris-dekningen gjennom helgen. Noen ble kalt inn, andre meldte seg frivillig.
– Når tragedier som denne inntreffer, ønsker VG-ansatte å jobbe. Slik er kulturen vår. Temaet i Paris bestod av ansatte som tilfeldigvis var på ferie i byen, og reportere som var på jobb andre steder i Europa. I tillegg sendte vi noen fra Oslo, sier nyhetsredaktøren.
De etiske vurderingene som ble gjort av nyhetsredaksjonene i helgen var krevende, både å vurdere ubekreftet informasjon da hendelsene var helt ferske og arbeidet med å oppsummere og sette ugjerningene i perspektiv.
Aftenpostens nyhetsredaktør Håkon Borud valgte søndag kveld å be om publikums syn på de redaksjonelle valgene Aftenposten og VG gjorde da førstesidene til søndagens papirutgaver ble laget. VG valgte å designe en bildecollage i tre striper, dekket av det franske flaggets farger. Aftenpostens løsning var å gjengi et av de mest dramatiske bildene fra utsiden av konsertlokalet Bataclan, der 89 mennesker ble myrdet av terroristene.
Bildet var hentet fra den dramatiske videoen en journalist i Le Monde tok opp fra en nabobygning.
Aftenpostens nyhetsredaktør Håkon Borud etterlyste via Facebook tilbakemeldinger fra leserne på egen forside og på den løsningen konkurrenten VG valgte søndag.
Mange tok utfordringen og bidro til en faglig debatt i tråden til Boruds Facebook-innlegg. Enkelte, som tidligere Drammens Tidende-redaktør Geir Arne Bore, var noe skeptisk til å begynne å kåre de mest vellykkede førstesidene så tidlig etter tragedien i Paris. Om dette skriver Borud selv blant annet:
– Vi står nå i krevende etiske valg hver dag, faktisk hver time digitalt, og jeg må si at jeg ikke har noe problemer med å spørre våre lesere om råd. Og skal vi spørre om råd, er det jo ikke helt dumt å vise frem alternativer til våre valg.
Hva synes du om norske mediers dekning av terroren i Paris? Skriv gjerne innlegg i vårt kommentarfelt
