Det er noe eget ved en konsernsjef som bruker medienes spalter til å «krangle» med tillitsvalgte i spaltene, mener kommentatoren. Foto: Martin Huseby Jensen

Hva feiler det Are Stokstad?

KOMMENTAR: Vi kan si masse dumt, du verden så mye dumt vi kan si. La Stokstad igjen empatien i skrivebordsskuffen?

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Å tro at norske og internasjonale medieselskap ikke må kutte kostnader, er i beste fall naivt. Visst skulle det vært annerledes, men de fleste av oss la vel igjen solbrillene med rosa glass etter sensommeren 2008.

Siden har norske medieledere oppført seg som om de var en del av Rema 1000s kuttisme-kampanje fra tusenårsskiftet. Dessverre. Men noen synes flinkere enn andre. Som konsernsjef Are Stokstad. Selvsagt er det nok ikke slik at konsernsjefen, som har nesten dobbelt så høy lønn (inkludert goder og pensjoner) som sin forgjenger, egentlig vil være gallionsfiguren for norsk mediebransjes mest omfattende kutt. Det er i hvert fall lov å håpe.

Slik det framstår nå er
han i beste fall en flåsete

Likevel hadde nok Are Stokstad hatt nytte av å gå mediehåndteringskurs hos et eller annet pr-selskap. Noen som kan hjelpe ham med hvordan man ikke bør formulere seg. Slik det framstår nå er han i beste fall en flåsete og lite gjennomtenkt leder som står igjen ganske så alene. For om det var ensomt på toppen ved årsskiftet, ble det enda ensommere etter Stokstads besøk på Mediaforums mediedag i forrige uke.

– Vi skal kutte masse fremover. Du verden vi skal kutte! sier Stokstad og gjengis i Medier24, Kampanje og Dagens Næringsliv. Sistnevnte valgte å gjøre sitatet til tittel.

Er det temperamentet Stokstad her ikke klarer å holde i tømme? Dagen før utspillet rykker konserntillitsvalgt Eva Stenbro ut og sier at det «er ikke mulig å kutte mer nå uten å forringe produktene». Det er vel også jobben til en som skal ivareta de ansattes interesse. Bakteppet er DNs artikkel samme dag om at David Montgomery vurderer å kjøpe Amedia.

Når Stokstad formulerer seg på den måten han gjør fra podiet, tenker han da på de rundt 2.000 ansatte som arbeider i Amedia? Som han er sjefen til. Er det slik man lærer på lederkurs i Amedia?

Fredag kunne seerne av NRKs Norge Rundt være med en parkeringsvakt rundt i Bergen sentrum. Programleder var særlig interessert i når bøtene skulle skrives ut, hvor lav terskelen var og lignende. Hver eneste gang parkeringsvakten skulle svare på spørsmål om å skrive ut bøter, brukte han det i dette tilfellet fine ordet «dessverre».

Det er ikke din jobb som
står i fare, er det vel?

Det burde kanskje Stokstad også ha lært seg. Dessverre er verden slik at vi må kutte kostnadene enda mer, selv om noen mener det ikke er mulig og samtidig beholde nødvendig kvalitet. Dessverre.

For det er en gang slik at det sitter ansatte landet rundt og leser dette utsagnet ditt, Stokstad, ansatte som står i fare for å miste jobben. Jobber du initierer kutt av. Det er ikke din jobb som står i fare, er det vel? I hvert fall ikke under dagens eierregime. 

Kanskje er det noen av de andre som sitter i konsernselskapet i Akersgata i Oslo? Så langt er ledelsen ifølge kilder redusert med 5 ansatte siden fusjonen. Fortsatt er det 36 mennesker i konsernledelsen. Det er litt over 12 prosent kutt. I mediehusene er vel kuttene over 20 prosent. Vi har forsøkt å få nøyaktige tall, men ifølge Stig Finslo blir det som å sammenligne epler og pærer. For ledergruppen i konsernet er redusert med 30 prosent. Samtidig er det skjedd strukturendringer som innebærer at avdelinger er flyttet inn sammen med konsernledelsen og nye satsinger etablert. Summen er at det er kommet til flere hoder enn det er kuttet.

I 2014 hadde morselskapet, som omfatter driften av konsernledelsen i Akersgata i Oslo - og ikke mediehusene, lønnskostnader på 93,2 millioner kroner. Det er en reduksjon på 3,5 millioner fra året før. Resultat før skatt i selskapet er et underskudd på 211 millioner kroner. Det er halvparten av det samlede underskuddet hele konsernet leverte ved samme tid.

Hvordan løser man dette? Jo, du tar ut overskuddet fra mediehusene for å finansiere underskuddet. I Drammens Tidende var det i 2014 29 millioner. I Romerikes Blad 31,5 millioner, Tønsbergs Blad bidro med 30,6 millioner, Moss Avis og Fredriksstad Blad med 22,9 millioner. Østlands-Posten 13,1 millioner. Oppland Arbeiderblad 10. Nordlys 9,7 millioner.

La oss se. Det var åtte av konsernets største mediehus som i 2014 leverte til sammen 146,8 millioner kroner i overskudd før skatt. Fortsatt er det en del tap det skal demmes opp for. Og ja, dette er ikke utbytte eller overføringer til konsernet. Men likevel gir det et greit bilde av hvor flott det er å være et profitabelt mediehus i et konsern.

Journalisten kjenner til at det vil komme kutt også i konsernet

Journalisten kjenner til at det vil komme kutt også i konsernet. Kanskje legges et trykkeri eller to til ned. Strukturendringer kommer man ikke utenom i et fallende papirmarked. Og det er klart at med en leder som angivelig forteller at noe av det smarteste han har gjort var å legge ned trykkeriet på Borgerskogen.

Dessverre må de ansatte i Amedia og i Schibsted belage seg på kraftige kutt. Vi får håpe at de nærmeste lederne klarer å formidle dette på en bedre måte enn Are Stokstad.

Powered by Labrador CMS